Hva syns dere om denne oppdragelsen?

[Lillemus]

Jeg tror deg :-)

Dette er nok vanskelig å forstå for foreldre som ikke har kjempekresne unger!

Seksåringen min brekker seg av det meste av middagsmat. Det er ikke tull en gang :-(

Jeg begynner nesten å tro at hun heller hadde sulta i hjel, enn å spise noe hun ikke liker...

Og slike fighter tar man i alle fall ikke når man er buden bort i middagsselskap! ) En ting er nå at ungen blir sittende der med potet og gulrot og ikke noe annet, greit nok - det er mye bedre enn en unge som hyler og nekter å smake på noe nytt og som, dersom lirkingen går, tar biten i munnen, spiller døden nær, får brekninger og spytter ut igjen... Jadda. Been there, done that, men hjemme heldigvis!

Og la meg si det sånn - hadde jeg kommet i middagsselskap og fått noe jeg ikke liker (gravlaks f.eks.) så hadde jeg også spist bare tilbehør og ikke smakt på hovedretten for å være høflig engang. Fordi jeg VET at jeg ikke liker det.

[Gjest togli]

;-)

Jeg skal ikke påstå at jeg har fasiten for alle. Men jeg _vet_ at jeg har ett barn av hvert slag selv, så jeg vet forskjellen på et kresent barn og et som ikke er kresent. Og jeg våger påstanden at det nytter å gjøre noe med det.

Som f.eks å ikke fore ungene i forkant når de skal ut på noe i tilfelle de får servert noe de ikke liker.

Det betyr ikke at jeg har noen illusjoner om at verken jeg eller noen andre kan få alle barn til å like alt.

Det er nok bare det at jeg har prøvd "alt" på min datter. Hun får forøvrig ingen særbehandling i matveien, men vi kommer allikevel ingen vei *sukk*

[Gjest togli]

Og slike fighter tar man i alle fall ikke når man er buden bort i middagsselskap! ) En ting er nå at ungen blir sittende der med potet og gulrot og ikke noe annet, greit nok - det er mye bedre enn en unge som hyler og nekter å smake på noe nytt og som, dersom lirkingen går, tar biten i munnen, spiller døden nær, får brekninger og spytter ut igjen... Jadda. Been there, done that, men hjemme heldigvis!

Og la meg si det sånn - hadde jeg kommet i middagsselskap og fått noe jeg ikke liker (gravlaks f.eks.) så hadde jeg også spist bare tilbehør og ikke smakt på hovedretten for å være høflig engang. Fordi jeg VET at jeg ikke liker det.

Sant nok.. Seksåringen min hadde ikke spist potet og gulrot engang. Kunne ha håpet på at det var litt syltetøy som tilbehør, så hadde hun iallefall fått smakt på noe av maten *flirer*

[En tobarnsmor]

Og slike fighter tar man i alle fall ikke når man er buden bort i middagsselskap! ) En ting er nå at ungen blir sittende der med potet og gulrot og ikke noe annet, greit nok - det er mye bedre enn en unge som hyler og nekter å smake på noe nytt og som, dersom lirkingen går, tar biten i munnen, spiller døden nær, får brekninger og spytter ut igjen... Jadda. Been there, done that, men hjemme heldigvis!

Og la meg si det sånn - hadde jeg kommet i middagsselskap og fått noe jeg ikke liker (gravlaks f.eks.) så hadde jeg også spist bare tilbehør og ikke smakt på hovedretten for å være høflig engang. Fordi jeg VET at jeg ikke liker det.

Well, jeg syns det er stor forskjell på å la ungen spise poteter og saus i et selskap uten å lage noe "fight" utav det, og å gi ham mat før man går hjemmefra, fordi han ikke liker det han får servert stakkars!

[Gjest glad gourmet]

Det er nok bare det at jeg har prøvd "alt" på min datter. Hun får forøvrig ingen særbehandling i matveien, men vi kommer allikevel ingen vei *sukk*

Hvis det er noen trøst så kan det snu! Var selv ekstremt kresn som barn men spiser det meste i dag. Min bror derimot likte det meste som barn men har blitt sær som voksen.

