Å ville det beste for sitt barn...

[Gjest togli]

Det med cochlea-implantat er ikke så enkelt som det kan virke ved første ørekast (pun intended).

Det kan medføre en rekke komplikasjoner og plunder i ulik grad. Derfor synes jeg det er veldig vanskelig å skulle mene noe om, og er glad for at jeg ikke må ta den avgjørelsen.

Jeg kjenner en som angrer på at h*n fikk utført den operasjonen.

Underskriver på den!

[Gjest togli]

Implantatene varer ikke evig....hvem skal betale 300 000 når ungen har blitt over 18 år og trenger ny(e) operasjon(er)?

Tror dere staten gjør det?

Det betaler staten, ja. De ser det nok som en samfunnsøkonomisk investering.

[Gjest Aviaana]

"Vanligvis blir det ikke anbefalt at CI-operte barn lærer tegnspråk, da det kan hemme talespråksutviklingen."

Dette er riktig, men etter mitt syn helt bak mål! Vi kommer til å ende opp med en hel generasjon døve som verken kan norsk eller tegnspråk godt. _Det_ er overgrep mot en hel gruppe mennesker :-(

Jeg kan forstå ditt argument men jeg kan også se argumentet til de som mener at tegnspråket hindrer talespråksutviklingen. Det skal enormt mye auditiv trening til for at de CI-operte barna skal få en tilnærmet normal hørsel. For at de skal lære å lytte så må alle visuell stimuli bort (iallefall for en periode).

Samtidig ser jeg jo problemet med at de kan komme i en situasjon hvor de ikke er helt hørende eller døve og ikke vet helt hvor de tilhører. En løsning kan jo være at de lærer tegnspråk etter at talespråket er fullt ut etablert.

De CI-operte er fremtidens døve. Jeg ser for meg at det vil bli flere og flere tunghørte og svært få døve.. Kanskje de vil identifisere seg med andre tunghørte og derfor ikke vil oppleve å være midt i mellom??

[Gjest togli]

Det blir fort slik når alle kjenner alle, slik som det er i døvemiljøet.

Skal du feks oppsøke en psykolog som kan tegnspråk så må du prate med kona til generalsektræren i døveforbundet. Det betyr at du må regne med å treffe den psykologen på alle mulige slags døvearrangementer.

Samme er det hvis du oppsøker psykiatrien. De få døve som jobber der kan du også regne med å treffe på i alle andre sammenhenger. De får da en vanskelig dobbeltrolle.

Man har heller ikke så mange valgmuligheter i forhold til venner og kjærester i døveforbundet i Norge. Om du skiller deg ut og har andre meninger kan du risikere å miste vennene dine. Mange synes det er en forferdelig tanke så de velger heller å jatte med andre istedenfor å bli isolert.

Min sensor på tegnspråkeksamen er døv. Han er også gift med en populær døvetolk i NOrge, samt faren til generalsekretæren i NDF. Går jeg på et døvearrangement kan jeg ikke unngå å støte på han. Ikke så kult når han helst ville stryke meg, da han syntes at jeg ikke holdt mål faglig.

Hehe, morsomt når du skriver om folk jeg kjenner godt ;-)

Jeg har forresten vært sensor sammen med din sensor før ;-)

Vær obs på at døvemiljøene i Norge er litt ulike også. Jeg bodde i Oslo før og der var det kanskje litt slik du beskriver. Her jeg bor nå er det _ikke_ slik. Vi døve er like forskjellige som alle andre, men språket har vi felles.

Slik du beskriver det var det mye av før. Nå har vi msn, sms osv. Det gjør at døvemiljøet har åpna seg. Vi lever ikke lenger i et så "lukket" miljø som før. Visste du at det er prosentvis flere døve enn hørende som tar høyere utdannelse? Denne utdannelsen tar vi stort sett sammen med hørende :-)

[Gjest togli]

Jeg lurer på hvordan de skal lære barnet å prate når de ikke har språk? Jeg så programmet selv og vet de hadde en datter som hørte og kunne prate - så det er jo mulig, men hvem lærer barnet det? De snapper opp språk utrolig lett, jeg vet jo det, men... (Mulig litt teit, men!)

