Innleggelse etter selvmordsforsøk

[Gjest skal]

Hvordan tar man vare på et menneske med dyp, langvarig depresjon på sykehuset? Innlagt etter selvmordsforsøk. Mamma til to barn. Pleier det å gå bra siden? Hun har ikke gjort dette før. Sitter på andre kanten av landet og kan ikke gjøre noe, føler meg så hjelpeløs. Bare håper at hun blir godt tatt vare på, men aner ikke hvordan det fungerer.

Er så redd for å miste henne!!

[thinkerbell]

Den hjelpeløshets-følelsen du sitter med er forferdelig. Det eneste du egentlig kan gjøre er å "være der", selv om det er fysisk umulig så send henne en f.eks en sms, det er så fantastisk lite som skal til for for å føle at noen tenker på "deg". Oppmuntre henne til å ta i mot den hjelpen som blir tilbudt.

Jeg håper hun blir godt tatt hånd om.

[Gjest skal]

Den hjelpeløshets-følelsen du sitter med er forferdelig. Det eneste du egentlig kan gjøre er å "være der", selv om det er fysisk umulig så send henne en f.eks en sms, det er så fantastisk lite som skal til for for å føle at noen tenker på "deg". Oppmuntre henne til å ta i mot den hjelpen som blir tilbudt.

Jeg håper hun blir godt tatt hånd om.

Takk! Har sendt sms og kommer til å fortsette med det. Høres ut som om ut tar imot hjelp nå. Vet så lite om hva som skjer, når noen er innlagt, bare håper håper at hun blir tatt vare på.

[thinkerbell]

Takk! Har sendt sms og kommer til å fortsette med det. Høres ut som om ut tar imot hjelp nå. Vet så lite om hva som skjer, når noen er innlagt, bare håper håper at hun blir tatt vare på.

Jeg tror du er en svært god venn å ha i en slik situasjon skal. Det er de små tingene som er viktig, - en hyggelig sms kan varme i lang tid - da vet hun at hun er savnet og tenkt på.

Å sitte å se på at noen man virkelig er glad i sliter er helt forferdelig, men som sagt.. hun må desverre ordne opp i dette selv. Men gjør slik du har gjort nå.. minn henne på at noen er glad i henne.

trøsteklem til deg

[hidi]

Takk! Har sendt sms og kommer til å fortsette med det. Høres ut som om ut tar imot hjelp nå. Vet så lite om hva som skjer, når noen er innlagt, bare håper håper at hun blir tatt vare på.

Hva skal du egentlig gå igjennom?

Først har du det vanskelig og så dette?

Har du mulighet til å ta kontakt med noen som står henne nærme? Slik at de kan se litt etter henne! Blir hun sendt hjem til to barn uten hjelp?

[Gjest skal]

Jeg tror du er en svært god venn å ha i en slik situasjon skal. Det er de små tingene som er viktig, - en hyggelig sms kan varme i lang tid - da vet hun at hun er savnet og tenkt på.

Å sitte å se på at noen man virkelig er glad i sliter er helt forferdelig, men som sagt.. hun må desverre ordne opp i dette selv. Men gjør slik du har gjort nå.. minn henne på at noen er glad i henne.

trøsteklem til deg

Takk!

[Gjest skal]

Hva skal du egentlig gå igjennom?

Først har du det vanskelig og så dette?

Har du mulighet til å ta kontakt med noen som står henne nærme? Slik at de kan se litt etter henne! Blir hun sendt hjem til to barn uten hjelp?

De har en far heldigvis. Jeg håper virkelig ikke de sender henne hjem uten mer hjelp en det hun har hatt, for sin egen del. Kanskje hun endelig kan få bedre medisinhjelp nå! Det er de vel ganske bra på på sykehus? Har tatt så lang tid og legen har vært treig. Skulle få hjelp av psykiater til det, men ting tar tid. Så forjævlig at det skal måtte gå så lang.

[hidi]

De har en far heldigvis. Jeg håper virkelig ikke de sender henne hjem uten mer hjelp en det hun har hatt, for sin egen del. Kanskje hun endelig kan få bedre medisinhjelp nå! Det er de vel ganske bra på på sykehus? Har tatt så lang tid og legen har vært treig. Skulle få hjelp av psykiater til det, men ting tar tid. Så forjævlig at det skal måtte gå så lang.

Visste ikke at far var med i bildet, men det er jo trygt for ungene.

Jeg tror mor vil få god oppfølging, hvis ikke må far straks si i fra!

Dette er jo en ekstrem situasjon som krever behandling av psykiater i samarbeid med familien...

Du, skal, må bare være en god venn og det er du jo allrede!

[Gjest skal]

Visste ikke at far var med i bildet, men det er jo trygt for ungene.

Jeg tror mor vil få god oppfølging, hvis ikke må far straks si i fra!

Dette er jo en ekstrem situasjon som krever behandling av psykiater i samarbeid med familien...

Du, skal, må bare være en god venn og det er du jo allrede!

Takk! Skulle bare ønske jeg kunne - ordne det!! Vet jo at jeg ikke kan gjøre så mye.

