My secret...gi meg tilbakemeldinger please!!

[Gjest keeper of my secret]

Håper noen kan svare meg veldig fort og kort her, om en bare for og si hei, sånn at jeg ikke går rundt døds nærvøs lenge for og lese eventuelle svar jeg får..

Jeg føler meg jo helt gal her, dette er flaut..

NHD.. håper du leser dette, og selv om du ikke føler at du kan svare meg så håper jeg du bare skriver at du SER meg. Jeg har blitt litt paranoid tror jeg, over og ikke få svar fra deg. Bruker litt tid på og grubble på dette, og det er ikke så bra..

Bare spørr spørsmål til meg hvis det er noe jeg ikke har forklart. Eller det er noe du trenger og vite for og gi meg bedre råd.

Det jeg vil skrive om nå er ekstremt flaut for meg, så bruker et annonymt nick, for jeg har delt endel her inne før. Og vil ikke at noen skal se ned på meg.

Dette er så flaut at det er tungt for meg og skrive om det her inne på et annonymt forum. Og vil ikke at noen andre her inne skal finne ut hvem andre aliaset mitt er heller.

Men jeg MÅ bare fortelle noen om dette. Og føler at jeg må få andres meninger, for dette er tungt og holde inne.

Har tenkt på hva jeg vil skrive her et par dager, så jeg håper jeg klarer og utrykke meg klart.

Det blir kanskje langt.

Hvis det er noen her som ikke vil lese om detaljerte sex situasjoner(meg som barn også) eller mener at det kanskje ikke er bra for dere så synes jeg ikke at dere skulle lese mere.

Jeg inbiller meg at enkelte kan bli kvalme over noe av det jeg skriver. Beklager.

For jeg skal prøve og skrive ALT sånn at om noen vil svare meg så har de et godt overblikk over hva jeg har gjort/opplevd. Uten og skli ut med alt for mange av mine egne meninger. JEG TRENGER DINE MENINGER OM DETTE. Så det blir kanskje litt mere brått forklart en det jeg hadde likt.

Det er ting jeg ikke vil nevne her som sikkert har sammenheng, men som jeg ikke tørr og nevne i frykt for at andre skal se ned på det andre nicket mitt. Håper det er nok.. eller at det ikke er for mye av unyttige ting.

1. Hoved spørsmålet mitt er:

Er jeg trans-seksuell, transvistitt eller bare forvirret? Noe annet?

2. HVOR KOMMER DETTE ØNSKET FRA? Er jeg forvirret på grunn av mangel på omgang med folk eller er jeg født i feil kropp?

3. HVIS JEG NÅ ER TRANSSEKSUELL/TRANSVISTITT - HVA DA?????

4. HVORDAN OG SKAL JEG FORTELLE BEHANDLER/FOLK OM DETTE???

Det blir brått forklart uten og skli ut(skal prøve, er ikke lett).

Jeg var annderledes, men jeg skjulte det eller tenkte ikke over det.

rundt*

*0-7 år?: I dusjen/badet med foreldre var jeg mye mere komfortabel rundt mamma sin kropp.

Husker godt at jeg smøg meg til og ta på meg min søsters rosa ball kjole, og at dette var noe jeg likte og ha på meg.

*3-7 år?: Ikke hele tiden, men jeg husker godt at jeg følte jeg MÅTTE velge og leke med gutte ting i stede for jente ting. Noe jeg ikke alltid ville.

Jeg ville leke med Barbie og My Little Pony og sånne ting. Og være sammen med jentene.. Men jeg kunne ikke.. jeg var jo gutt..faen.

De få gangene jeg fikk muligheten til og gjøre dette så var det virkelig lykke! Jeg turte ikke vise at DETTE VAR MORRO!!

Jeg måtte være gutt og ta det rolig, men inni meg var jeg overlykkelig over og "komme unna med det".

Jeg lekte med biler og "pistoler" også, det var også kjempe gøy.

Denne alderen er min første seksuelle erfaring. Meg og nabo jenta prøve og ha sex. Vi viste ikke hva det var da, men det var det det var?

Vi utforsket hverandre, byttet spytt og lå oppå hverandre.

Det var veldig spennende og "farlig" var redd for at noen skulle finne oss når vi holdt på.

Det skjedde rundt 3 til 6 ganger et sted.

Jeg har alltid vært/er sjalu på min søster.

*8-11: Minst 3 seksuelle forhold med gutter. (det var aldri no penetrering,men det er vel fortsatt sex?)

1. Fettern min - den personen jeg har hatt det mest intime forholdet med.

Familiene var sammlet om sommeren. Og vi smøg oss bort iblandt og sugde hverandre. Ingen av oss fikk noen gang utløsning.