Har hatt endel med Cochlea opererte barn å gjøre, og har sett at det er en fantastisk mulighet for dem. Men det er mulig at når man er døv selv, ser man ikke på det å være døv som noe stort handicap. Man er kanskje reddere for hva slags liv et døvt barn vil få, som hørende foreldre.

De vil jo alle det som er best for sine barn.

Klart de har et språk! Tegnspråk er også språk!

Tenk om du bosatte deg i et eller annet fremmed land og fikk høre at myndighetene i landet var bekymret fordi du ikke kunne lære ungene dine språk (fordi dere bare prata norsk hjemme) ;-)

Psst: Jeg skjønner hva du _egentlig_ mener, men måtte bare sette deg litt på plass ;-)

Faktisk er det slik at mange hørende barn med døve foreldre er tidlig ute språklig sett. De begynner med tegnspråk svært tidlig (lettere å oppfatte visuelt språk enn auditivt når man er liten). Mine tre barn kommuniserte f.eks. i setninger før de var året gamle.

Når man har et språk å bruke, får man også mer respons. Dvs. at små barn som bruker tegnspråk får tidlig respons på språkbruken og dermed tilegner seg masse begreper svært tidlig. Etterhvert kommer de i tillegg i kontakt med talepsråk (tv, andre familiemedlemmer, barnehage etc) og tilegner seg dette språket veldig kjapt. De har jo begrepene inne fra før:-)

[Gjest togli]

Jeg synes det er egoistisk av foreldrene å ikke ville la sønnen få denne operasjonen!!!

Det er fordi du vet for lite om saken til å kunne uttale deg ;-)

Gidder ikke å skrive mer her, men du kan lese nedover i tråden en gang til :-)

[Gjest togli]

De glemte å si i dette programmet at dersom ungen hadde en hørselsrest så ble den borte ved operasjonen og da ble ungen helt døv.

Jeg har ikke noen egentlig mening om dette men har vært borti folk som har tatt operasjonen og hun hadde store problemer med å følge med i en samtale med flere enn to, hun kunne snakke fordi hun hadde hatt noe hørsel tidligere. Sånn rent sosialt kunne hun like gjerne lest på munnen.

Tror Togli vet mer om dette enn meg. Men jeg skjønner at et er fordeler og ulemper.

Ja, nå har jeg skrevet så blekka spruter ;-)

Ang. det med at man mister all høreselsrest hadde jeg glemt å fortelle, men det har du helt rett i!

[Dorthe]

Ja, nå har jeg skrevet så blekka spruter ;-)

Ang. det med at man mister all høreselsrest hadde jeg glemt å fortelle, men det har du helt rett i!

Jeg regnet med at du kom på banen her. Dette her vet jeg bare littebittegran om. Men nå har jeg lest det du har skrevet så nå vet jeg mer )

[Gjest togli]

Jeg kan forstå ditt argument men jeg kan også se argumentet til de som mener at tegnspråket hindrer talespråksutviklingen. Det skal enormt mye auditiv trening til for at de CI-operte barna skal få en tilnærmet normal hørsel. For at de skal lære å lytte så må alle visuell stimuli bort (iallefall for en periode).

Samtidig ser jeg jo problemet med at de kan komme i en situasjon hvor de ikke er helt hørende eller døve og ikke vet helt hvor de tilhører. En løsning kan jo være at de lærer tegnspråk etter at talespråket er fullt ut etablert.

De CI-operte er fremtidens døve. Jeg ser for meg at det vil bli flere og flere tunghørte og svært få døve.. Kanskje de vil identifisere seg med andre tunghørte og derfor ikke vil oppleve å være midt i mellom??

Men er det riktig å bruke et lite barn på denne måten? Det lille barnet skal trene og trene hver bidige dag for å kunne bli slik den hørende majoriteten ønsker at det skal bli. Barn skal få lov til å være barn!