[Gjest en adoptivmamma]

Alle unger er litt ulike. Min tafatte og skeptiske 6-åring (adoptert) prøver jeg å gi selvtillit , integritet, mot og ellers alt positivt, inklusive mot og selvfølgelig høflighet. Det betyr at jeg lytter og

respekterer h*ns synspunkter og stimulerer til å gi uttrykk for tro og mening

(selvfølgelig innen det normale).Det gjelder også mat. Foreldre må gjerne dytte, men aldri tvinge barn, mener jeg. Men som sagt, unger er ulike og har ulike behov.

[Lillemus]

Well, jeg syns det er stor forskjell på å la ungen spise poteter og saus i et selskap uten å lage noe "fight" utav det, og å gi ham mat før man går hjemmefra, fordi han ikke liker det han får servert stakkars!

Men de hadde kommet til å spise så mye potet og gulrot så de hadde vært halvsultne gjennom resten av selskapet, evt. stappa på dessert med det sukkerkicket det fører med seg...

Og mine unger er _ikke_ trivelige når de er sultne og har lavt blodsukker, eller er høye på sukker. Så om jeg vet at det serveres noe de ikke liker så sørger jeg for at de spiser før vi drar ja. Kriseforebygging kalles det hos meg. Men hvis du synes det er trivelig med sutrete og grinte eller hyperaktive unger så gjerne for meg.

[MsSophie]

Hva er barnevennlig mat? Ingen barn får annerledes mat hjemme hos meg. At de ikke liker maten, er ofte bare tull. De er ofte bare bortskjemte.

Hvis de virkelig ikke liker maten, og man merker ofte om dette er skuespill eller ikke, slipper de selvfølgelig å spise det som blir servert. Jeg ville aldri tvunget barn til å spise noe de faktisk ikke likte, men da får de smøre seg ei skive.

Dessuten lager man jo gjerne ikke vond mat heller da :-)

Det har vel ingen ting med bortskjemthet å ikke like diverse mat. Jeg er ikke spesielt bortskjemt - men det er definitivt en god del mat jeg overhodet ikke liker, og som jeg velger å ikke spise.

Jeg er vokst opp i et hjem hvor vi måtte smake på alt som ble servert, og vi måtte spise opp alt på tallerkenen. Med andre ord så har jeg ufrivillig trøkt i meg såpass mye mat i mitt liv jeg ikke liker, at jeg nå, når jeg er voksen og bestemmer selv, velger å ikke spise dette.

[Mrs. Wallace]

Hva er barnevennlig mat? Ingen barn får annerledes mat hjemme hos meg. At de ikke liker maten, er ofte bare tull. De er ofte bare bortskjemte.

Hvis de virkelig ikke liker maten, og man merker ofte om dette er skuespill eller ikke, slipper de selvfølgelig å spise det som blir servert. Jeg ville aldri tvunget barn til å spise noe de faktisk ikke likte, men da får de smøre seg ei skive.

Dessuten lager man jo gjerne ikke vond mat heller da :-)

Huff, jeg er så lei av å høre at unger som ikke liker mat er bortskjemte.

Vi har aldri drevet med noe dill og fjas i forhold til mat her hjemme. Vi serverer variert og god mat, og vi serverer det som er middag - ikke noe annet. Vi oppfordrer til å smake på ALL mat. Guttungen har blitt eksponert for alle mulige smaker og konsistenser fra han begynte å spise fast føde.

Men allikevel har vi altså en liten gutt som sitter og brekker seg med ujevne mellomrom. Han elsker noen ting som feks parmesan og pesto, men det er ikke mulig å få ham til å spise andre ting, som feks torsk og brokkoli.

Han er langt fra bortskjemt. Han er bare skikkelig, skikkelig kresen - og sta. Han legger seg heller skrubbsulten enn å spise en middag han ikke liker.

[Mrs. Wallace]

Alle unger er litt ulike. Min tafatte og skeptiske 6-åring (adoptert) prøver jeg å gi selvtillit , integritet, mot og ellers alt positivt, inklusive mot og selvfølgelig høflighet. Det betyr at jeg lytter og

respekterer h*ns synspunkter og stimulerer til å gi uttrykk for tro og mening

(selvfølgelig innen det normale).Det gjelder også mat. Foreldre må gjerne dytte, men aldri tvinge barn, mener jeg. Men som sagt, unger er ulike og har ulike behov.

