Ønsker flere venner

[Gjest Please et godt råd]

Er en familie med barn som er tilflyttere til stedet vi bor på. Synes det er vanskelig å bli så godt kjent med noen at man blir venner.

Nå er jeg villig til å gjøre en innsats. Men hvordan gjør man det? Kjenner det blir litt vond sirkel, tenker at det må være noe galt med oss siden vi ikke har så mange venner, og det er jo ikke akkurat en god følelse når man skal vinne nye.

Har du noen gode råd hvordan man skal gå frem?

Tror nesten vi må melde oss på noe hver for oss, eller sammen. For jeg synes ikke jeg kommer langt nok med de vi treffer gjennom naturlige aktiviteter som barnas.

Synes også at det ikke er så lett å komme i prat på slike ting. Virker som de andre kjenner hverandre bedre og derfor heller prater med hverandre.

Hvordan blir du kjent med folk og får venner?

[Gjest Noen råd fra meg]

Bli med i en forening, interessegruppe eller start på kurs i noe dere har interesse for. Gjerne hver for dere, da det er lettere å bli kjent når man ikke har med seg en man kjenner fra før (da er det tendens til å bli sittende sammen uten å ta så mye kontakt med andre) Dessuten er det bare sunt om dere får hver deres omgangskrets=flere venner totalt. Dere har kanskje også ulike hobbyer/interesser.

[Gjest Moråselill]

Flytting, skilsmisse, sykdom; det skal lite til for at ens liv blir snudd på hodet og man føler seg isolert. Og tro ikke at ’alle andre’ har et stort og lykkelig nettverk. På en annen side er det nok noe i det at det at å skille seg litt ut kan slå negativt ut. Krake søker make, særlig innvandrere merker det.

Ønsker man å bygge seg et nettverk må man prioritere; mange lette vennskap, eller noen få og dype - antar at dere har like lite tid som folk flest. Har du en hobby; kunne du tenke deg å synge i kor, visegruppe, vinklubb, båtklubb? Er du grei; kunne du tenke deg å gjøre for barna i nærsamfunnet; turngruppa, musikkorpset, skigruppa etc?

Er du sporty; vil du begynne med orientering, voksen håndball, etc.

Poenget er at det er i naturlige sammenhenger man finner noen å snakke med. Begynn i det små med en liten avtale om noe. Ta ikke en avvisning personlig, det er faktisk sant at noen folk har snaut nok tid til å gå i familiens fødselsdager.

Lykke til, og vit at du deler situasjon med flere !

[Gjest dina2]

Jeg har fått ei veldig god venninne i mammaen til ei mor i klassen til jentungen. Er det noe å tenke på? Vi gjør ting sammen med barna, svømming, bowling,bytur, kino også er vi jevnlig på besøk hos hverandre.

Ellers så får man venner gjennom jobb eller felles interesser.Evt naboer?

Men det kan ta tid også er det jo ikke alle man finner kjemien med.

[Gjest Please et godt råd]

Jeg har fått ei veldig god venninne i mammaen til ei mor i klassen til jentungen. Er det noe å tenke på? Vi gjør ting sammen med barna, svømming, bowling,bytur, kino også er vi jevnlig på besøk hos hverandre.

Ellers så får man venner gjennom jobb eller felles interesser.Evt naboer?

Men det kan ta tid også er det jo ikke alle man finner kjemien med.

Når det ikke har blitt noe med naboen de årene vi har bodd her så begynner jeg liksom å se litt bort fra det. Noen tror jeg har mer enn nok venner. En virker erkesær og ser bare rart på alle tror jeg. Men noen har barn og virker hyggelig nok, men det er ikke så ofte jeg treffer på de likevel.

Joda vi har vel noen gjennom jobben. Men ikke akkurat invitere hjem på middag...

Men ellers takk for tips.