Men for all del.. Nå stiller jeg meg i motsatt hjørne her, bare for å få satt ting på spissen ;-)

Det _er_ både fordlere og ulemper ved en slik operasjon.

Synspunktet ditt omkring det at CI kommer til å bli normalt på "alle" døve barn om noen år kjøper jeg. Av den grunn ville jeg nok operert mitt eventuelle døve barn. Sånn sett hadde det vært enklere om CI ikke fantes ;-)

Forresten: Min mann har CI og jeg står på venteliste for CI, men jeg forstår svært godt alle sider ved saken

[Gjest Krens]

Men er det riktig å bruke et lite barn på denne måten? Det lille barnet skal trene og trene hver bidige dag for å kunne bli slik den hørende majoriteten ønsker at det skal bli. Barn skal få lov til å være barn!

Men for all del.. Nå stiller jeg meg i motsatt hjørne her, bare for å få satt ting på spissen ;-)

Det _er_ både fordlere og ulemper ved en slik operasjon.

Synspunktet ditt omkring det at CI kommer til å bli normalt på "alle" døve barn om noen år kjøper jeg. Av den grunn ville jeg nok operert mitt eventuelle døve barn. Sånn sett hadde det vært enklere om CI ikke fantes ;-)

Forresten: Min mann har CI og jeg står på venteliste for CI, men jeg forstår svært godt alle sider ved saken

Hei Togli!

Det er interessant å lese svarene dine - og selv om jeg fremdeles mener at det er galt av foreldre med døvfødte barn å ikke la de få CI- implantat og dermed sjansen til å høre - ser jeg jo også at denne saken kan ha flere sider (sett fra døves ståsted).

Det jeg er nysgjerrig på etter å ha lest gjennom alle svarene dine, er hvorfor du (og mannen din) ønsker å få utført denne operasjonen - da dere jo ikke ser på døvhet som noen funksjonshemning - og således heller ingen hindring i å ha et fullverdig liv. Hvorfor da opereres i voksen alder?

[Gjest minoritet i minoriteten]

Hehe, morsomt når du skriver om folk jeg kjenner godt ;-)

Jeg har forresten vært sensor sammen med din sensor før ;-)

Vær obs på at døvemiljøene i Norge er litt ulike også. Jeg bodde i Oslo før og der var det kanskje litt slik du beskriver. Her jeg bor nå er det _ikke_ slik. Vi døve er like forskjellige som alle andre, men språket har vi felles.

Slik du beskriver det var det mye av før. Nå har vi msn, sms osv. Det gjør at døvemiljøet har åpna seg. Vi lever ikke lenger i et så "lukket" miljø som før. Visste du at det er prosentvis flere døve enn hørende som tar høyere utdannelse? Denne utdannelsen tar vi stort sett sammen med hørende :-)

Ja internett har nok åpnet nye muligheter. Jeg husker jeg var aktiv på et chattested en tid. Ei av de som chattet der var utrolig kjapp i replikken, og fikk oss andre til å krøke oss sammen i latter hver gang. Vi syns det var kjempeartig hver gang hun kom inn på chatten.

De gangene chatterne møttes real life, kom hun imidlertid sjelden, for hun falt lett utenfor i en real life gruppe. På tomannshånd kunne hun prate lettere, så det hendte vi treftes slik, men da gikk praten mye tregere enn på chatten.

Hun var nemlig døv.

[Caloni Makaroni]

Fagpersoner mener at barn som får cochlea-implantat skal "tvinges" til å bruke talespråket, og ikke få lære tegnspråk. Dette fordi de lett vil kunne begynne å foretrekke tegnspråk. CI-opererte vil i beste fall fungere som forholdsvis sterkt tunghørte (med visse variasjoner, selvsagt). Ved å være sterkt tunghørt blir de til dels utestengt fra den hørende verden. De kan ha vanskeligheter med å ha samtaler i grupper, og er avhengig av å ha noen på tomannshånd. De får ikke "innpass" i døvemiljøet, for de kan ikke tegnspråk.

