mamma prøver hele tiden å ta livet sitt, jeg klarer ikke dette mer

[åttifem-kmodell]

I et år no har mamma prøvd ulike metoder for å gjøre slutt på livet sitt, og har vært inn og ut av sykehus.hun får aldri nok hjelp og dette tar aldri slutt.kan noen fortelle meg hva hun kan gjøre for å snakke med den rette personen?hun trenger maks hjelp,mn når hun kommer inn på sykehus øker de bare på tabletter og så har de hun der t observasjon.det e ingen opplegg og etter noen dager kommer hun hjem igjen og gjør det samme om igjen.jeg trenger hjelp, og håper virkelig noen kan hjelpe meg. dn siste tiden har jg fått meg en knekk og jeg behøver noen å snakke med. alt dette går utover livet mitt, jobb og samboer.har ingen krefter igjen. hvordan skal jeg gå fram?jeg er redd for å gå i fotsporene til min mor,så no er det krise. jeg sliter..trenger gode råd både ang min mor og meg selv,for dette kan ikke fortsette sånn som dette og jeg har bare en lang erfaring med at psykriatrien svikter på det viktigste. håper på svar fort, før alt er for seint.

jente 85

[hidi]

Vet det finnes spesialutdannet sykepleiere som kommer hjem til en. hadde kanskje vært noe for din mamma?

Aner ikke åssen tilbudet er der dere bor, men forhør deg! Klart det sliter på deg! Ta kontakt med din lege og forklar situasjonen, kanskje h*n kan hjelpe deg...

Ille at det skal være så vanskelig å få hjelp. Skjønner at det er enormt slitsomt for deg, men du må forsøke å distansere deg litt... Å se den man elsker har det vondt er tortur, derfor trenger du på en måte litt "avlastning".

Du er ikke din mor, du er din egen person og det må du tro på! Ikke tenk på at du kan bli som henne, det medfører bare økt stress for deg!

Lett for utenforstående å si, men det er sagt i beste mening...

For noe må gjøres!

klem

[Gjest Serafin]

Vet det finnes spesialutdannet sykepleiere som kommer hjem til en. hadde kanskje vært noe for din mamma?

Aner ikke åssen tilbudet er der dere bor, men forhør deg! Klart det sliter på deg! Ta kontakt med din lege og forklar situasjonen, kanskje h*n kan hjelpe deg...

Ille at det skal være så vanskelig å få hjelp. Skjønner at det er enormt slitsomt for deg, men du må forsøke å distansere deg litt... Å se den man elsker har det vondt er tortur, derfor trenger du på en måte litt "avlastning".

Du er ikke din mor, du er din egen person og det må du tro på! Ikke tenk på at du kan bli som henne, det medfører bare økt stress for deg!

Lett for utenforstående å si, men det er sagt i beste mening...

For noe må gjøres!

klem

Jeg kan bare si at du må ta kontakt med fastlegen din og få henvisning til psykiatrisk poliklinikk for deg selv.Du kan også snakke med legen din om hva du skal gjøre med din mor.

Jeg forstår at din mor er psyk, men du får ikke reddet henne. Du er bare hennes barn.

Jeg har også en psyk mor. Jeg var helt fortvilet for henne da jeg var ung. Men da jeg spurte etter hjelp til henne sa fagfolk at de kunne hjelpe meg, men jeg kunne ikke redde min mor.

Jeg forstår det nå. Jeg knakk helsa mi på å forsøke å redde henne. Det er det du er i ferd med å gjøre. Du kan ikke redde ett menneske som ikke vil eller ønsker å bli reddet.

I dag angrer jeg veldig på at jeg brukte kreftene min på min mor. Det knakk psyken min.

Budskapet mitt er:

Du må skjerme deg.

Du har ansvar for deg selv og ditt liv. Det er mer enn nok. Din mor har ansvar for sitt liv. Slik er det bare.

Livet er slik. Redd deg selv!

Jeg har barn på din alder. Barna mine kan ikke redde meg hvis jeg absolutt vil dø. Det er mitt ansvar.

[sammfunnskritiker]

Til jente85

Du skal ikke følge i mammas fotspor. Du kan bestemme selv, helt av fri vilje hvem du skal være og hvordan DU skal ha det.

Selv om mye er tilfeldig i livet, så kan vi bestemme mye selv!

Tilfeldigheter er en god ting. Tenk hvor mye som er helt tilfeldig!

Tror du mange hadde gjettet Mette Marit og Håkon?

Det er mye i verden som IKKE er bestemt på forhånd. Du bestemmer det.

Nå vet jeg ikkke hvilken utfordringer du og din mor har. MEn for din del, om det er omfattende behov for hjelp; Krev din rett til en individuell plan gjennom kommunen/sykehuset/oppfølgingsenhet.

Der kan du medvirke og si noe om hvor veien skal gå. Dine valg. Ditt liv. BE legen din, psykologen eller hvem som hels i hjelpeapparatet til å finne "riktig" person og innstans for deg.

Lykke til! Livet er en gave, og leves bare en gang.