[Gjest Please et godt råd]

Flytting, skilsmisse, sykdom; det skal lite til for at ens liv blir snudd på hodet og man føler seg isolert. Og tro ikke at ’alle andre’ har et stort og lykkelig nettverk. På en annen side er det nok noe i det at det at å skille seg litt ut kan slå negativt ut. Krake søker make, særlig innvandrere merker det.

Ønsker man å bygge seg et nettverk må man prioritere; mange lette vennskap, eller noen få og dype - antar at dere har like lite tid som folk flest. Har du en hobby; kunne du tenke deg å synge i kor, visegruppe, vinklubb, båtklubb? Er du grei; kunne du tenke deg å gjøre for barna i nærsamfunnet; turngruppa, musikkorpset, skigruppa etc?

Er du sporty; vil du begynne med orientering, voksen håndball, etc.

Poenget er at det er i naturlige sammenhenger man finner noen å snakke med. Begynn i det små med en liten avtale om noe. Ta ikke en avvisning personlig, det er faktisk sant at noen folk har snaut nok tid til å gå i familiens fødselsdager.

Lykke til, og vit at du deler situasjon med flere !

Tusen takk for ditt gode svar.

Neida, jeg tror nok det er mange i samme situasjon, men hvor er de?? Snart annonserer jeg tror jeg. Tror egentlig ikke at vi skiller oss noe veldig ut, bortsett fra at vi ikke kjenner så mange.

Må nok engasjere meg mer i barneaktiviter etc, og ikke bare tenke på om vi har tid, og om det er det jeg har lyst til etc.

Det med å begynne i det små, er nok et lurt tips.

Men det jeg savner aller mest er ordentlige venner, som besøker hverandre etc. Men mange her har familie, og bodd her all sin tid. Mens vi er tilflyttere, så det blir så klart noe helt annet.

[Gjest Please et godt råd]

Bli med i en forening, interessegruppe eller start på kurs i noe dere har interesse for. Gjerne hver for dere, da det er lettere å bli kjent når man ikke har med seg en man kjenner fra før (da er det tendens til å bli sittende sammen uten å ta så mye kontakt med andre) Dessuten er det bare sunt om dere får hver deres omgangskrets=flere venner totalt. Dere har kanskje også ulike hobbyer/interesser.

Joda, noe har vi allerede meldt oss på. Men det skal litt til å bli kjent på relativt kortvarige kurs tror jeg. Men får finne en bra forening eller noe å være med på.

[Gjest råda]

Jeg føler det på samme måte som deg.Vi er en familie med små barn.

Før var jeg sammen med en mann som hadde veldig mange venner.Da ble det naturlig at også jeg hadde de som venner.

Etter at det ble slutt gle jeg fra disse vennene.

Min mann er ikke den type som har så mange venner, og helle ikke jeg.

Jeg har hatt mange tidligere, men av forskjellige årsaker, er de blitt borte.

Jeg går hjemme med små barn og savnet blir da enda større, siden jeg egentlig er en såpass sosoial person,og veldig selskapssyk.

Men hvordan får man disse vennene.?

Tror det blir vanskeligere jo eldre man blir.

Tenker tilbake på da jeg gikk på skole,hvor enkelt det da var.Da hadde vi noe til felles,nemlig skolegang.

Tror også det er lettere å få venner når ,man er i jobb, har også noe til felles.

Det at man har små unger er vel ikke nok til at man automatsik skal bli venner, må også ha kjemi, og andre ting til felles.

Jeg kjenner utrolig mange i nærområdet hvor jeg bor, men det blir bare overfladisk kontakt og prat.

jeg er ikke flink til å ta initiativet til å f.eks finne på noe, eller, evnt.invitere noen hjem.

Så jeg avventer vel at andre skal ta initiativ,det ev feilen kanskje.

Så du er ikke alene om å ha det sånn.

Jeg skal snart begynne i jobb og kommer til å være veldig åpen for nye kontakter.

Håper det går bra med deg også, det som er viktig er iallefall å ta godt vare på de vennene man har, hvis de viser seg å være gode venner.

Og gode venner vokser ikke på trær.