CI-opererte har dermed en tendens til å falle mellom to stoler, og jeg vet at det er en av grunnene til at mange stiller seg tvilende til hvor godt barnet vil få det etter en slik operasjon.

Man kan selvsagt trosse fagpersonalets uttalelser, og la barnet lære tegnspråk, men det er kanskje noe i det, barnet vil foretrekke tegnspråk og ikke få et så godt utbytte av hørsels- og taleevne som det de kunne ha fått.

Det er et vanskelig valg. Da jeg var aktiv i døvemiljøet forsto jeg veldig godt de som ikke lot barna sine bli operert. 99 % av de som blir født døve i dag blir operert (jeg har hørt tallet av noen, jeg har ikke lest det selv). Kanskje for å få et liv som "noenlunde hørende", eller for å få et liv som sterkt tunghørt uten noe språk å kalle "sitt".

Det er mange sider av en sak. Mange er raske med å uttale seg uten å ha satt seg inn i alternativene og konsekvensene.

[Caloni Makaroni]

Jeg synes det er et overgrep mot barnet. Jeg kjenner også et foreldrepar som har en døv sønn som de ikke ville gi CI-implantat. De er begge to døve ser ikke på døvhet som en funksjonshemning.

Nå får jo 90 prosent av alle døde barn CI. Hvordan vil det være for han å møte opp i første skoledag om noen års tid og være den eneste i klassen som er funksjonelt døv?. De andre har CI og vil fungerer som tunghørte. Han vil da med andre ord ha veldig få han kan kommunisere med utenom døvelæreren.

Hvorfor ikke gi han CI, så kan han selv bestemme når han blir voksen om han vil ta det av og heller være fullstendig døv? Tegnspråket vil han uansett få med seg.

"Hvorfor ikke gi han CI, så kan han selv bestemme når han blir voksen om han vil ta det av og heller være fullstendig døv? Tegnspråket vil han uansett få med seg."

Det er godt skrevet, innlegget ditt. Men det er verdt å få med seg at slettes ikke alle CI-opererte får lære tegnspråk (se innlegget mitt). "Det er ikke bra", mener fagpersonale.

[Caloni Makaroni]

Jeg lurer på hvordan de skal lære barnet å prate når de ikke har språk? Jeg så programmet selv og vet de hadde en datter som hørte og kunne prate - så det er jo mulig, men hvem lærer barnet det? De snapper opp språk utrolig lett, jeg vet jo det, men... (Mulig litt teit, men!)

Har hatt endel med Cochlea opererte barn å gjøre, og har sett at det er en fantastisk mulighet for dem. Men det er mulig at når man er døv selv, ser man ikke på det å være døv som noe stort handicap. Man er kanskje reddere for hva slags liv et døvt barn vil få, som hørende foreldre.

De vil jo alle det som er best for sine barn.

Som et tillegg til et godt innlegg fra Togli, vil jeg bare si at barn av døve foreldre blir prioritert for tidlig barnehageplass.

[Caloni Makaroni]

"Hvorfor ikke gi han CI, så kan han selv bestemme når han blir voksen om han vil ta det av og heller være fullstendig døv? Tegnspråket vil han uansett få med seg."

Det er godt skrevet, innlegget ditt. Men det er verdt å få med seg at slettes ikke alle CI-opererte får lære tegnspråk (se innlegget mitt). "Det er ikke bra", mener fagpersonale.

Så du har skrevet det i et annet innlegg, sorry!

[Gjest togli]

Hei Togli!

Det er interessant å lese svarene dine - og selv om jeg fremdeles mener at det er galt av foreldre med døvfødte barn å ikke la de få CI- implantat og dermed sjansen til å høre - ser jeg jo også at denne saken kan ha flere sider (sett fra døves ståsted).

