NHD: Selvmordsplaner - hva gjør en?

[Orio]

Jeg har hatt en skikkelig tøff uke, tenkt masse på selvmord. Det kom så langt at jeg hadde bestemt dato og klokkeslett, hadde planlagt i detalj hvordan det skulle foregå.

Det var helt pyton, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. (Heller ikke om jeg ville gjøre noe med det, men det er en annen sak.) Hva kunne jeg gjort når tankene ble helt overveldende? Hvor kunne jeg hendvendt meg? Hva slags hjelp kunne jeg fått?

Det er viktig for meg å få svar på dette, jeg har en følelse av at tankene vil melde seg igjen, og dagen nærmer seg stadig. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre når "tidspunktet" kommer, men det kan være greit å ha andre alternativer enn å ta livet av meg.

[Gjest Rosalind]

Legevakten.Du tar kontakt med legevakten der du bor. Gjør det. Dette er en akkutt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Best er det om en tar det opp med sin faste behandler og legger en strategi for hvordan slike situasjoner skal håndteres.

Nest best er det å ta det opp med fastlegen/psyk spl i kommunen om du har slik kontakt.

Legevakten er siste utvei. Det er brannslukking og fører sjelden til noe annet enn en forskyving av problemet.

Diverse krisetelefoner kan også benyttes.

[Orio]

Best er det om en tar det opp med sin faste behandler og legger en strategi for hvordan slike situasjoner skal håndteres.

Nest best er det å ta det opp med fastlegen/psyk spl i kommunen om du har slik kontakt.

Legevakten er siste utvei. Det er brannslukking og fører sjelden til noe annet enn en forskyving av problemet.

Diverse krisetelefoner kan også benyttes.

Takk for svar.

Jeg vet at det beste er å ta det opp med min faste behandler, og det skal jeg gjøre, men h*n har ferie nå.

Hva slags "brannslukning" er det legevakten kan tilby? Det er ingen optimal løsning, men det er ikke alltid man har noe valg. Det jeg er redd for er å kontakte legevakten og få beskjed om å "ta meg sammen" el. som gjør fortvilelsen enda større, og kanskje er med på å dytte meg utfor kanten.

[Orio]

Legevakten.Du tar kontakt med legevakten der du bor. Gjør det. Dette er en akkutt.

Det er ikke så akutt lenger, jeg har forløbig kommet meg gjennom den mest akutte fasen. Problemet mitt nå er at det å miste en knapp eller gå tom for melk, sånn som jeg har det nå, lett kan føre meg tilbake dit jeg var.

[Gjest Hei33]

Takk for svar.

Jeg vet at det beste er å ta det opp med min faste behandler, og det skal jeg gjøre, men h*n har ferie nå.

Hva slags "brannslukning" er det legevakten kan tilby? Det er ingen optimal løsning, men det er ikke alltid man har noe valg. Det jeg er redd for er å kontakte legevakten og få beskjed om å "ta meg sammen" el. som gjør fortvilelsen enda større, og kanskje er med på å dytte meg utfor kanten.

"Brannslukning" er vel bare å få en prat der og da, og kanskje en beroligende tablett e.l. slik at du kan komme deg over det der og da. Det ligger ingen fast løsning i det. Det må du få til med din faste behandler.

Men uansett er det DU som må hjelpe deg selv. Vil du ta livet ditt, er det ingen som kan stoppe deg, enn DEG SELV.

Lykke til! :-)

[Orio]

"Brannslukning" er vel bare å få en prat der og da, og kanskje en beroligende tablett e.l. slik at du kan komme deg over det der og da. Det ligger ingen fast løsning i det. Det må du få til med din faste behandler.

Men uansett er det DU som må hjelpe deg selv. Vil du ta livet ditt, er det ingen som kan stoppe deg, enn DEG SELV.

Lykke til! :-)

Vet godt at dette er noe jeg må ta opp med min behandler. Jeg har ikke klart det hittil (har heller ikke vært så ille etter jeg begynte hos h*n), men nå har h*n ferie, og jeg må komme meg gjennom tiden til neste time. Da kan det hende jeg trenger brannslukning. Har vært redd for at kontakt med legevakten ville føre til innleggelse, og det ønsker jeg ikke. Har også vært redd for ikke å møte noen forståelse, og dermed bli dyttet over kanten. Jeg er veldig i villrede.