SSRI- NHD

[Gjest Ikke akkurat nå.]

I fjor høst skrev jeg et innlegg til deg ang. mine PMS-plager og du anbefalte SSRI eller P-piller.

Vel,jeg begynte ikke med noen av delene.

Dels fordi at jeg synes det hørtes litt voldsomt ut med SSRI. Greide ikke helt å se meg selv så syk om du skjønner.

Jeg vil heller ikke legge på meg. Det er ikke verdt det.Og P-piller har jeg også blitt frarådet.Jeg er 40 år.

Nå har jeg gått over til å tro at det er høsten som gjør meg deprimert. PMS-plagene merket jeg mindre til i vår og sommerhalvåret. Mer merkbart igjen nå.

Men det er ikke bare det. Jeg har følt meg nedstemt over flere uker nå og jeg grubler mye over min egen livssituasjon.

Og jeg vet ikke om jeg behøver medisiner likevel eller om jeg behøver endringer i livet.

Ytre sett lever jeg et vellykket liv.Jeg har en bra jobb, en kjekk mann og 3 supre barn. Vi har god økonomi. Vi stort hus i et attraktivt strøk.To biler, Tre feriesteder, to båter, i det hele tatt.

Dette gjør meg ikke lykkelig.

Jeg har ikke vært med på å bestemme alle disse investeringene.

Ting foregår over hodet på meg og jeg lever med en dominerende mann og jeg synes vi er svært så forskjellig på hva vi synes er viktig her i livet.

Jeg synes han overaktiviserer feriene våre. Skal presse inn alt mulig på kortest mulig tid.

I hverdagen er han lite til stede. Han har to jobber. Han kommer hjem fra jobb nr.1 tidligst kl.18.00, men som oftest senere.

Når han er ferdig med middagen da, er rett i gang med jobb nr.2, som innebærer telefoner eller pc-bruk (Han driver eget firma i tillegg)

Vi har 2 tenåringer og et barnehagebarn og jeg jobber deltid og har ellers alt ansvar hjemme.

To av barna er friske og en har vært mye syk opp gjennom årene(immunsvikt) og dette har nok også tæret på forholdet.

Etter at jeg skrev noen innlegg om dette i fjor, bestemte jeg meg for å tenke postivt.

Jeg visste at jeg ikke greide å forandre noe som helst ved min manns dominerene væremåte og da hadde jeg to valg.

Prøve å fokusere på det som er postivt ved vårt forhold og bli fornøyd med det eller å skille lag.

Jeg greide å tenke mer positivt innimellom, men nå er jeg igjen nede i en bølgedal hvor jeg synes dagene bare går i samme duren og jeg går konstant med tårer som truer med å komme.

Jeg er igjen i skilsmissetanker, men greier ikke tenke den tanken helt ut heller.

Jeg føler meg på en måte fanget og jeg vet ikke om det er meg og min psyke som spiller meg et puss eller om ting i vårt forhold virkelig er så trist som jeg føler nå.

Jeg skulle ønske det var noen piller som ikke gir bivirkninger. Jeg kan ikke begynne med piller om det gir meg nedsatt sexlyst eller vektøkning.

[Er det bare meg...?]

Hei,

det høres ut som om du ikke har det så lett... Jeg har brukt antidepressiva og selv om det ikke var pga PMS, men fortrinnsvis mot sosialangst, så merket jeg en betydelig bedring i forhold til PMS-relaterte depresjoner - og jeg kan bli fryktelig deprimert når jeg er premenstruell. Det var derfor et veldig hyggelig bonus for meg.

Personlig merker jeg at PMS-depresjonene mine er tyngre jo mer sliten og/eller stresset jeg er fra før av. Derfor kan depresjonene bli verre om høsten og vinteren, for da har jeg generelt mindre å gå på. Men nå snakker jeg kun for meg selv, selvfølgelig.

Jeg skjønner godt at du ikke ønsker bivirkninger som økt vekt eller nedsatt sexlyst, men det er jo uansett snakk om at mange (de fleste?) IKKE får disse bivirkningene. Men jeg vet dessverre ikke hvilke SSRI som gir minst sjanse for slike birkninger... Selv har jeg brukt Zoloft og ikke merket noen bivirkninger i det hele tatt. Cipramil tålte jeg derimot ikke så veldig bra, derfor sluttet jeg på den. Men dette er jo ekstremt individuelt.

Uansett hva du velger så håper jeg du snart får det bedre!

[Er det bare meg...?]

Jeg ville bare legge til at det høres jo ikke ut som om det bare er PMS eller årstiden som gjør at du føler deg så deprimert... Har du snakket med mannen din om det som plager deg? Har du eventuelt vurdert (familie-) terapi? Jeg ønsker ikke å legge meg opp i noe jeg ikke har noe med, men det virker som om det i stor grad er livssituasjonen din som gjør at du føler deg så deprimert...