Det jeg er nysgjerrig på etter å ha lest gjennom alle svarene dine, er hvorfor du (og mannen din) ønsker å få utført denne operasjonen - da dere jo ikke ser på døvhet som noen funksjonshemning - og således heller ingen hindring i å ha et fullverdig liv. Hvorfor da opereres i voksen alder?

"Det jeg er nysgjerrig på etter å ha lest gjennom alle svarene dine, er hvorfor du (og mannen din) ønsker å få utført denne operasjonen - da dere jo ikke ser på døvhet som noen funksjonshemning - og således heller ingen hindring i å ha et fullverdig liv. Hvorfor da opereres i voksen alder?"

Godt spørsmål:-)

Jeg _vet_ at jeg ikke vil bli lykkeligere med CI (kan ikke bli lykkeligere enn jeg er nå;-)), men jeg ser for meg at det kan være ok å høre telefonen ringe, høre at ungene krangler i naborommet for å komme dem til unnsetning, slippe å være 100% avhengig av munnavlesning i alle situasjoner der jeg snakker med ikke-tegnspråkbrukere, kunne følge litt bedre med på hva mine kolegaer på arbeidsplassen prater om i lunsjpausen osv..

Jeg er også litt nysgjerrig på hvordan det er å høre (selv om det blir en kunstig hørsel). Kanskje kan jeg kose meg med musikk i bilen? Pr. idag slår jeg av høreapparatet når ungene vil høre på musikk i bilen. Musikklyden blander seg med bilduren, så det blir bare et salig kaos av bråk (livskvaliteten min påvirkes ikke negativt av den grunn, det er bare en bagatell ;-)).

Mannen min koser seg f.eks. med å høre på MP3-spilleren når han er på jobb. Det kunne jeg godt tenkt meg å prøve ut ;-)

Jeg drives nok mest av nysgjerrighet på dette "nye" her. Dessuten er jeg voksen og tar valget selv. Blir operasjonen mislykket og jeg mister siste rest av hørsel, så går det greit det også. Det er _kun_ mitt valg. Hadde foreldrene mine tatt valget for meg og noe hadde skjedd, hadde jeg kanskje bebreidet dem? De hadde iallefall bebreidet seg selv...

Det har vært mulig å få CI-operasjon i Norge i mange år. Før var det uaktuelt for meg å ta operasjonen. De siste årene har jeg vært plaget av eksem i øregangene. Eksemen skyldes øreproppene som er festa til høreapparatene mine. Jeg har brunkt minst ett høreapparat siden jeg var tre år gammel og føler meg litt "rar" uten. F.eks. veldig greit å kunne kontrollere min egen stemme via høreapparatet. Eksemen gjør dette problematisk. Jeg må hele tiden passe på at den ikke blusser opp.

CI-apparatet har ingen ørepropp, så da slipper jeg den bivirkningen.

Jeg _tror_ at vi med årene vil få en gruppe CI-brukere som blir "tapere" i samfunnet. Foreldrene har valgt bort tegnspråk for barnet sitt og innlæringen av talespråk har skjedd på en "kunstig" måte. Barnet har gått integrert i hørende skole, uten å kunne bruke tegnspråktolk. Det igjen medfører gjerne masse huller i kunnskapene, som tilslutt fører til problemer med videre utdanning, jobb osv.

[Gjest togli]

Fagpersoner mener at barn som får cochlea-implantat skal "tvinges" til å bruke talespråket, og ikke få lære tegnspråk. Dette fordi de lett vil kunne begynne å foretrekke tegnspråk. CI-opererte vil i beste fall fungere som forholdsvis sterkt tunghørte (med visse variasjoner, selvsagt). Ved å være sterkt tunghørt blir de til dels utestengt fra den hørende verden. De kan ha vanskeligheter med å ha samtaler i grupper, og er avhengig av å ha noen på tomannshånd. De får ikke "innpass" i døvemiljøet, for de kan ikke tegnspråk.

CI-opererte har dermed en tendens til å falle mellom to stoler, og jeg vet at det er en av grunnene til at mange stiller seg tvilende til hvor godt barnet vil få det etter en slik operasjon.