Jeg var nok på-driveren til "forholdet" vårt, men han var med på det også.

Jeg må jo ha likt dette for og gjøre det med ham hver sommer over flere sommre?

På denne tiden så begynnte jeg og iblandt stjele undertøyet til min søster. Det var seksuelt men også noe jeg likte og gå med, det var komfortabelt.

Det var veldig sjeldent jeg fikk sjansen til og gå med det. Mest om natten at jeg tok det på meg etter at jeg hadde lagt meg for så og ta det av før jeg sovnet.

En sommer gjømte jeg med et par av mine søsters truser og ville bruke dem sammen med min fetter.

Dette var ikke han helt med på, og samme sommeren hadde jeg et mareritt som jeg husker til idag.

- Marerittet jeg hadde: var at jeg er i hagen i "sommer huset".

Det eneste jeg har på meg er en av mine søsters truser.

Så kommer min onkel ut på terrassen og ser meg. Han roper på de andre og alle kommer ut og ler av meg.

Etter dette marerittet så sluttet jeg og bruke jente klær. Jeg ble veldig lei. Og frustrert over hvem jeg er.

Det var tungt og få vite gjennom media og andre kommentarer at det ikke er acceptert at jeg som har en gutte kropp ikke kan gå med jente klær.

At om jeg gjør disse tingene så vil jeg bli ledd av. Det sitter igjen. Og gjør meg veldig frustrert. "Hvorfor er det så farlig at jeg går med kjole??" liksom..

Hver gang det ble/og blir snakket om transvestitter etc.. så ble jeg veldig vár.. det var jo dette jeg ville.. Livredd for at noen skulle finne ut hva jeg følte.

De andre 2 jeg hadde seksuelle erfaringer med på denne tiden var 2 gutte venner i nabolaget.

Beste vennene min blandt dem.

Det var ikke jeg som satte i gang et "forhold" med beste vennen min. Vi hadde alltid lekt sammen og det var litt rart, når vi utforsket hverandre.

Jeg var forelsket i jenter på skolen.

*12-18: Det roet seg ned, mye annet skjedde som jeg måtte håndtere som gjorde at jeg ikke fikk muligheten til og tenke/gjøre så mye rundt dette. Det var ikke tid til og tenke på hvem jeg var.

På denne tiden så fant jeg ut åssen man runket, og hadde min første utløsning. (sånn at dere skal forstå at jente klær ikke har vært eller er et "verktøy" for meg)

Gutter var ikke noe som tiltrakk meg, jeg tenkte/tenker ikke på dem på "den måten". Men jeg undret..

Hadde noen jente kjærester, og kysset dem, men gikk aldri lenger enn og kysse/føle.

Det var som sagt ikke stor mulighet for meg på denne tiden for og finne ut mere om hvem jeg er på denne tiden. Og det er ting jeg har forklart om her på forumet som gjør at jeg ikke kan fortelle så mye mere.. alt dette er jo veldig flaut også..

Jeg hadde ingen seksuelle forhold til noen på denne tiden. Det var bare kyssing med jenter. Og det husker jeg ikke åssen var. Det var jo noe jeg gjorde flere ganger og oppsøkte det, så må jo ha likt det. Eller var det kanskje bare det at jeg følte at jeg måtte gjøre dette? Jeg vet ikke helt.

jeg var forelsket i jenter på skolen fortsatt og tenkte ikke disse tankene om gutter.

*19 til idag :: Jeg vært mye alene, kuttet kontakt med alle venner.

Hvis det ikke sitter veldig dypt så har min "crossdressing" og ønske om og være jente ingenting med akuratt disse plagene mine og gjøre.. men kanskje?

Har depresjoner og angst så kommer meg ikke ut blandt folk til og få erfaringer.

I de siste årene har jeg virkelig begynt og tenke på min seksualitet her i min ensomhet.

Jeg mener at jeg ikke er homoseksuell. Jeg tiltrekkes ikke av gutte-sex. Jeg har aldri erfart hetro-sex men ønsker dette dypt.

Ting jeg ber om til gud idag er :

At jeg kan ta smerten til andre (rart??).

Jeg ber også om og bli en jente, og få fikset kroppen min.

Og at de nære meg skal være glade og friske.

Jeg foreslår også bytte med gud, at jeg vil gjøre alt "han" ber meg om om han kan gjøre meg om til en jente.

Dette er hver dag nå i det siste. Jeg har et dypt ønske om og være en jente.

2.MEN HVOR KOMMER DETTE ØNSKET FRA?

Dette er mitt andre hovedspørsmål.

Jeg har som sagt vært lenge alene. Er det en mangel på erfaring fra det virkelige liv som har gjort meg "forvirret"?

