Hva syns dere om denne oppdragelsen?

[Gjest uenig...som vanlig]

Mine to nevøer kan fint si til sine foreldre at "nei, det vil jeg ikke ha" - og foreldrene godtar da svaret, uten at ungene har smakt på maten en gang.

Når de drar på besøk, f.eks til oss, ber foreldrene oss om å lage barnevennlig mat eller å lage to middager -en for de voksne, en for barna.

Min mor, som stort sett disker opp med superflotte middager som stek etc - å altså i tillegg lage pannekaker, fiskepinner etc...

Barna er 6 og 8, og får altså lov til å la være å smake på mat fordi det "ser kjedelig ut"...

Hva syns dere om dette? Hvordan skal det f.eks gå med barna hvis familien skal på tur til india? Kan man da si at "nei, det der vil jeg ikke ha, jeg vil ha pannekaker.." ? ;-)

Hilsen ei som er uenig i oppdragelsen

[Gjest Hvem skal styre og bestemme?]

Jeg syns unger ï stor grad får bestemme for mye.

Jeg sier bestandig at de SKAL smake, men det holder med en bit dersom de ikke liker det. Mener at dersom barna ikke utvider horisonten på egen hånd, bør foreldrene hjelpe til.

Og aldri i verden om jeg hadde giddet lage en ny rett til barna, med mindre det var rakfisk til de voksne, eller tilsvarende. Da hadde jeg nok kjøpt inn pølser...

[Lillemus]

Jeg tvinger ikke mine til å smake på noe, men liker de ikke det som serveres i selskap så får de spise poteter og gulrot. Å be verten om å lage to middager kunne ikke falle meg inn! Men jeg husker jeg hadde med fiskepinner en gang da ungene var små og vi skulle til mine foreldre på torskemiddag. ) Hadde det vært et annet sted så hadde jeg ikke gjort det da.

Men jeg liker å vite på forhånd hva som skal serveres slik at jeg vet om det er noe ungene liker eller ikke - i tilfelle jeg må sørge for at de er mette når vi drar hjemmefra.

Og jeg synes jo verten kan passe på at det er noe "barnevennlig" på bordet også når de ber inn barn til middagsselskaper da...

[Moraki]

Hvis ikke ungene vil spise maten som blir servert, får de la være å spise, eller lage seg en brødskive selv.

Det er min mening.

[Moraki]

Jeg tvinger ikke mine til å smake på noe, men liker de ikke det som serveres i selskap så får de spise poteter og gulrot. Å be verten om å lage to middager kunne ikke falle meg inn! Men jeg husker jeg hadde med fiskepinner en gang da ungene var små og vi skulle til mine foreldre på torskemiddag. ) Hadde det vært et annet sted så hadde jeg ikke gjort det da.

Men jeg liker å vite på forhånd hva som skal serveres slik at jeg vet om det er noe ungene liker eller ikke - i tilfelle jeg må sørge for at de er mette når vi drar hjemmefra.

Og jeg synes jo verten kan passe på at det er noe "barnevennlig" på bordet også når de ber inn barn til middagsselskaper da...

Hva er barnevennlig mat? Ingen barn får annerledes mat hjemme hos meg. At de ikke liker maten, er ofte bare tull. De er ofte bare bortskjemte.

Hvis de virkelig ikke liker maten, og man merker ofte om dette er skuespill eller ikke, slipper de selvfølgelig å spise det som blir servert. Jeg ville aldri tvunget barn til å spise noe de faktisk ikke likte, men da får de smøre seg ei skive.

Dessuten lager man jo gjerne ikke vond mat heller da :-)

[kaffepiken]

Jeg syns det høres fryktelig dillete ut, og foreldrene gjør barna en bjørnetjeneste.

[Dorthe]

Mine spiser alt. I går spiste minstemann indisk fra naboen som var så sterk at han måtte ha kefir på. Masse chili.

Jeg tror ikke han har forstått at det går an å ikke spise det han får servert.

Men eldstemann var dødskresen og ville ikke ha fisk og helst bare spagetti med kjøttsaus, ris med kjøttsaus og pizza med kjøttsaus. Og tomatsuppe og pølser. Han ga seg ikke heller, han måtte ikke spise men han fikk ikke noe annet. Jeg tror han er nesten like kresen enda og nå er han 24.

[Lillemus]

Hva er barnevennlig mat? Ingen barn får annerledes mat hjemme hos meg. At de ikke liker maten, er ofte bare tull. De er ofte bare bortskjemte.

