Nhd: Jeg vil ta tak i livet mitt...!! NÅ;)

[Gjest nummer1]

Min far er psykisk syk. Vet ikke hva han lider av.. for han vil ikke innse d selv. D er synd- for m hjelp ville de mine foreldre hatt d mye bedre i dag. Mamma har alltid sagt han er psykopat..

Iallefall hadde han perioder (særlig høytider o.l) hvor han var sint på mamma og gjorde forferdelige ting mot henne mens vi barna så på. Dette varte i flere dager, og vi var veldig redde. Deretter var han blid og angrende..helt til neste gang.

Etter at jeg flytta hjemmefra (tidlig) hadde jeg mareritt i mange år etterpå, d samme marerittet;om at jeg gjemte meg og var redd.

Jeg vil påstå at mamma er verdens snilleste og sterkeste psykisk sett, har funnet seg i ALT for mye, blitt utnyttet på d groveste osv. Av og til hadde vi politi og leger hjemme hos oss.. Hun hadde heller ingen andre enn oss barna å støtte seg til,og vi syntes så synd på henne.

Kort fortalt vokste vi ikke opp under noen form for normale omstendigheter.Vi ble bl.a også sosialt innestengt.Hadde ingen venner, men alle kjente oss og snakket om oss. Vi bodde på et lite sted.

Men nok om d. Selv tror jeg at jeg har vært deprimert hele livet, og derfor vet jeg kansje ikke hva d vil si å være "frisk"..

Jeg har egentlig ikke innsett d før nå i d siste at d ting kansje ikke er helt som de skal, m meg. For som jeg har skrevet tidligere her inne så har jeg bare hanglet siste åra og følt meg totalt utslitt.

Der er tanker i hodet mitt hele dagen, og jeg vet ikke engang om d er normalt å ha d slik. Jeg klarer aldri å slappe av. Fysisk sett har jeg alltid vært rastløs.

Jeg har perioder opp og ned. En dag kan jeg være pratsom og har SÅ lyst til å treffe folk,har energi og har få smerter i muskulaturen mens neste dag klarer jeg ikke å prate m folk og har mye vondt samt nedsatt energi.

Jeg tror i grunnen at d jeg opplevde gjorde meg litt sterk-sterk til å skyve negative tanker unna..

Derfor har jeg vel i dag svært vanskelig for å åpne meg når d gjelder meg selv. Hater å gå til lege, for jeg vil liksom ikke syte og klage.

Jeg har enorme humørsvingninger. Kan også føle meg trist og glad på samme dag.

++++.. ja dette ble langt, jeg kunne ha skrevet mer men da blir jeg ALDRI ferdig.

Jeg har lurt på om dette er mer enn en depresjon eller om d kan være noe bipolar el.l. '

Ha forsøkt å finne noen svar på nettet, men jeg blir ikke klok på dette her jeg..

Håper at noen vil prøve å gi meg noen svar.

Jeg vet at d å grave i fortiden kansje ikke er så bra, og til vanlig tenker jeg heller ikke på den. Jeg har faktisk glemt mye av den. Bokstavelig talt.

Men jeg tok d m for å gi en viss pekepinn om hvorfor jeg kansje er deprimert/syk i dag og hvorfor jeg ikke fungerer i d daglige.

Jeg prøver bare å ta tak i livet mitt (skal snakke m fastlegen min om d) og har bare ett ønske her i livet; fungere som normalt, privat og i jobb.

Hvordan er muligheten for d, hvis man får behandlling...?

Er SVÆRT takknemlig for svar!!

[Gjest nummer1]

Forresten så er jeg 30år.

Min tidligere lege ga meg diagnose depressiv lidelse-hva nå d betyr? uten at han vet så mye om meg. Jeg klarte desverre ikke å forstå at dette dreide seg om en psykisk lidelse, derfor åpnet jeg meg vel svært lite også..