[hidi]

Takk! Skulle bare ønske jeg kunne - ordne det!! Vet jo at jeg ikke kan gjøre så mye.

Det er ingenting du kan gjøre, annet enn å være en herlig venn/venninne!

Og det er jeg sikker på at du gjør glimrende, bare husk deg selv òg i alt dette, skal!

[Gjest skal]

Det er ingenting du kan gjøre, annet enn å være en herlig venn/venninne!

Og det er jeg sikker på at du gjør glimrende, bare husk deg selv òg i alt dette, skal!

Takk kjære du! det varmer å høre! Er vel det jeg gjør litt nå, tar vare på meg selv og. Må bære min smerte i dette på samme måte som hun må bære sin. Men er godt å få delt den på den måten det går.

[bibben]

Takk! Har sendt sms og kommer til å fortsette med det. Høres ut som om ut tar imot hjelp nå. Vet så lite om hva som skjer, når noen er innlagt, bare håper håper at hun blir tatt vare på.

Godt å høre at din venn klarer å ta imot hjelp, og blir tatt hånd om på profesjonelt vis. For den syke selv, samt for omgivelsene, er det avgjørende at dyp depresjon blir behandlet ordentlig. Diagnosen er svært alvorlig, og sykdommen kan ødelegge så enormt mye hvis vedkommende ikke får hjelp.

Jeg tenker som thinkerbell, at det er ubeskrivelig viktig å "være til stede" med hilsner, sms'r, telefoner og mailer. Når man er innlagt er det fort gjort å føle seg glemt av omverdenen...ja selv om man faktisk ikke er det.

Du skriver at du er usikker på hva som skjer når noen er innlagt. Hun blir helt sikkert tatt godt hånd om. Hun kommer til å ha en fast kontakt gjennom hele oppholdet, en som hun kan forholde seg til hvis det skulle være problemer i løpet av oppholdet, eller i forhold til pårørende.

Ofte er det et eget opplegg for pårørende (både voksne og barn), og at sykehuset kan hjelpe disse, som jo også er i en vanskelig situasjon.

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna er, men i noen fylker har de spesielle samtalegrupper for barn av psykisk syke. Det kan være svært viktig for barna å bli sett i den situasjonen de er i. Det å vokse opp med en syk forelder, kan sette sine spor på en alvorlig måte, og dessverre utvikler mange barn i en slik situasjon selv psykisk sykdom.

Ellers tenker jeg at det også er viktig å være tilstede når innleggelsen er over. Når hverdagen igjen er et faktum. Overgangen fra et ”trygt” sykehus, til det å komme hjem til sine forpliktelser, kan nok for mange oppleves som tøff.

Da er det også viktig å være en god støttespiller.

Jeg ønsker deg lykke til som venn på sidelinjen, og er sikker på at det du gjør har betydning for den syke.

[hidi]

Takk kjære du! det varmer å høre! Er vel det jeg gjør litt nå, tar vare på meg selv og. Må bære min smerte i dette på samme måte som hun må bære sin. Men er godt å få delt den på den måten det går.

Og det skal du fortsette med! Noe med det gamle ordspråket; en smerte delt er halvert, men en lykke delt er dobbelt!

[Gjest skal]

Godt å høre at din venn klarer å ta imot hjelp, og blir tatt hånd om på profesjonelt vis. For den syke selv, samt for omgivelsene, er det avgjørende at dyp depresjon blir behandlet ordentlig. Diagnosen er svært alvorlig, og sykdommen kan ødelegge så enormt mye hvis vedkommende ikke får hjelp.

Jeg tenker som thinkerbell, at det er ubeskrivelig viktig å "være til stede" med hilsner, sms'r, telefoner og mailer. Når man er innlagt er det fort gjort å føle seg glemt av omverdenen...ja selv om man faktisk ikke er det.

Du skriver at du er usikker på hva som skjer når noen er innlagt. Hun blir helt sikkert tatt godt hånd om. Hun kommer til å ha en fast kontakt gjennom hele oppholdet, en som hun kan forholde seg til hvis det skulle være problemer i løpet av oppholdet, eller i forhold til pårørende.

Ofte er det et eget opplegg for pårørende (både voksne og barn), og at sykehuset kan hjelpe disse, som jo også er i en vanskelig situasjon.

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna er, men i noen fylker har de spesielle samtalegrupper for barn av psykisk syke. Det kan være svært viktig for barna å bli sett i den situasjonen de er i. Det å vokse opp med en syk forelder, kan sette sine spor på en alvorlig måte, og dessverre utvikler mange barn i en slik situasjon selv psykisk sykdom.

Ellers tenker jeg at det også er viktig å være tilstede når innleggelsen er over. Når hverdagen igjen er et faktum. Overgangen fra et ”trygt” sykehus, til det å komme hjem til sine forpliktelser, kan nok for mange oppleves som tøff.

Da er det også viktig å være en god støttespiller.

Jeg ønsker deg lykke til som venn på sidelinjen, og er sikker på at det du gjør har betydning for den syke.

Takk bibben! Sendt mail..