Deprimert

[Gjest anonym i dette øyeblikk]

Føler at alt er bare negativt.Jer gråter stort sett hele tiden når jeg er alene.

Ting har skjedd.Jeg har igjen gått hele oktober og gledet meg til samboerskap med kjæresten min,men dum som jeg var,dro jeg ut sammens med noen venner på fest lørdag kveld i stedet for å tilbringe kvelden med han.

Dette gjorde at han ombestemte seg,han ville ikke at jeg skulle si opp leilighet 1.nov pga at han ble usikker,igjen.

Jeg hadde jobbet kveld hele forrige uke,og egentlig skulle vi jo ha tilbringt den lørdagen sammen,siden vi ikke hadde sett hverandre på hele uken.Men jeg hadde så lyst å bli med dem...

Det at han ombestemte seg,gav meg et slag i ansiktet.For dette er ikke første gangen.Vi har snakket om samboerskap SÅ mange ganger,ja,gjennom hele dette året.Men alltid har jeg gjort sånne teite ting,og ødelagt med barnslig oppførsel som har gjort at han har ombestemt seg,igjen og igjen.

Jeg er så sliten av alle disse nedturene,falske forhåpningene og skuffelsene.Enda jeg vet at mye sikkert er mest min feil.Hvorfor må jeg ødelegge noe jeg har så lyst til hver gang?

Nå sitter jeg her atter en gang.Nedstemt,trist,kald og skuffet.Og jeg mistenker at følelsene mine for han er blitt borte?Tror egentlig ikke det,er ikke helt sikker...

Bare for å få frem poenget;forrige mnd sa han,på èn dag,joda vi skal flytte sammen,nei er usikker enda,jo nå har jeg tenkt og jeg vil ta den sjansen....men sent på kvelden igjen ombestemte han seg,igjen....han ville ikke likevell.

Uansett hva jeg gjør,om jeg ringer han i påvirka tilstand og er sint på han fordi vi er uvennner,uansett hvor fatal jeg kan være på enkelte områder,fortjener jeg at han leker sånn med følelsene mine?

Ikke har jeg bil,drar på jobb til 7 hver morgen,det er kaldt og glatt.Derfor sitter jeg om kveldene og gråter.Hver kveld når han er ute om kvelden,kjører på trening og besøker venner,sitter jeg hjemme og kommer ingen vei...Derfor sitter jeg om kvelden og gråter.

Fordi jeg leier en leilighet fra 1800-taller som det er isende kald,koster 5000 i mnd,derfor gråter jeg.

Fordi den er så kald noen ganger,at strømmregninga kommer seg på over 3000 og gutten min på 5 fryser.Derfor gråter jeg.

Fordi husverten nekter å sette inn vedovn og ytterdøren min er utett og de ikke gidder og gjøre noe med det,derfor gråter jeg.

Og nå gråter jeg fordi jeg fryser og kjæresten min ikke engang tilbyr seg å kjøre meg på butikk så jeg får handla inn til helga nå mens gutten er hos mormor på overnatting...

Likevell sitter jeg her som et nek og tørr ikke spørre han om det engang....

Hørt noe så dumt?

Er så lei av å ha det sånn...her om kvelden var jeg på tur ut i -9 C.....Det var helt greit om jeg frøs ihjel...

Vil ikke ha det sånn,senest i dusjen i dag tenkte jeg på om jeg skull kontakt psykolog.Men kvier meg sånn,enn om noen finner utav det?Jobben....venner....famili

en?

Føler meg veldig sårbar for tiden også,tåler ingenting...

Jeg orker ikke å ha det sånn.Men får ikke til å gjøre noe med det...Jeg er glad i kjæresten min,men er han verdt det? Klarer jeg meg alene? Vil jeg klare å finne en billigere leilighet slik at jeg får råd til bil?

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå...

[Gjest Det finnes kjelp]

Hans usikkerhet i forhold til å flytte sammen er nok ikke din feil. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med psykolog. Ikke tenk på hva andre måtte mene om dette. Bra at du selv kom inn på denne tanken at du trenger psykologhjelp. Bestill time hos lege snarest, forklar situasjonen din, og be om henvisning til psykolog.

Du kan også undersøke med kommunen om du kan få kommunal bolig. (Det er eget søknadskjema for dette). Ta i hvertfall kontakt med helse og velferd (det finner du nå under NAV, da de har endret navn på offentlige tjenester som trygdekontor, helse og velferd(tidligere sosialkontoret, for en tid tilbake) Det kan hende at du også har rett til å få bostøtte, om du har høye boutgifter i forhold til inntekt. Det skader ikke å høre etter om dette (dette er også under NAV). Håper det ordner seg for deg.

