Mørkeredd, voksne dama...

[org]

I går kveld var jeg hos ei venninne, som bor et par minutters gange herifra.

Turen dit gikk greit, forsåvidt. Redd var jeg, ja, men det er ingen bombe.

Men hjemturen - du slette tid! Det var mørkt som i en sekk, dårlig med gatelys.

Jeg fortalte venninna mi at jeg _var_ redd, og vi snakket litt om det før jeg gikk (dumt å ta drosje også, det er jo mye raskere å gå).

Da jeg hadde gått 20 meter, fikk jeg nærmest panikk. Jeg tror aldri jeg har vært så redd før. Herlighet, det var grusomt! Men jeg tok opp telefonen, og nærmest i desperasjon slo jeg nummeret til venninna mi. Hun tok telefonen, og sa hun visste jeg var redd. Men hun skulle holde linja til jeg var hjemme.

Jeg følte meg så utrolig teit! Herlighet, voksne menneske, å være så pissredd. Ikke var det noe å være redd for heller.

Enden på visa, var at vi snakket til jeg kom meg hjem. Og mens jeg snakket i telefonen med henne, var jeg ikke redd i det heletatt! Merkelig.

Enn dere, hva er dere redd?

[ShitDiddelyDo]

Jeg er redd for hun lille spøkelsesjenta i The Ring, og små spøkelsesjenter generelt. Ja, og hai.

Men du: Hva er det egentlig du er redd for? Er det mørket eller lumske blottere i gummistøvler og lang frakk?

Jeg tror aldri jeg har vært redd for mennesker. Kun håndgripelige trusler som disse spøkelsesjentene og hai.

[Mañana]

Jeg klarer ikke helt å sette ord på HVA jeg er redd for. Men jeg er vanvittig mørkredd.

Heldigvis bor jeg midt i byen og det er alltid opplyst dersom jeg er ute og går om natta.

Ellers er jeg redd for mørke parker, kratt og trær, skogsstier og trange bakgater. Det er så skummelt å ikke kunne se alt og ikke å ha oversikten over omgivelsene.

Jeg tror litt på spøkelser og aliens og slikt også, så det kan godt være at det er noe slikt jeg frykter...

[flisa]

Jeg er redd for hun lille spøkelsesjenta i The Ring, og små spøkelsesjenter generelt. Ja, og hai.

Men du: Hva er det egentlig du er redd for? Er det mørket eller lumske blottere i gummistøvler og lang frakk?

Jeg tror aldri jeg har vært redd for mennesker. Kun håndgripelige trusler som disse spøkelsesjentene og hai.

Enig - hai er grusomt - jeg holdt på å besvime da jeg var på Kon-Tiki-museet - vi måtte gå UNDER den jævla gressbåten - med vann og hai rundt.

sånt er ikkeno for meg.

jeg har jo en sånn spøkelsesjente jeg da - hehe

På Halloween ville hun være død eiendomsmegler (!)

[flisa]

Haier og MR! GRUSOMT

[jubalong70]

Nei, jeg er ikke spesielt mørkeredd.

[Zarine]

Slike redsler er ikkje alltid så vel begrunna. Det er lov å innrømme at ein er redd likevel. Eg syns du var veldig lur som ringte til veninna di, eg, og fint at ho prata med deg til du var vel heime

Alle er vel redd for eitt eller anna, i større eller mindre grad, sjølv om vi er vaksne. Eg var mørkredd da eg var yngre, dét gikk over i tenåra ein gong, men eg er da redd for andre ting, og tidvis har det vore VELDIG plagsomt og fullstendig blåst ut av proporsjon, utan at eg skal ramse opp her ;-) Men det verste har vel roa seg der også, det har mykje å gjere korleis eg er inni meg på andre områder også, det.

Eg hugsar for maaange år sidan, eg trur det var det God ettermiddag Norge (?) på i TV2s spede barndom, at Nadia Hasnaoui måtte konfrontere sin katte-fobi på direkten. Merkeleg at ein skulle vere så redd for å klappe ein katt, liksom... Det kan vere mørkret, edderkoppar, ta sprøyte, kattar, gå til tannlegen, blod, tang og tare når ein er ute og bader... Alle har eitt eller anna.

[Lillemus]

Jeg er ikke direkte mørkeredd, men jeg liker ikke å gå alene ute i mørket alikevel. Så når jeg kommer hjem fra seinvakt og har ca. 8-900 meter fra bussen og hjem så går jeg der det er mest gatelys og der det kjører mest biler, tenker at sjansen for at noe skal skje er minst der.

[Gjest Shira12]

Jeg er blitt mer og mer mørkredd med årene.

Når jeg lufter hunden om kvelden, så ser jeg for meg både vampyrer og det som verre er som skal ta meg *flau*

[Lillemus]

Jeg er blitt mer og mer mørkredd med årene.

