Å ville det beste for sitt barn...

[Gjest togli]

Det er et dillemma dette med den treningen barnet må igjennom for å bli funksjonell hørende. er klar over at det er mye trening i terping.

Barn må få være barn sier du. Er enig i det. Men å bare la barn være barn og ikke trene på dette kan også få en konsevens for dem i voksenlivet.

Skal barnet få en barndom uten "jobbingen med språket" og heller oppleve ungdom og voksenlivet som døve, sterkt tunghørte og de dillemmaer det fører med seg?

Eller skal man bruke barndommen til trening og håpe at de står sterkere rustet til voksenverdenen?. Det er to måter å se dette på uten at jeg kan si at en er bedre enn det andre.

Jeg mener fremdeles at det er feil av foreldrene å ikke gi sønnen CI. Jeg tenker først og fremst på den isolasjonen han vil oppleve med å være antakelig den eneste i sin klasse/årstrinn som er døv uten CI. De andre døve vil ha CI, og selv om kanskje ikke talespråket er optimalt så vil de ha en annen språkkode enn han. Jeg kan forstå tankegangen deres til en viss grad, men at de vil utsette han for denne ensomheten er for meg ubegripelig. Er det virkelig sønnens beste de tenker på? Eller er det viktigst for dem å få demonstrert hva de mener om CI og audisme?.

.

Ja jeg vet at det finnes risikoer ved ethvert inngrep. Men er de risikoene virkelig så store at man sier nei til CI?.Mulig jeg er dårlig oppdatert men jeg har ikke hørt om noen store komplikasjoner ved CI-operasjoner, foruten om slike ting man kan oppleve hvis man reagerer på narkose etc. Så hvis du har tall eller link til det vil jeg gjerne lese det.

Jeg er langt på vei enig i mye av det du sier her og på bakgrunn av dette ville jeg som sagt ha vurdert operasjon på mitt eventuelle døve barn.

Forøvrig har jeg ingen konkrete tall på vellykkede/mislykkede operasjoner. Det eneste jeg vet er at jeg kjenner mange voksne døve som er svært fornøyd med implantatet. Jeg kjenner også noen voksne som aldri bruker implantatet fordi de ikke føler noen særlig nytte av det.

Det er mange CI-opererte barn på døveskolene rundt omkring og felles for dem er at de stort sett bruker tegnspråk når de snakker sammen. Jeg tror derfor ikke de få barna som etterhvert ikke får CI vil føle seg utenfor sammen med venner med CI.

Jeg har normalt talespråk og har mange tunghørte venner. Når vi er sammen bruker vi oftest tegnspråk. For oss er ikke tegnspråk et "hjelpespråk", men et språk vi bruker fordi vi "tilfeldigvis" kan det

Som sagt forstår jeg begge sider av saken og jeg mener fortsatt at det er foreldrene som til syvende og sist må bestemme om barnet skal få CI eller ikke.

Grunnen til at jeg skriver her, er egentlig for å få folk til å forstå at saken er litt mer nyansert enn som så. Det er veldig lett å "forbanne" foreldre som nekter å operere det friske barnet sitt, men man må også prøve å sette seg litt inn i bakgrunnen for disse foreldrenes valg - så kan man lettere ta stilling til hva man føler blir riktig/galt..