[thinkerbell]

du må kontakte din primærlege for evt å bli henvist videre til en behandler.

det jeg skulle ønske var at du stablet livet ditt mer sammen og fikk orden på din situasjon, for din egen del, før du evt.flyttet sammen med noen.

[Gjest anonym i dette øyeblikk]

Hans usikkerhet i forhold til å flytte sammen er nok ikke din feil. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med psykolog. Ikke tenk på hva andre måtte mene om dette. Bra at du selv kom inn på denne tanken at du trenger psykologhjelp. Bestill time hos lege snarest, forklar situasjonen din, og be om henvisning til psykolog.

Du kan også undersøke med kommunen om du kan få kommunal bolig. (Det er eget søknadskjema for dette). Ta i hvertfall kontakt med helse og velferd (det finner du nå under NAV, da de har endret navn på offentlige tjenester som trygdekontor, helse og velferd(tidligere sosialkontoret, for en tid tilbake) Det kan hende at du også har rett til å få bostøtte, om du har høye boutgifter i forhold til inntekt. Det skader ikke å høre etter om dette (dette er også under NAV). Håper det ordner seg for deg.

Det er nok det beste,å kontakte en psykolog.Men er jeg nødt til å dra til fastlegen min for det?Eller kan jeg bare ringe direkte til en lokal psykolg å be om time?

Er litt bedre igjen i dag,men det skal ikke så mye til...bare den minste ting får meg "der nede".

Fik snakket endel med kjæresten min i går,men jeg merker at jeg fortsatt er veldig sint og utrygg på han.Mener han det denne gangen da?Hvis jeg ikke gjør noe som han blir usikker av og ombestemmer seg av?

Er han virkelig verdt det,at jeg skal gå og tenke sånn,lure på hvordan ting blir og når?

Han sa han kom til å bli glad og stolt hvis jeg snakket med psykolog,mener han sjøl ikke er objektiv nok...stemmer sikkert..

Må ta kontakt over helgen.I det minste for sønnen min sin del.Dette går ikke lenger,å være så langt ned.

Tenk at kjærligheten skal kunne ødelegge så mye,og samtidig være så vanskelig å være foruten....

[Gjest Det finnes hjelp]

Det er nok det beste,å kontakte en psykolog.Men er jeg nødt til å dra til fastlegen min for det?Eller kan jeg bare ringe direkte til en lokal psykolg å be om time?

Er litt bedre igjen i dag,men det skal ikke så mye til...bare den minste ting får meg "der nede".

Fik snakket endel med kjæresten min i går,men jeg merker at jeg fortsatt er veldig sint og utrygg på han.Mener han det denne gangen da?Hvis jeg ikke gjør noe som han blir usikker av og ombestemmer seg av?

Er han virkelig verdt det,at jeg skal gå og tenke sånn,lure på hvordan ting blir og når?

Han sa han kom til å bli glad og stolt hvis jeg snakket med psykolog,mener han sjøl ikke er objektiv nok...stemmer sikkert..

Må ta kontakt over helgen.I det minste for sønnen min sin del.Dette går ikke lenger,å være så langt ned.

Tenk at kjærligheten skal kunne ødelegge så mye,og samtidig være så vanskelig å være foruten....

Hei!

Du kan bestille time hos psykolog selv uten å gå gjennom fastlege, men dette er dyrere, da det da ikke går på egenandelskortet.

Hvis du ber fastlege om å henvise deg til behandling hos psykolog, vil det gå på egenandelskortet. I tillegg tror jeg du ville trenge medisin mot din depresjon, og dette skriver legen ut.

Fint at kjæresten din også ser at du trenger psykolog. Du nevnte at han sier en psykolog ser mer objektivt på det. Men det er mer det at en psykolog har _kompetanse_ til å hjelpe deg til å hjelpe deg selv. Din kjæreste skulle sikkert ønske at han kunne hjelpe deg, men kommer til kort.

Jeg tror kjærligheten kjennes vanskelig for deg grunnet at du er deprimert. Det er vanskelig å kjenne glede i en slik situasjon. Jeg har vært der selv.

Når du får det bedre, vil dere få det bedre sammen også. Det er nok også tungt for din kjæreste å se at du har det tungt.

Søk hjelp på legevakten om du får det svært tøft før du har rukket å ta kontakt med fastlege.

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra meg.