Gjest tankefull i kveld Skrevet 18. november 2006 Skrevet 18. november 2006 Jeg var i begravelsen til ei venninne i dag. Hun døde brått i en ulykke. Mange venner, mange samtaler etterpå. Oppriktige og gode samtaler, om alt vi satte pris på hos henne, alt hva hun har betydd for oss, alt som hun har lært oss. Og om vonde ting vi vet hun har opplevd, smerter i barndommen hennes osv. Men hvorfor snakker vi ikke om de viktige tingene MENS en person lever? Hvorfor kommer disse gode ordene først når noen er død? Og hvorfor snakker vi ikke med hverandre om viktige ting som liv og død, mens vi enda har muligheten til det? Snakker dere om slike viktige ting, med deres venner? 0 Siter
Gjest eljo Skrevet 18. november 2006 Skrevet 18. november 2006 Nei. Dessverre. Man skylder på at de andre ikke har tid. Men det går nok også mye på at man ikke tør selv. Det hender da, når vi har langveisfarende venner på overnatting, da blir man oftere sittende utover kvelden og prate. Men vanligvis tar man det som en selvfølge at folk ikke ønsker å snakke om sånne ting, og man er redd for at hvis man begynner så vil man skremme folk. Jeg skulle gjerne snakket mer om sånn litt dype ting, både med familien, mannen min og venner jeg. Men hvordan begynner man?? Min far døde av kreft for en stund siden, og det ble ikke snakket dypt da heller. Kanskje litt med en av brødrene mine som jeg har sittet utover natta med en gang før, men ellers går det mest på å takle hverdagen og ikke snakke så mye om vanskelige ting. Dessverre, sier jeg igjen. Syns at man alltid skal vente til begravelsen med sånt. 0 Siter
Gjest this is a signature Skrevet 18. november 2006 Skrevet 18. november 2006 JA - ikke sant? Har irritert meg over dette selv.. Har vært så heldig å ha åpne foreldre som er flinke å fokusere på dette.. Men det er et fåtall av vennene mine jeg snakker så åpent med..Men noen. Man skulle blitt enda flinkere å prate åpent om viktige ting.. 0 Siter
Gjest tankefull i kveld Skrevet 18. november 2006 Skrevet 18. november 2006 JA - ikke sant? Har irritert meg over dette selv.. Har vært så heldig å ha åpne foreldre som er flinke å fokusere på dette.. Men det er et fåtall av vennene mine jeg snakker så åpent med..Men noen. Man skulle blitt enda flinkere å prate åpent om viktige ting.. Vel, min 3-åring (snart 4) og jeg snakket i alle fall åpent om døden i dag. Håper og planlegger å holde dialogen åpen om sånne ting, bestandig! 0 Siter
Gjest this is a signature Skrevet 18. november 2006 Skrevet 18. november 2006 Vel, min 3-åring (snart 4) og jeg snakket i alle fall åpent om døden i dag. Håper og planlegger å holde dialogen åpen om sånne ting, bestandig! Det er bra.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.