Er dette oppspinn i mitt hodet, at om jeg hadde levet et normalt liv og hatt erfaringer med jenter så hadde jeg ikke idag vært så trist fordi jeg ikke er en jente?

Noen veldig få ganger i de siste årene har jeg hatt mulighet til og ta på fult jente stæsj. Sminke, skjørt og topp,innlagt bh, barbert alt av hår, oppsatt hår.

Og jeg ser virkelig ut som en jente med alt dette.

Det har vært veldig komfortabelt og følt veldig godt og kunne få gjort dette.

Så har jeg hatt det på meg lenge, jeg har ikke alltid mastrubert med det på.. (men det har skjedd..)

Det har bare vært veldig komfortablet og kunne ta på meg alt dette og føle meg, om enn for en liten stund, som en jente.

Til hverdagen så har jeg store komplekser med kroppen min. Iblandt så kan jeg synes jeg ser ok ut som gutt. Men heletiden så vet jeg at jeg ser veldig stygg ut, at dette er ikke kroppen jeg vil ha. Men er jeg bare forvirret?

Jeg ser på porno over internet iblandt, åssen tenker vanlige gutter når de ser dette?

Min fantasi går alltid i rettningen av at jeg forestiller meg at jeg er jenta. Og jeg ønsker inderlig og være den jenta.

Så rett etter jeg kommer blir jeg ekstremt trist, og føler meg tomm.

For tiden så har jeg et veldig ønske om og sove med nattkjole, men jeg har ikke muligheten til det.

For tiden så bruker jeg kvinne undertøy hver dag - jeg er livredd for at noen skal finne det ut, hva om jeg kommer på sykehus??

Men når jeg har på meg disse tingene som jeg kan gjømme bak andre klær så føler jeg mere avslappet. Det "gjør godt"...

Jeg ønsker og bli passet på. Jeg liker ikke tanken på homse-sex idag. Men tanken på og ha sex med en mann som kvinne føles helt normalt ut, og tenner meg.

3. HVIS JEG NÅ ER TRANSSEKSUELL/TRANSVISTITT - HVA DA????? -

Hvis dette IKKE kommer av en forvirret sjel, at jeg VIRKELIG er transseksuell.

Hva faen skal jeg gjøre da. Åssen skal jeg kunne leve med dette?

Hvordan skal jeg kunne bli acceptert?

Hvordan skal jeg kunne vise meg blandt familie og få et liv uten trakkasering?

Jeg har endel mannlige trekk, og så klart sjegg etc... og hvor lenger tid som går jo mere mannlig kommer jeg til og bli, skrekk!!! Så alt dette haster, jeg MÅ finne ut av dette!

Akuratt nå er jeg rundt 55kilo og rundt 1.70 høy, så jeg er ikke en stor og tung mann.

Jeg har sett en del "dårlige" overganger fra mann til kvinne, og dette er noe jeg virkelig ikke ønsker..

Om jeg først skulle starte med hormoner og oppnå en kvinnekropp så vil jeg virkelig at det skal bli en fin kvinne kropp, jeg vil bli acceptert og være fin da. Jeg vil kunne gå på gata uten og bli ledd av. Må finne ut om jeg bare er forvirret eller om dette er fakta, at jeg må leve med dette ut livet. Og være fanget i en gutte kropp resten av livet og ønske så inderlig og være jente hele tiden vet jeg ikke om jeg kan leve med.

4. HVORDAN OG SKAL JEG FORTELLE BEHANDLER/FOLK OM DETTE???

Jeg har som sagt angst og depresjoner og etter lang tid alene har jeg ingen kontakt med folk lenger.

Jeg har ikke klart og fortelle behandlerene mine om hvordan jeg henger sammen på dette området, at dette er noe jeg bruker mye av tiden min på og tenke på.

Dette er så veldig flaut, åssen skal jeg klare og si dette til dem?

Hvordan kommer de til og reagere??? jeg er livredd...

Er dette noe jeg må fortelle dem? Sitter det dypt og alt har en sammenheng tror dere, eller er det en mulighet for det?

Men nå slutter jeg og skrive, jeg håper dere ikke ble for kvalme av meg.. beklager så meget.

Det er mye her jeg bare måtte få sagt, og kanskje ting jeg har glemt..

Jeg MÅTTE bare si/skrive dette ned til noen, det er så tungt og tenke på dette hele tiden og ikke kunne fortelle noen.. Det er så flaut og vær så snill og ikke le av meg.... er så trist

Men hver så snill og gi meg tilbake meldinger også, jeg vi så veldig gjerne vite hvordan dere tenker.. Alt dere tenker om dette, skriv det ned, det første som slår dere... ALT... please!!!!