Når jeg lufter hunden om kvelden, så ser jeg for meg både vampyrer og det som verre er som skal ta meg *flau*

Vampyrer?! *Prøver å holde seg alvorlig* ;o)

[Gjest Flystripa]

Enig - hai er grusomt - jeg holdt på å besvime da jeg var på Kon-Tiki-museet - vi måtte gå UNDER den jævla gressbåten - med vann og hai rundt.

sånt er ikkeno for meg.

jeg har jo en sånn spøkelsesjente jeg da - hehe

På Halloween ville hun være død eiendomsmegler (!)

*flirer* Død eiendomsmegler

[Gjest Shira12]

Vampyrer?! *Prøver å holde seg alvorlig* ;o)

Bare le du, men jeg har sett alt for mange vampyrfilmer, og de bildene har sett seg i hodet ;o)

Men når det er mørkt, psyker jeg meg selv helt ned. Og når jeg kommer inn holder jeg på og le meg ihjel av meg selv. Og en latter forlenger jo livet sies det, så da kommer det jo noe godt ut av det! *fremdeles flau*

[streker paa veggen..!]

Bade...badekar og baseng går greit. Men i sjø/innsjø... nei takk vennen

[Gjest redd nick]

Jeg er kjemperedd for mørkhudede voldtektsmenn, har utviklet angst for de som er mørke i huden.

Er kjemperedd når jeg vandrer rundt i Oslo sentrum sent på kvelden, og går i store buer rundt mørkhudede menn (noe som sikkert vekker oppmerksomhet, og gjør meg til et lettere offer om jeg virkelig skulle møte på en voldtektsmann en dag).

Jeg tør aldri gå alene på folketomme og øde veier, og ehhhhh....låser døra når jeg er alene hjemme.

Alt dette er verre når det er kvelden og natta og er mørkt.

I mørket føler jeg at de puster meg i nakken om jeg er ute alene...

[Gjest prust]

Jeg elsker å være ute i mørket! Særlig i en mørk skog, uten lommelykt :-) Har alltid likt mørket, og synes det er fascinerende hvordan øynene vender seg til mørket når en ikke har lys med seg!

Men jeg er blitt mer pysete med årene i forhold til i ungdomstida, med å gå i byen om kvelden, eller langs veier med lite folk. Og det er da overfallsmenn/voldtektsforbytere jeg tenker på da ("fula gubbar" som min mor kaller dem)....

Det er sjelden jeg er ute i stummende mørket, men som regel liker jeg det. Kan ta en liten snarvei over til en nabo, og da tar jeg alltid den som går gjennom skogen og ikke den langsmed veien og gatelys :-)

[Gjest redd nick]

Haier og MR! GRUSOMT

MR er virkelig ille ja, fikk i min tid panikk-klaustrofobi når jeg lå langt inni den trange trommelen uten returmulighet.

Det verste er at det er så varmt inni der at man holder på å stryke med før de er ferdig. Maskinavifta produserer stor varmeutvikling, fikk pustevansker. Det var så ekkelt, og tok så lang tid før jeg fikk komme ut i friheten igjen.

Grøsser bare ved tanken på den MR´n altså.

[flisa]

MR er virkelig ille ja, fikk i min tid panikk-klaustrofobi når jeg lå langt inni den trange trommelen uten returmulighet.

Det verste er at det er så varmt inni der at man holder på å stryke med før de er ferdig. Maskinavifta produserer stor varmeutvikling, fikk pustevansker. Det var så ekkelt, og tok så lang tid før jeg fikk komme ut i friheten igjen.

Grøsser bare ved tanken på den MR´n altså.

Jeg kom ikke inn engang - jeg stakk

[Dorthe]

I byen er jeg ikke redd men på landet er jeg skikkelig mørkredd.

[org]

Haier og MR! GRUSOMT

Hm. Jeg tok MR for litt over ei uke siden, og det var kjempebehagelig. Jeg duppa faktisk av, og koste meg skikkelig.

Mennesker er forskjellige, det er sikkert!

[org]

Jeg er redd for hun lille spøkelsesjenta i The Ring, og små spøkelsesjenter generelt. Ja, og hai.

Men du: Hva er det egentlig du er redd for? Er det mørket eller lumske blottere i gummistøvler og lang frakk?

Jeg tror aldri jeg har vært redd for mennesker. Kun håndgripelige trusler som disse spøkelsesjentene og hai.

Jeg er redd for overfallsmenn.

Har jeg ungene med meg, er jeg ikke redd i det heletatt. Akkurat som de kan redde meg. Ja jøss. De har mye å stille opp med.

Da vi hadde katter, fulgte de meg. Og da var jeg heller ikke redd.

Venninna mi følte seg tryggere når hun hadde med barnevogna. He-he.