Vel, lykke til!!

[Gjest Ikke akkurat nå.]

Jeg ville bare legge til at det høres jo ikke ut som om det bare er PMS eller årstiden som gjør at du føler deg så deprimert... Har du snakket med mannen din om det som plager deg? Har du eventuelt vurdert (familie-) terapi? Jeg ønsker ikke å legge meg opp i noe jeg ikke har noe med, men det virker som om det i stor grad er livssituasjonen din som gjør at du føler deg så deprimert...

Vel, lykke til!!

Hei!

Takk for gode svar.

Det du skriver om zoloft høres bra ut. Jeg er villig til å prøve det.

Grunnen til at jeg tror det kan være årstiden som gjør meg så nedtrygt, er at jeg i året som har gått nå, lettere har greid å fokusere på det som er bra og sett forbi det andre jeg likevel ikke greier å gjøre noe med.

Jada, vi har pratet og vi førsøkt familieterapi. Et par timer i fjor høst og så ville han ikke mer.

Han er en mann som kan tråkke over lik for å for å få til det han vil og har lite respekt for folk som har mindre ståpåvilje enn han selv, eller som faktisk ser andre verdier her i livet.

Dette gjør meg sint.

Å prate er som oftest ikke noe lurt, for det ender i en krangel og derfor lever vi heller i hver vår verden.

Men andre ganger og det er speielt når vi er selskap eller noe så tenker jeg:- Gud, for en kjekk og pen mann jeg har:)

På hjemmebane ser jeg det ikke.

Ihvertfall ikke nå for tiden.

[Er det bare meg...?]

Hei!

Takk for gode svar.

Det du skriver om zoloft høres bra ut. Jeg er villig til å prøve det.

Grunnen til at jeg tror det kan være årstiden som gjør meg så nedtrygt, er at jeg i året som har gått nå, lettere har greid å fokusere på det som er bra og sett forbi det andre jeg likevel ikke greier å gjøre noe med.

Jada, vi har pratet og vi førsøkt familieterapi. Et par timer i fjor høst og så ville han ikke mer.

Han er en mann som kan tråkke over lik for å for å få til det han vil og har lite respekt for folk som har mindre ståpåvilje enn han selv, eller som faktisk ser andre verdier her i livet.

Dette gjør meg sint.

Å prate er som oftest ikke noe lurt, for det ender i en krangel og derfor lever vi heller i hver vår verden.

Men andre ganger og det er speielt når vi er selskap eller noe så tenker jeg:- Gud, for en kjekk og pen mann jeg har:)

På hjemmebane ser jeg det ikke.

Ihvertfall ikke nå for tiden.

Ja, høsten kan helt klart ha noe med depresjonen din å gjøre, men det hørtes allikevel ut for meg som om det var andre ting i bånn - og at årstiden bare forverrer din evne til å takle det, men ikke er den egentlige årsaken til at du er deppa.

Vanskelig når mannen din ikke er villig til å endre seg eller i det minste snakke om ting.

Det høres jo ut som om du fortsatt har gode følelser for ham.

Klem

[Gjest Ikke akkurat nå.]

Ja, høsten kan helt klart ha noe med depresjonen din å gjøre, men det hørtes allikevel ut for meg som om det var andre ting i bånn - og at årstiden bare forverrer din evne til å takle det, men ikke er den egentlige årsaken til at du er deppa.

Vanskelig når mannen din ikke er villig til å endre seg eller i det minste snakke om ting.

Det høres jo ut som om du fortsatt har gode følelser for ham.

Klem

Hat/elsk følelser er nok det riktige ordet.

[Er det bare meg...?]

Hat/elsk følelser er nok det riktige ordet.

Det høres tungt ut å ha det sånn.

Håper iallfall at du finner ut av ting!!

[Gjest Ikke akkurat nå.]

Det høres tungt ut å ha det sånn.

Håper iallfall at du finner ut av ting!!

Kansje det var bare søvn som skulle til. I dag sov jeg til klokka var 12.00 og jeg har ikke følt meg så opplagt på lange tider og plutselig blir jeg flau over at jeg syter slik, når det er så mange andre som virkelig sliter.

Må nok bare lære meg til at livet går litt opp og ned.

Nå skal vi ut å nyte sola.

[Er det bare meg...?]

Kansje det var bare søvn som skulle til. I dag sov jeg til klokka var 12.00 og jeg har ikke følt meg så opplagt på lange tider og plutselig blir jeg flau over at jeg syter slik, når det er så mange andre som virkelig sliter.

Må nok bare lære meg til at livet går litt opp og ned.