Vil veldig gjerne høre historier om andre som har kommet ut av skapet også, om det dreier seg om homoseksuallitet eller en forkjærlighet for peanøtt smørr.

Takk...for at du leste dette.. håper jeg har forklart meg ok..

Tusen takk !! Håper jeg klarer og komme tilbake og lese svareene deres hvis jeg får noen...

*send innlegg*

*be en bønn*

Vannskelig og trykke på knappen....hva om jeg blir gjenkjent...huff...

[Gjest livet er ikke alltid like lett]

Jeg har ikke noe greie på tingene du skriver om.

Men du har gitt så mye av deg selv ved å være så ærlig så jeg vil bare gratulere deg med å ha tatt et så stort steg som det har vært for deg å skrive her inne.

Og bare så det er sakt, jeg gjennkjenner deg ikke, og jeg har vært her inne mange år.

Behandlere har taushetsplikt, de skal ikke kunne fortelle dine hemmeligheter videre, men de kan kanskje skjønne en sammenheng siden dette er noe du bærer så tungt på og har gjort i så mange år.

Men de skriver ned ting fra hvert besøk så dine hemmeligheter blir jo satt på papir mest trolig.

Uansett, det du opplever har mange opplevd før deg. Skjønner at du føler det forferdelig flaut og rart men det er ikke sånn for oss som er rundt deg. Kjære vene, se på verdenen i dag, det du forteller er da langt under mye av ting vi ser, opplever, leser om hver dag.

Synd jeg ikke kjenner deg, du er den slags person jeg føler jeg hadde hatt mye glede av å være en pratemur for, å hjelpe, og støtte.

Håper du får mange flotte og hjelpsomme svar på innlegget ditt.

Og jeg håper du en dag finner ut av ting, blir fri og lykkelig være seg ting går sånn eller slik.

[vanilje]

Hei

Nå har jeg lest hele innlegget ditt og jeg sitter igjen med tanken om at du ikke har det særlig bra...jeg synes ikke du trenger å være flau og det er ingen som kommer til å le av deg.

Jeg har ikke så veldig mange glupe svar å gi deg, men jeg synes du skal dele dette med behandleren din, det er jo dette som ligger i bunnen for plagene dine? Hva med å printe ut det du har skrevet her? Og la h*n lese det?

Og nei, du havner ikke på sykehus for å bruke kvinneundertøy.

Hilsen

[Gjest keeper of my secret]

Jeg har ikke noe greie på tingene du skriver om.

Men du har gitt så mye av deg selv ved å være så ærlig så jeg vil bare gratulere deg med å ha tatt et så stort steg som det har vært for deg å skrive her inne.

Og bare så det er sakt, jeg gjennkjenner deg ikke, og jeg har vært her inne mange år.

Behandlere har taushetsplikt, de skal ikke kunne fortelle dine hemmeligheter videre, men de kan kanskje skjønne en sammenheng siden dette er noe du bærer så tungt på og har gjort i så mange år.

Men de skriver ned ting fra hvert besøk så dine hemmeligheter blir jo satt på papir mest trolig.

Uansett, det du opplever har mange opplevd før deg. Skjønner at du føler det forferdelig flaut og rart men det er ikke sånn for oss som er rundt deg. Kjære vene, se på verdenen i dag, det du forteller er da langt under mye av ting vi ser, opplever, leser om hver dag.

Synd jeg ikke kjenner deg, du er den slags person jeg føler jeg hadde hatt mye glede av å være en pratemur for, å hjelpe, og støtte.

Håper du får mange flotte og hjelpsomme svar på innlegget ditt.

Og jeg håper du en dag finner ut av ting, blir fri og lykkelig være seg ting går sånn eller slik.

Å, nå har jeg lyst til og gråte.. tusen takk!!!

Du er en engel.. Nå ble jeg så rolig over eventuelle andre svar jeg kan ha få så prøver og ta en pause fra dette for en stund..er så annspent.

Det var så godt svar til meg du skrev der.. så varmende godt og lese at noen ikke hudfletter meg. jeg var redd for reaksjonene men at bare en person... ja... takk.

Varm og god klem til deg.

[Gjest livet er ikke alltid like lett]

Å, nå har jeg lyst til og gråte.. tusen takk!!!

Du er en engel.. Nå ble jeg så rolig over eventuelle andre svar jeg kan ha få så prøver og ta en pause fra dette for en stund..er så annspent.

Det var så godt svar til meg du skrev der.. så varmende godt og lese at noen ikke hudfletter meg. jeg var redd for reaksjonene men at bare en person... ja... takk.

Varm og god klem til deg.

Kjære vene, ingen har da noen grunn til å hudflette deg.

