Angst?

[mooi]

Gjennom livet har jeg opplevd,sett,hørt og blitt fortalt mye vondt. Alt dette har jeg taklet, men nå i det siste etter at det har kommet fram mye grums fra fortiden om familien min, har jeg ikke klart å fordøye ting. Jeg får anfall hvor jeg føler meg kvalm og uvel, hyperventilerer og skjelver. Er dette angst? Og hva kan jeg gjøre med det?Føler at jeg trenger noen å snakke med, men vet ikke helt hvor jeg skal gå.

Veldig takknemlig for svar.

[Sarah Elizabeth]

Hei!

Du ber om tips og det har jeg egentlig ikke, men ville bare si at jeg har det akkurat som deg. Har en psykisk syk mor som igjen hadde en manisk depressiv far og min mor har dyttet grusomme historier fra sin barndom inn i hodet på meg siden jeg først lærte å snakke. Bl.a. detaljerte beskrivelser av hennes fars mange selvmordsforsøk. Har også selv funnet min mor etter diverse overdoser. Jeg tålte dette "bra" gjennom oppveksten. Alle skrøt av hvor fantastisk sterk jeg var og min mor nærmest hjernevasket meg til å tro at jeg hadde det så utrolig godt i forhold til hvordan hun hadde hatt det. Nå forteller jeg dette til deg og det er heller ikke bra, men poenget mitt er at nå etter at jeg har nådd voksen alder, har jeg fått nok. Jeg takler rett og slett ikke all denne dritten fra fortiden mer og jeg har nøyaktig de samme symptomene som du beskriver. For min del tror jeg det er angst og det kan det nok hende at du har også. Oppsøk fastlegen din og få eventuelt en henvisning til psykolog/psykiater. Du må også ha noen å fortelle om alt det vonde til og det er det vi har profesjonelle folk til.

[mooi]

Hei!

Du ber om tips og det har jeg egentlig ikke, men ville bare si at jeg har det akkurat som deg. Har en psykisk syk mor som igjen hadde en manisk depressiv far og min mor har dyttet grusomme historier fra sin barndom inn i hodet på meg siden jeg først lærte å snakke. Bl.a. detaljerte beskrivelser av hennes fars mange selvmordsforsøk. Har også selv funnet min mor etter diverse overdoser. Jeg tålte dette "bra" gjennom oppveksten. Alle skrøt av hvor fantastisk sterk jeg var og min mor nærmest hjernevasket meg til å tro at jeg hadde det så utrolig godt i forhold til hvordan hun hadde hatt det. Nå forteller jeg dette til deg og det er heller ikke bra, men poenget mitt er at nå etter at jeg har nådd voksen alder, har jeg fått nok. Jeg takler rett og slett ikke all denne dritten fra fortiden mer og jeg har nøyaktig de samme symptomene som du beskriver. For min del tror jeg det er angst og det kan det nok hende at du har også. Oppsøk fastlegen din og få eventuelt en henvisning til psykolog/psykiater. Du må også ha noen å fortelle om alt det vonde til og det er det vi har profesjonelle folk til.

Hei Sarah Elisabeth

Takk for svaret ditt, det var som å lese om meg selv, selv om historien er annerledes.Jeg har også alltid taklet det bra gjennom oppveksten, men nå er det som det er stopp.

Jeg har kommet til at jeg må ha hjelp, men kvier meg litt for å gå til legen. Jeg må bare hoppe i det tenker jeg.

Takk skal du ha for at du deler, så føler jeg meg ikke så alene.