Nå skal vi ut å nyte sola.

Flau? Skjerpings! Du har da ingenting å være flau over. Det finnes alltid de som har det verre enn en selv. Sånn må du ikke tenke. Hvis det finnes et forum hvor det er lov å dele frustrasjonene sine med andre, så må det jo være her!

Men er selvfølgelig glad for at du føler deg bedre idag!

Følte forresten at jeg ble litt bombastisk ang. hva som var bakgrunnen for depresjonen din. Beklager hvis jeg ble litt belærende, var egentlig ikke meningen...

Ha en fin dag!

Klem

[Gjest Ikke akkurat nå.]

Flau? Skjerpings! Du har da ingenting å være flau over. Det finnes alltid de som har det verre enn en selv. Sånn må du ikke tenke. Hvis det finnes et forum hvor det er lov å dele frustrasjonene sine med andre, så må det jo være her!

Men er selvfølgelig glad for at du føler deg bedre idag!

Følte forresten at jeg ble litt bombastisk ang. hva som var bakgrunnen for depresjonen din. Beklager hvis jeg ble litt belærende, var egentlig ikke meningen...

Ha en fin dag!

Klem

Du var ikke bombastisk, når man ser på det jeg har skrevet her.

Og når det går dårlig mellom oss, så er det nettopp disse tingene jeg nevnte. Men i dag gidder jeg ikke å tenke på det:)

Det er bare jeg som kan gjøre noe med det og når jeg egentlig ikke vil skilles, tenkte jeg at jeg får finne på noe annet.

Medisiner eller ei, jeg vet ikke. Blir ikke klok på meg selv noen ganger.

[Er det bare meg...?]

Du var ikke bombastisk, når man ser på det jeg har skrevet her.

Og når det går dårlig mellom oss, så er det nettopp disse tingene jeg nevnte. Men i dag gidder jeg ikke å tenke på det:)

Det er bare jeg som kan gjøre noe med det og når jeg egentlig ikke vil skilles, tenkte jeg at jeg får finne på noe annet.

Medisiner eller ei, jeg vet ikke. Blir ikke klok på meg selv noen ganger.

Takk for at du sier det...

Det du forteller om høres jo ikke enkelt ut. Enhver kunne blitt nedstemt/deprimert av det.

Men uansett hva som bidrar til at du ikke har det bra, så håper jeg du finner ut av det!

Det er jo viktig at dere er to om lasset! At du ikke sliter med alt alene. Håper du med tiden får den støtten du trenger hos partneren din.

Klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette blir litt om SSRI og mest om noe annet.

Det er ingen regel at SSRI gir vektøkning. Kanskje kun 10 % som får dete.

Noen fler får seksuelle bivirkninger, først og fremst forsinket orgasme.

Det finnes alternativer. Jeg anbefaler Aurorix. Pass bare på at du får stor nom dose.

.....

Det er en fornuftig tanke at du ikke kan endre din mann.

Mitt spørsmål er om du kan fri deg noe ogi større grad velge set som er bra for deg innen parforholdet. Må dere gå i takt? Kan dere i moe større grad gjøre ting hver for dere?

[Gjest Ikke akkurat nå.]

Dette blir litt om SSRI og mest om noe annet.

Det er ingen regel at SSRI gir vektøkning. Kanskje kun 10 % som får dete.

Noen fler får seksuelle bivirkninger, først og fremst forsinket orgasme.

Det finnes alternativer. Jeg anbefaler Aurorix. Pass bare på at du får stor nom dose.

.....

Det er en fornuftig tanke at du ikke kan endre din mann.

Mitt spørsmål er om du kan fri deg noe ogi større grad velge set som er bra for deg innen parforholdet. Må dere gå i takt? Kan dere i moe større grad gjøre ting hver for dere?

"Dette blir litt om SSRI og mest om noe annet"

Ja beklager. Det hadde sikkert passet bedre på samliv.

" Jeg anbefaler Aurorix"

Denne gangen vil jeg ta deg på ordet.

Kan jeg få det hos fastlegen?

Vil legen gi meg det tror du uten alt for mange spørsmål,

eller må jeg regne med en masse spørsmål om hvorfor jeg mener at jeg bør ha det?

Det er vel nok og si at jeg føler at jeg har behov for det og at jeg har blitt anbefalt det?

"Mitt spørsmål er om du kan fri deg noe ogi større grad velge set som er bra for deg innen parforholdet. Må dere gå i takt? Kan dere i moe større grad gjøre ting hver for dere?"

Neida, vi må ikke gå i takt og det er nettopp det vi ikke gjør heller. Men nok om det.

Medisiner kan kanskje hjelpe meg til å forstå at det er slik det skal være.