Du gjør da ikke noe galt eller skader noen med tankene og følelsene dine.

Ikke være så hard mot deg selv er du snill.

Jeg får ikke støttet og hjulpet deg "in person", dersto mer glad for at ordene mine kunne gjøre noe for deg.

Gi deg selv tid og spennvidde. Du trenger ikke finne ut av alt på en dag, bruk den tiden du trenger.

Håper du også har en solfyldt og vakker vinterdag i dag, ha en flott søndag videre.

[Gjest melmøll]

Det er leit å høre at du har det vanskelig. Det må være vondt å gå med så mange tanker inni seg, uten å få snakket med noen om det. Jeg forstår at du er redd for folks reaksjoner. Mange har problemer med å akseptere at vi er forskjellige, desverre. Men jeg håper du vil ta det opp med din behandler.

klem fra

[Gjest melmøll]

Hei

Nå har jeg lest hele innlegget ditt og jeg sitter igjen med tanken om at du ikke har det særlig bra...jeg synes ikke du trenger å være flau og det er ingen som kommer til å le av deg.

Jeg har ikke så veldig mange glupe svar å gi deg, men jeg synes du skal dele dette med behandleren din, det er jo dette som ligger i bunnen for plagene dine? Hva med å printe ut det du har skrevet her? Og la h*n lese det?

Og nei, du havner ikke på sykehus for å bruke kvinneundertøy.

Hilsen

Jeg oppfattet det som om han var redd for å havne på sykehus (akutt) slik at de ser at han har på dameundertøy....?

[Gjest keeper of my secret]

Kjære vene, ingen har da noen grunn til å hudflette deg.

Du gjør da ikke noe galt eller skader noen med tankene og følelsene dine.

Ikke være så hard mot deg selv er du snill.

Jeg får ikke støttet og hjulpet deg "in person", dersto mer glad for at ordene mine kunne gjøre noe for deg.

Gi deg selv tid og spennvidde. Du trenger ikke finne ut av alt på en dag, bruk den tiden du trenger.

Håper du også har en solfyldt og vakker vinterdag i dag, ha en flott søndag videre.

Unnskyld, ja jeg skal prøve og se lysere på dette. Er ikke så lett.

Hvis jeg faktisk skulle finne ut at jeg vil starte med hormon behandlig så er det bedre effekt hvor tidligere jeg starter, så jeg håper jeg ikke tar all for lang tid til og finne ut av dette.

Ha en kjempefin dag du også, ja du hjalp meg MYE! takk

[Orio]

Vil bare si at jeg har lest innlegget ditt uten å bli kvalm, og fordømmer deg på ingen måte. Kan også fortelle at jeg har kontakt med en mann som er blitt kvinne (etter fullført prosess), og hadde ingen problemer med å oppfatte henne som helt og fullt kvinne.

[Gjest keeper of my secret]

Hei

Nå har jeg lest hele innlegget ditt og jeg sitter igjen med tanken om at du ikke har det særlig bra...jeg synes ikke du trenger å være flau og det er ingen som kommer til å le av deg.

Jeg har ikke så veldig mange glupe svar å gi deg, men jeg synes du skal dele dette med behandleren din, det er jo dette som ligger i bunnen for plagene dine? Hva med å printe ut det du har skrevet her? Og la h*n lese det?

Og nei, du havner ikke på sykehus for å bruke kvinneundertøy.

Hilsen

Takk for at du leste det, håper det ikke var for traumatisk... det er ting jeg ikke sa og sa litt mye om andre ting.

Jeg vet ikke om dette ligger i bunnen, kanskje det er en del av mine andre problemer.. jeg er så usikker på det. Det har skjedd mye annet som ikke har vært noe bra for meg. Og dette er kanskje bare en ting utenfor som alltid har vært med meg og gitt mere og bekymre meg for. Eller kanskje det er hovedgrunnen..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare og si dette til behandleren min. Det virker veldig hardt og pluttselig slippe denne "bomben". Og mange tanker på hvordan de ville ta imot dette...

Det er som Melmøll sier at det som ville vært flaut er og ligge der på operasjonsbordet også finner de ut dette liksom. ja du forstår nok.

Tusen takk vanilje!!!! er så godt og høre hva andre tenker.

[Gjest keeper of my secret]

Det er leit å høre at du har det vanskelig. Det må være vondt å gå med så mange tanker inni seg, uten å få snakket med noen om det. Jeg forstår at du er redd for folks reaksjoner. Mange har problemer med å akseptere at vi er forskjellige, desverre. Men jeg håper du vil ta det opp med din behandler.

klem fra

Hei Melmøll!!!