Hvorfor er det et poeng at barnet ditt er adoptert i denne sammenhengen? Bare lurer litt.

[Gjest Underskrift]

Så det er helt utelukket at min metode er mer effektiv enn din. Og når det går greitt med mine nå så har det kommet helt av seg selv, og jeg har aldri vært fristet til å gi etter?

;-)

Ikke sikkert at det er så enkelt da. Og jada, jeg vet at ikke alle unger er like. Jeg har faktisk en av hvert slag selv, det har vært mye vanskeligere med den ene enn den andre, men det går an. Og barnet har virkelig igjen for det!

Milde himmel.....

Klart du har rett, det finnes jo bare to typer barn, siden du har ett av hver.....

*latterkrampe*

[Gjest sandex]

Du kan ikke bestemme hvordan andre skal oppdra sine barn.. selv om du er aldri så uenig...

men de gjør seg selv en bjørnetjeneste synes nå jeg...

[Gjest sandex]

Hvorfor er det et poeng at barnet ditt er adoptert i denne sammenhengen? Bare lurer litt.

Det vet du vel hihi

[Gjest togli]

Hvis det er noen trøst så kan det snu! Var selv ekstremt kresn som barn men spiser det meste i dag. Min bror derimot likte det meste som barn men har blitt sær som voksen.

Jeg lever i håpet ;-)

Den ene søsteren min var veldig kresen som barn og spiser nå "alt". Eldstemann på ni år var også veldig kresen når hun var yngre. Nå er det sjelden hun ikke vil spise maten hun får servert.

[Gjest gomle]

De fleste vokser av seg denne "kresenheten", så det går nok bra med dem i livet likevel. Familiesamlinger er sjelden den rette anledningen til å krangle med ungene om at de skal spise stek og grønnsaker (som jeg er enig i at ikke er særlig barnevennlig). Ettersom ungene er såpass store er det nok ikke lenge til de begynner å gafle innpå med "skikkelig" voksenmiddag. Det finnes som oftest veldig mye annet og viktigere foreldrene må jobbe med når det gjelder barneoppdragelsen.. :-)

[Gjest Kitty Cat 82]

Mitt søskenbarn ville bare ha pølser med potetstappe og ketchup mens vi andre spiste stek eller potetball eller andre godsaker hos mormor. Han driver med det enda, selv om han nærmer seg 30...

Jeg derimot spiste det jeg fikk, men jeg fikk plukke til siden løk og la være å spise tyttebærsyltetøy til kjøttkakene så lenge jeg ville. En av mammas onkler syntes jeg var så flink å spise all slags mat, tenk at jeg likte sild! "Jeg spiser for husfredens skyld" kom det kontant fra meg! :-) Da var jeg vel ca 4 år... (jeg likte det faktisk også da!:-)

[candyqueen_83]

De fleste vokser av seg denne "kresenheten", så det går nok bra med dem i livet likevel. Familiesamlinger er sjelden den rette anledningen til å krangle med ungene om at de skal spise stek og grønnsaker (som jeg er enig i at ikke er særlig barnevennlig). Ettersom ungene er såpass store er det nok ikke lenge til de begynner å gafle innpå med "skikkelig" voksenmiddag. Det finnes som oftest veldig mye annet og viktigere foreldrene må jobbe med når det gjelder barneoppdragelsen.. :-)

Hvorfor er ikke stek og grønnsaker barnevennlig? Rent kjøtt og grønnsaker må vel være bedre enn masse annet. Man ser hva det er og ingenting er gjemt i hverandre

[candyqueen_83]

Jeg lager jo ikke mat hjemme som jeg vet ungene ikke spiser. ) Men jeg har ikke kontroll på hva som serveres om vi skal bort. Derfor liker jeg å vite hva som skal serveres slik at jeg vet om jeg skal proppe ungene med mat før vi drar eller om jeg vet at de liker det som blir servert.

Syns det høres rart ut jeg.. Nå har ikke vi så mange unger i familien , men hvertfall når jeg og søstra mi var yngre, så var det ingen som lagde "barnevennlig" mat og foreldra våre måtte ikke spørre om hva som ble servert.

Vi kom på besøk og spiste det alle andre spiste. Uten problemer, samme hva det var. Liker man det ikke får man ta litt mindre på tallerkenen bare.