Hvis de virkelig ikke liker maten, og man merker ofte om dette er skuespill eller ikke, slipper de selvfølgelig å spise det som blir servert. Jeg ville aldri tvunget barn til å spise noe de faktisk ikke likte, men da får de smøre seg ei skive.

Dessuten lager man jo gjerne ikke vond mat heller da :-)

Jeg lager jo ikke mat hjemme som jeg vet ungene ikke spiser. ) Men jeg har ikke kontroll på hva som serveres om vi skal bort. Derfor liker jeg å vite hva som skal serveres slik at jeg vet om jeg skal proppe ungene med mat før vi drar eller om jeg vet at de liker det som blir servert.

[Gjest mij]

Hva de gjør hjemme hos seg selv får bli deres sak (virker ikke spesielt lurt, men..).

Men å be om å få servert to middager når man skal bort til andre - DET er virkelig for drøyt!! Da får de sannelig ta med seg barnemat selv. Snakk om å være frekke.

[En tobarnsmor]

Jeg lager jo ikke mat hjemme som jeg vet ungene ikke spiser. ) Men jeg har ikke kontroll på hva som serveres om vi skal bort. Derfor liker jeg å vite hva som skal serveres slik at jeg vet om jeg skal proppe ungene med mat før vi drar eller om jeg vet at de liker det som blir servert.

Det du oppnår med dette er jo at ungene aldri får prøve noe nytt. Kalles også bjørnetjeneste. ;-)

Jeg mener at det er veldig få retter som ikke egner seg til barn når de har fått tenner og kan sitte ved bordet. Å fyre opp under "liker ikke" ved å slutte å servere det de sier de ikke liker gjør ingen noen tjeneste - aller minst ungene selv.

Mine barn sier også av og til at de ikke liker et eller annet. Vi gjør ikke noe vesen av det, annet enn å påpeke at det ikke heter det, man skal si at man ikke har lyst på f.eks gulrøtter idag heller. Serverer samme maten igjen neste gang samme søren.Og det virker. De glemmer hva det var de ikke likte, og de er ikke vanskelige å be om å smake noe nytt.

[Gjest Wita]

Jeg lager jo ikke mat hjemme som jeg vet ungene ikke spiser. ) Men jeg har ikke kontroll på hva som serveres om vi skal bort. Derfor liker jeg å vite hva som skal serveres slik at jeg vet om jeg skal proppe ungene med mat før vi drar eller om jeg vet at de liker det som blir servert.

Hadde det ikke vært bedre om ungene var skikkelig sultne da de dro isteden for proppa?

Jeg mener du ikke gir ungene en sjangse til å prøve.

[Lillemus]

Det du oppnår med dette er jo at ungene aldri får prøve noe nytt. Kalles også bjørnetjeneste. ;-)

Jeg mener at det er veldig få retter som ikke egner seg til barn når de har fått tenner og kan sitte ved bordet. Å fyre opp under "liker ikke" ved å slutte å servere det de sier de ikke liker gjør ingen noen tjeneste - aller minst ungene selv.

Mine barn sier også av og til at de ikke liker et eller annet. Vi gjør ikke noe vesen av det, annet enn å påpeke at det ikke heter det, man skal si at man ikke har lyst på f.eks gulrøtter idag heller. Serverer samme maten igjen neste gang samme søren.Og det virker. De glemmer hva det var de ikke likte, og de er ikke vanskelige å be om å smake noe nytt.

Det er forskjell på unger. Selv om dine er lette å få til å smake på noe nytt så er mine helt håpløse. Tro meg - jeg har prøvd! Gang på gang!

[Gjest Aviaana]

Vil si at det er på grensen til barnemishandling. hvordan skal barna få i seg alle næringsstoffer når de ikke lærer seg å smake på ulike typer mat?

De trenger ikke å dra til India for å få problemer. det holder at de drar på leirskole.

Har jobbet på leir for barn, og barna ville ikke spise fløtegratinerte poteter. Men de spiste gjerne vanlige poteter og chips. Det ble også servert tilslørte bondepiker. Det var en fullstendig fiasko. Det var det ingen som ønsket å smake på.

Ungene her var fra 8 til 12 år.

[En tobarnsmor]

Det er forskjell på unger. Selv om dine er lette å få til å smake på noe nytt så er mine helt håpløse. Tro meg - jeg har prøvd! Gang på gang!

Så det er helt utelukket at min metode er mer effektiv enn din. Og når det går greitt med mine nå så har det kommet helt av seg selv, og jeg har aldri vært fristet til å gi etter?