Ja, jeg er livredd for hvordan dette ville blitt motatt. Det er jo temmelig ekstremt på en måte for de som ikke ville forstått noe av dette...

Er så glad for at jeg klare og skrive litt her... det er det.. det er veldig tungt og ikke ha noen og prate med om dette..

Takk !!

[Gjest keeper of my secret]

Vil bare si at jeg har lest innlegget ditt uten å bli kvalm, og fordømmer deg på ingen måte. Kan også fortelle at jeg har kontakt med en mann som er blitt kvinne (etter fullført prosess), og hadde ingen problemer med å oppfatte henne som helt og fullt kvinne.

Orio, hei!!

Tusen takk for at du leste hva jeg skrev.. det er nok ikke så bra skrevet, og mange tanker farer rundt i hodet mitt på engang.

Husker du hvor gammel vennen din var når hun startet med behandlingen?

Vet du om hun føler at hun fortsatt ikke blir acceptert på noen områder? (blir hun "mobbet" av noen eller lignende?)

[Orio]

Orio, hei!!

Tusen takk for at du leste hva jeg skrev.. det er nok ikke så bra skrevet, og mange tanker farer rundt i hodet mitt på engang.

Husker du hvor gammel vennen din var når hun startet med behandlingen?

Vet du om hun føler at hun fortsatt ikke blir acceptert på noen områder? (blir hun "mobbet" av noen eller lignende?)

Jeg vet ikke hvor gammel hun var, kjente henne ikke så godt. Familien, særlig faren, hadde problemer med å akseptere det, men ellers tror jeg hun ble greit mottatt i miljøet rundt seg.

[Aramir]

Unnskyld, ja jeg skal prøve og se lysere på dette. Er ikke så lett.

Hvis jeg faktisk skulle finne ut at jeg vil starte med hormon behandlig så er det bedre effekt hvor tidligere jeg starter, så jeg håper jeg ikke tar all for lang tid til og finne ut av dette.

Ha en kjempefin dag du også, ja du hjalp meg MYE! takk

All honnør til deg som tør å åpne døren til din hemmelige hage!

Jeg kan ikke med min beste vilje mane frem noen negative følelser ved det du skriver. Det viser bare hvilken enorm spennvidde mennesket har.

Men dette handler om dine følelser og din kropp. Kanskje du først burde snakke, snakke, snakke med et menneske som du virkelig stoler på og som bryr seg om deg. Du er jo ikke den eneste. Kanskje det finnes en forening der ute som passer for deg?

Håper du finner ut av dette slik at du kan leve et godt og verdig liv slik DU definerer det.

[Gjest jente 36]

All honnør til deg som tør å åpne døren til din hemmelige hage!

Jeg kan ikke med min beste vilje mane frem noen negative følelser ved det du skriver. Det viser bare hvilken enorm spennvidde mennesket har.

Men dette handler om dine følelser og din kropp. Kanskje du først burde snakke, snakke, snakke med et menneske som du virkelig stoler på og som bryr seg om deg. Du er jo ikke den eneste. Kanskje det finnes en forening der ute som passer for deg?

Håper du finner ut av dette slik at du kan leve et godt og verdig liv slik DU definerer det.

Hei :-)

Jeg har lest ditt innlegg nå,og får egentlig bare lyst til å gi deg en STOR KLEM!!Stakkar du jør deg selv MYE vondt,ved å ha bært på dette alene.Jeg vil tro at din behandler vil kunne hjelpe deg,evn finne en sammenheng i dine problemer også?Og om han skulle reagere negativt,vel da er han jo ikke den rette behandleren!!En behandler skal jo tåle å høre ALT,det er jo derfor man bruker dem?

Jeg vil og si jeg IKKE blir kvalm eller støtt av ditt innlegg,jeg synes synd på deg stakkar.Og jeg ville gjerne hjulpet deg,selv om jeg ikke vet hvordan.Jeg har ingen kjennskap til dette,men jeg dømmer ingen enten de er transer-homo-lesper bare de respekterer jeg er hetro :-)Samboer med 4 barn.