Man kan selvsagt trosse fagpersonalets uttalelser, og la barnet lære tegnspråk, men det er kanskje noe i det, barnet vil foretrekke tegnspråk og ikke få et så godt utbytte av hørsels- og taleevne som det de kunne ha fått.

Det er et vanskelig valg. Da jeg var aktiv i døvemiljøet forsto jeg veldig godt de som ikke lot barna sine bli operert. 99 % av de som blir født døve i dag blir operert (jeg har hørt tallet av noen, jeg har ikke lest det selv). Kanskje for å få et liv som "noenlunde hørende", eller for å få et liv som sterkt tunghørt uten noe språk å kalle "sitt".

Det er mange sider av en sak. Mange er raske med å uttale seg uten å ha satt seg inn i alternativene og konsekvensene.

Du er godt oppdatert:-)

Nå ble jeg nysgjerrig.. Kanskje jeg kjenner deg? :-)

[Caloni Makaroni]

Du er godt oppdatert:-)

Nå ble jeg nysgjerrig.. Kanskje jeg kjenner deg? :-)

Hehe, kanskje det?

Jeg er på [email protected] på msn, om du vil, men jeg tror ikke vi kjenner hverandre, altså.

[Gjest togli]

Hehe, kanskje det?

Jeg er på [email protected] på msn, om du vil, men jeg tror ikke vi kjenner hverandre, altså.

Du har mail:-)

[Gjest Aviaana]

Men er det riktig å bruke et lite barn på denne måten? Det lille barnet skal trene og trene hver bidige dag for å kunne bli slik den hørende majoriteten ønsker at det skal bli. Barn skal få lov til å være barn!

Men for all del.. Nå stiller jeg meg i motsatt hjørne her, bare for å få satt ting på spissen ;-)

Det _er_ både fordlere og ulemper ved en slik operasjon.

Synspunktet ditt omkring det at CI kommer til å bli normalt på "alle" døve barn om noen år kjøper jeg. Av den grunn ville jeg nok operert mitt eventuelle døve barn. Sånn sett hadde det vært enklere om CI ikke fantes ;-)

Forresten: Min mann har CI og jeg står på venteliste for CI, men jeg forstår svært godt alle sider ved saken

Det er et dillemma dette med den treningen barnet må igjennom for å bli funksjonell hørende. er klar over at det er mye trening i terping.

Barn må få være barn sier du. Er enig i det. Men å bare la barn være barn og ikke trene på dette kan også få en konsevens for dem i voksenlivet.

Skal barnet få en barndom uten "jobbingen med språket" og heller oppleve ungdom og voksenlivet som døve, sterkt tunghørte og de dillemmaer det fører med seg?

Eller skal man bruke barndommen til trening og håpe at de står sterkere rustet til voksenverdenen?. Det er to måter å se dette på uten at jeg kan si at en er bedre enn det andre.

Jeg mener fremdeles at det er feil av foreldrene å ikke gi sønnen CI. Jeg tenker først og fremst på den isolasjonen han vil oppleve med å være antakelig den eneste i sin klasse/årstrinn som er døv uten CI. De andre døve vil ha CI, og selv om kanskje ikke talespråket er optimalt så vil de ha en annen språkkode enn han. Jeg kan forstå tankegangen deres til en viss grad, men at de vil utsette han for denne ensomheten er for meg ubegripelig. Er det virkelig sønnens beste de tenker på? Eller er det viktigst for dem å få demonstrert hva de mener om CI og audisme?.

.

Ja jeg vet at det finnes risikoer ved ethvert inngrep. Men er de risikoene virkelig så store at man sier nei til CI?.Mulig jeg er dårlig oppdatert men jeg har ikke hørt om noen store komplikasjoner ved CI-operasjoner, foruten om slike ting man kan oppleve hvis man reagerer på narkose etc. Så hvis du har tall eller link til det vil jeg gjerne lese det.