;-)

Ikke sikkert at det er så enkelt da. Og jada, jeg vet at ikke alle unger er like. Jeg har faktisk en av hvert slag selv, det har vært mye vanskeligere med den ene enn den andre, men det går an. Og barnet har virkelig igjen for det!

[Lillemus]

Så det er helt utelukket at min metode er mer effektiv enn din. Og når det går greitt med mine nå så har det kommet helt av seg selv, og jeg har aldri vært fristet til å gi etter?

;-)

Ikke sikkert at det er så enkelt da. Og jada, jeg vet at ikke alle unger er like. Jeg har faktisk en av hvert slag selv, det har vært mye vanskeligere med den ene enn den andre, men det går an. Og barnet har virkelig igjen for det!

Både pappan, jeg og kjæresten min prøver rett som det er å få dem til å smake på noe nytt og de får masse ros om de en sjelden gang våger å gjøre det.

Men det er ikke noe jeg presser gjennom i et selskap nei! Det skal være hyggelig i selskap og forholdsvis rolig og ikke så bråkete...

[MsSophie]

Jeg har aldri hatt noe strengt matregime hjemme. Er det et sted jeg ikke orker å ha skrik, sutring og krangling så er det ved middagsbordet etter en lang dag på jobb/barnehage/sfo/skole. Liker de ikke maten så liker de ikke maten, helt greit. Selvfølgelig har jeh gått gjennom perioder med superkresne unger, men jeg har aldri pushet og mast om å spise opp og smake på alt.

I dag er de 12 og 16, sunne, friske og spiser det meste.

[Gjest togli]

Jeg synes unger kan slippe å spise dersom de ikke vil ha maten, men de bør ikke få tilbud om annen mat enn den de andre får.

Jeg har selv kresne unger og har prøvd å "tvinge" dem til å spise middagen sin. Det hjelper fint lite. Når de selv tar styringa, hender det oftere at de prøver å smake på maten og faktisk finner ut at de liker det!

[Gjest togli]

Det er forskjell på unger. Selv om dine er lette å få til å smake på noe nytt så er mine helt håpløse. Tro meg - jeg har prøvd! Gang på gang!

Jeg tror deg :-)

Dette er nok vanskelig å forstå for foreldre som ikke har kjempekresne unger!

Seksåringen min brekker seg av det meste av middagsmat. Det er ikke tull en gang :-(

Jeg begynner nesten å tro at hun heller hadde sulta i hjel, enn å spise noe hun ikke liker...

[Gjest togli]

Det du oppnår med dette er jo at ungene aldri får prøve noe nytt. Kalles også bjørnetjeneste. ;-)

Jeg mener at det er veldig få retter som ikke egner seg til barn når de har fått tenner og kan sitte ved bordet. Å fyre opp under "liker ikke" ved å slutte å servere det de sier de ikke liker gjør ingen noen tjeneste - aller minst ungene selv.

Mine barn sier også av og til at de ikke liker et eller annet. Vi gjør ikke noe vesen av det, annet enn å påpeke at det ikke heter det, man skal si at man ikke har lyst på f.eks gulrøtter idag heller. Serverer samme maten igjen neste gang samme søren.Og det virker. De glemmer hva det var de ikke likte, og de er ikke vanskelige å be om å smake noe nytt.

Akkurat sånn gjorde en venninne med sin sønn også. Hun mente hun hadde funnet "fasiten"... Jeg gjør det også på denne måten, men med min ene datter funker det bare ikke!

Det hører med til historien at sønnen til venninna mi nå er minst like kresen som datra mi ;-)

[En tobarnsmor]

Akkurat sånn gjorde en venninne med sin sønn også. Hun mente hun hadde funnet "fasiten"... Jeg gjør det også på denne måten, men med min ene datter funker det bare ikke!

Det hører med til historien at sønnen til venninna mi nå er minst like kresen som datra mi ;-)

;-)

Jeg skal ikke påstå at jeg har fasiten for alle. Men jeg _vet_ at jeg har ett barn av hvert slag selv, så jeg vet forskjellen på et kresent barn og et som ikke er kresent. Og jeg våger påstanden at det nytter å gjøre noe med det.

Som f.eks å ikke fore ungene i forkant når de skal ut på noe i tilfelle de får servert noe de ikke liker.

Det betyr ikke at jeg har noen illusjoner om at verken jeg eller noen andre kan få alle barn til å like alt.