om jeg hadde kjent deg og ville jeg prøvd å hjelpe deg med å finne oplysninger,komme i kontakt med forlk som kansje vet mer om tingene enn meg som er uviten.Og jeg ville dradd deg med på en weekend tur ett eller annet sted,og sagt at den helgen skulle vært jentete:-)Ike tro jeg er sprø nå:-( men tanken var om vi kom på et ukjent sted så kunne du slappet av og vært kledd som du følte deg vel,vi kunne shoppet jente ting og sminke og det som følger med i jente verden liksom,for å se hvordan du ville følt deg underveis og etterpå.Om du var skikkelig komfortabel både under og etter turen.Vil bare si jeg ikke mener noe seksuelt skulle fulgt med,for der kunne jeg ikke hjulpet..Om jeg hadde vært din venn,ville jeg godtatt deg uansett hva du er,for det er jo ikke utseende som teller!!!Jeg er selv mor til 4,og er full av komplekser og føler meg innestengt i feil kropp også.Men feil kvinne kropp:-) Og når jeg ser hvilken delte meninger jeg møter fra familien min om det å operere magen,pga svangerskapene...så er jo mitt problem LITE i forhold til deg.Jeg skulle gjerne fulgt deg og hjulpet deg gjennom din prosess videre uansett hvilken vei den tar,og jeg skulle stått ved din side som støtte når du evn presenterer det for omverden-venner og familie.Jeg skjønner du murer deg inne,og det er ikke bra:-( Det du trenger tror jeg er GODE venner og en GOD behandler.Men selve avgjørelsen for hva som er riktig for deg,er det nok bare DU som kan ta,mens andre kan hjelpe veilede,støtte og trøste.Vi har alle opp og ned turer hvor det trengs.Men jeg har vært heldig å få oppleve hva gode venner er.

Lykke til videre,synd jeg ikke kan støtte mer enn i en liten melding.

[Gjest keeper of my secret]

All honnør til deg som tør å åpne døren til din hemmelige hage!

Jeg kan ikke med min beste vilje mane frem noen negative følelser ved det du skriver. Det viser bare hvilken enorm spennvidde mennesket har.

Men dette handler om dine følelser og din kropp. Kanskje du først burde snakke, snakke, snakke med et menneske som du virkelig stoler på og som bryr seg om deg. Du er jo ikke den eneste. Kanskje det finnes en forening der ute som passer for deg?

Håper du finner ut av dette slik at du kan leve et godt og verdig liv slik DU definerer det.

Takk for fine ord Aramir, jeg vet ikke om det er en forening der ute.. jeg skal se om jeg finner en nå, takk for rådet!!

Håper....!

[Gjest keeper of my secret]

Hei :-)

Jeg har lest ditt innlegg nå,og får egentlig bare lyst til å gi deg en STOR KLEM!!Stakkar du jør deg selv MYE vondt,ved å ha bært på dette alene.Jeg vil tro at din behandler vil kunne hjelpe deg,evn finne en sammenheng i dine problemer også?Og om han skulle reagere negativt,vel da er han jo ikke den rette behandleren!!En behandler skal jo tåle å høre ALT,det er jo derfor man bruker dem?

Jeg vil og si jeg IKKE blir kvalm eller støtt av ditt innlegg,jeg synes synd på deg stakkar.Og jeg ville gjerne hjulpet deg,selv om jeg ikke vet hvordan.Jeg har ingen kjennskap til dette,men jeg dømmer ingen enten de er transer-homo-lesper bare de respekterer jeg er hetro :-)Samboer med 4 barn.

om jeg hadde kjent deg og ville jeg prøvd å hjelpe deg med å finne oplysninger,komme i kontakt med forlk som kansje vet mer om tingene enn meg som er uviten.Og jeg ville dradd deg med på en weekend tur ett eller annet sted,og sagt at den helgen skulle vært jentete:-)Ike tro jeg er sprø nå:-( men tanken var om vi kom på et ukjent sted så kunne du slappet av og vært kledd som du følte deg vel,vi kunne shoppet jente ting og sminke og det som følger med i jente verden liksom,for å se hvordan du ville følt deg underveis og etterpå.Om du var skikkelig komfortabel både under og etter turen.Vil bare si jeg ikke mener noe seksuelt skulle fulgt med,for der kunne jeg ikke hjulpet..Om jeg hadde vært din venn,ville jeg godtatt deg uansett hva du er,for det er jo ikke utseende som teller!!!Jeg er selv mor til 4,og er full av komplekser og føler meg innestengt i feil kropp også.Men feil kvinne kropp:-) Og når jeg ser hvilken delte meninger jeg møter fra familien min om det å operere magen,pga svangerskapene...så er jo mitt problem LITE i forhold til deg.Jeg skulle gjerne fulgt deg og hjulpet deg gjennom din prosess videre uansett hvilken vei den tar,og jeg skulle stått ved din side som støtte når du evn presenterer det for omverden-venner og familie.Jeg skjønner du murer deg inne,og det er ikke bra:-( Det du trenger tror jeg er GODE venner og en GOD behandler.Men selve avgjørelsen for hva som er riktig for deg,er det nok bare DU som kan ta,mens andre kan hjelpe veilede,støtte og trøste.Vi har alle opp og ned turer hvor det trengs.Men jeg har vært heldig å få oppleve hva gode venner er.

Lykke til videre,synd jeg ikke kan støtte mer enn i en liten melding.

Tusen takk for klemmen!!!!

Skulle så ønske at jeg kjente deg.. alle som har svart meg her.. dere er så snille og viser forsåelse som jeg ikke ante var der ute.

jente 36 jeg skulle ønske du var min mor, virkelig, eller så hadde du vært en veldig god veninne til meg!! Menneskene rundt deg er så heldige.. Håper de innser det.

Jeg begynnte og gråte når jeg leste det du skrev.. Den weekend turen hadde vært noe!! Det kribblet i magen min når jeg leste det. Det hadde vært så deilig og bare være megselv rundt andre en dag. Og bare gjøre alle jente tingene som jeg aldri har fått gjort, som det føles ut som om jeg har en rett til og gjøre. Men som ikke går på grunn av feil kropp. Gjør vondt.

Jeg tror ikke mine plager er verre en andres. Det føles ikke noe godt i det heletatt og ikke føle seg komfortabel i kroppen sin, jeg vet.. Innerst inne er jeg veldig sjalu på deg men, at du ER en KVINNE!! Hvis jeg er transeksuel og ikke bare forvirret...så er du alt jeg vil være.

Jeg er fortsatt ikke klar over om jeg har trekket meg tilbake på grunn av dette, har gått igjennom andre ting og DETTE har bare blitt satt til side i så mange år. Men det begynner og gå opp for meg at det er en del av alt... at jeg må klare og fortelle noen om det. Jeg skal forsiktig prøve og begynne og hinte om dette til behandler - også håper jeg han klarer og gjette en dag, eller at jeg sier det til han..

Takk.............*snufs, tørker tårer her* :-)

[Gjest annet nick]

Hei!

Jeg har lest, og ble ikke støtt eller forarget :-)

Jeg ser en person som sliter tungt, og håper du klarer å ta dette opp med behandler, for jeg tror at det du har skrevet her i stor grad er hele grunnen til at du i det hele tatt har så store problemer at du går hos en behandler, og uten denne informasjonen vil det være vanskelig for en behandler å hjelpe deg skikkelig....!

Les litt her kanskje:

http://fpenorge.no/default.asp?sec=3

og her:

http://tinyurl.com/yjcltu

Kanskje du får noen svar, eller ikke, men i hvertfall ser du at det er mange andre som har tanker om det å være noe annet enn det omgivelsene mener man skal være...

Lykke til videre, jeg tror også som en annen skriver til deg, at det å ta med en utskrift av innlegget ditt til behandler kan være en start. Eller å sende det i posten på forhånd. De har ingen grunn til å fordømme eller le av deg, de er profesjonelle, og har sikkert vært borti sånne problemstillinger mange ganger før. Det er jobben deres, så bare bruk dem for det de er verdt :-)

[Gjest keeper of my secret]

Hei!

Jeg har lest, og ble ikke støtt eller forarget :-)

Jeg ser en person som sliter tungt, og håper du klarer å ta dette opp med behandler, for jeg tror at det du har skrevet her i stor grad er hele grunnen til at du i det hele tatt har så store problemer at du går hos en behandler, og uten denne informasjonen vil det være vanskelig for en behandler å hjelpe deg skikkelig....!

Les litt her kanskje:

http://fpenorge.no/default.asp?sec=3

og her:

http://tinyurl.com/yjcltu

Kanskje du får noen svar, eller ikke, men i hvertfall ser du at det er mange andre som har tanker om det å være noe annet enn det omgivelsene mener man skal være...

Lykke til videre, jeg tror også som en annen skriver til deg, at det å ta med en utskrift av innlegget ditt til behandler kan være en start. Eller å sende det i posten på forhånd. De har ingen grunn til å fordømme eller le av deg, de er profesjonelle, og har sikkert vært borti sånne problemstillinger mange ganger før. Det er jobben deres, så bare bruk dem for det de er verdt :-)

Hei annet nick!

Takker så meget at du tok deg tid til meg, jeg skal sjekke ut de linkene NÅ!!!

Tenker mye på åssen jeg skal kunne klare og fortelle dette til behandler... så mye usikkerhet..

Godt og få så mange positive tilbakemeldinger her, så veldig godt!!!!! blir så glad :-)

[Gjest til deg du keeper]

Jeg kjente en gutt som var lik deg. Han hadde trang til jenteklær. Men da han ble voksen ble han etter hvert sammen med en jente, og han er det som samfunnet kaller "normal". Jeg tror ikke det er uvanlig med utforsking og utprøving. Jeg tipper du er hetero, men det finner du nok ut selv. Snakk med fagperson og ikke vær redd for å si det du tenker på.