Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Føler du at du har sagt hva du ønsker eller at de rundt deg vet hva du føler angående de? Slik at om de skulle falle fra brått, så vil de vite hva de betydde for deg? 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Mine nærmeste vet hva jeg føler for dem. Jeg har ingen som jeg har noe uoppgjort med, som jeg må tilgi eller trenger tilgivelse fra. Så i den forstand kunne jeg "vandret heden", men har ingen snarlige planer om det. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Mine nærmeste vet hva jeg føler for dem. Jeg har ingen som jeg har noe uoppgjort med, som jeg må tilgi eller trenger tilgivelse fra. Så i den forstand kunne jeg "vandret heden", men har ingen snarlige planer om det. Du er en kvinne med orden i sysakene, med andre ord 0 Siter
GoodTimes Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Ja, det syns jeg at jeg har. Men nå er jeg en god del eldre enn deg, og har hatt romslig med tid og anledninger til å si det. Da jeg var rundt 30-35 tenkte jeg overhode ikke på sånt.Så skjedde det en del ting i livet mitt, og så begynte jeg å tenke på det. Moren min pleide å erte oss med en langsom og sentimental sang fra hennes barndom som begynte slik: Å, gi meg en blomst mens jeg lever ... Den irriterte meg skikkelig. Men siden har jeg jo oppført meg mer fornuftig - d.e. vært flinkere til å si fra, slik eller slik, hva folk jeg bryr meg om betyr for meg. E-ordet kan godt brukes til andre enn den elskede, også. I og for seg. 0 Siter
org Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Jeg forteller mine nærmeste hva de betyr for meg hver dag. Jeg vet hva brå død handler om, og tenker som så at det jeg nå gjør og sier, skal jeg kunne leve eller dø med i morgen eller om tyve år. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Ja, det syns jeg at jeg har. Men nå er jeg en god del eldre enn deg, og har hatt romslig med tid og anledninger til å si det. Da jeg var rundt 30-35 tenkte jeg overhode ikke på sånt.Så skjedde det en del ting i livet mitt, og så begynte jeg å tenke på det. Moren min pleide å erte oss med en langsom og sentimental sang fra hennes barndom som begynte slik: Å, gi meg en blomst mens jeg lever ... Den irriterte meg skikkelig. Men siden har jeg jo oppført meg mer fornuftig - d.e. vært flinkere til å si fra, slik eller slik, hva folk jeg bryr meg om betyr for meg. E-ordet kan godt brukes til andre enn den elskede, også. I og for seg. Uff, så du mener jeg er altfor ung til å tenke på slikt allerede? Jeg er veldig flink til å si hyggelige ting til de rundt meg, tror jeg. Men jeg vet aldri helt om de forstår at det ikke er rent overfladisk. Derfor tenker jeg på det i dag 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Jeg forteller mine nærmeste hva de betyr for meg hver dag. Jeg vet hva brå død handler om, og tenker som så at det jeg nå gjør og sier, skal jeg kunne leve eller dø med i morgen eller om tyve år. "...og tenker som så at det jeg nå gjør og sier, skal jeg kunne leve eller dø med i morgen eller om tyve år." Veldig bra sagt, org 0 Siter
GoodTimes Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Uff, så du mener jeg er altfor ung til å tenke på slikt allerede? Jeg er veldig flink til å si hyggelige ting til de rundt meg, tror jeg. Men jeg vet aldri helt om de forstår at det ikke er rent overfladisk. Derfor tenker jeg på det i dag Nei, jeg syns ikke du er for ung. Jeg vet at jeg sjøl var for overflatisk (les: redd for å åpne opp)i den alderen.Med andre ord umoden. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Du er en kvinne med orden i sysakene, med andre ord Sysakene mine er nok ikke noe imponerende syn ;-) Men jeg har litt livserfaring som har lært meg ett og annet. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Nei, jeg syns ikke du er for ung. Jeg vet at jeg sjøl var for overflatisk (les: redd for å åpne opp)i den alderen.Med andre ord umoden. Jeg synes det er lett å si hyggelige ting til mennesker, men spørsmålet er om de tar det til seg. Det blir for merkelig å holde en monolog om hva de betyr for meg, men jeg sier ofte andre ting. Sier hvor heldig jeg er som har en slik venn, slike brødre. Sier at "jeg er glad jeg har deg". Men det er jo ikke helt dekkende, i alle tilfeller. Spørsmålet er vel egentlig om det er underforstått hva man føler, når man sier slikt? 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Sysakene mine er nok ikke noe imponerende syn ;-) Men jeg har litt livserfaring som har lært meg ett og annet. Livserfaring hjelper definitivt på. Når jeg var fjorten kalte jeg moren min en "drittkjerring" en gang. Skjemmes fremdeles over det, men håper jeg veier opp litt for hvert år som går 0 Siter
Angelica :o) Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Jeg begynner nesten å gråte bare ved å tenke på sånn. Er så mange jeg er glad som jeg ikke kan tenke meg et liv uten. Jeg burde absolutt bli flinkere til å si hva folk betyr for meg.. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Livserfaring hjelper definitivt på. Når jeg var fjorten kalte jeg moren min en "drittkjerring" en gang. Skjemmes fremdeles over det, men håper jeg veier opp litt for hvert år som går Hvis det fortsatt plager deg, så be henne om unskyldning for det. Selv har hun sikkert glemt episoden for mange år siden, men det kan gjøre godt for deg å legge den bak seg. 0 Siter
pekkaline Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Nei, jeg kunne nok vært flinkere med ord enn jeg er. Men samtidig så tror jeg nok mine nære vet hva jeg føler for dem. 0 Siter
amber sun Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Jeg liker ikke å tenke på døden, det er altfor mange konsekvenser som ikke er kjekke å tenke på som kommer opp da. De nærmeste vet hva de betyr for meg ja, men det er ikke sånn at jeg går rundt og snakker om døden og at de må vite jeg elsker dem i tilfelle noe skulle skje. Jeg begynner bare å gråte når jeg kommer inn på dette her, sist det var oppe var da vi snakket om donorkort eller ikke, og det lille vi sa om det fikk tårene til komme fram. Vi vet jo hvor mye vi betyr for hverandre uansett, jeg har ikke noe jeg burde sagt til noen som ligger og gnager, og det faller ikke naturlig for meg å komme med taler eller monologer som du skrev det, til de jeg er glad i. Syns det er vanskelig nok å tenke på at noe skal kunne skje, ulykker osv, orker ikke å tenke på det, får bare tårer i øynene. Nå tegner vi gjensidig livsforsikring, og bare tanken på at det skulle bli nødvendig å ta den i bruk er nok til at jeg nesten snufser. Nei jeg er nok en person som feiger litt ut når det kommer til å skulle snakke om dette her. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Hvis det fortsatt plager deg, så be henne om unskyldning for det. Selv har hun sikkert glemt episoden for mange år siden, men det kan gjøre godt for deg å legge den bak seg. Åh neida... Jeg hadde ikke husket det en gang, om hun ikke minte meg på det til stadighet 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Jeg liker ikke å tenke på døden, det er altfor mange konsekvenser som ikke er kjekke å tenke på som kommer opp da. De nærmeste vet hva de betyr for meg ja, men det er ikke sånn at jeg går rundt og snakker om døden og at de må vite jeg elsker dem i tilfelle noe skulle skje. Jeg begynner bare å gråte når jeg kommer inn på dette her, sist det var oppe var da vi snakket om donorkort eller ikke, og det lille vi sa om det fikk tårene til komme fram. Vi vet jo hvor mye vi betyr for hverandre uansett, jeg har ikke noe jeg burde sagt til noen som ligger og gnager, og det faller ikke naturlig for meg å komme med taler eller monologer som du skrev det, til de jeg er glad i. Syns det er vanskelig nok å tenke på at noe skal kunne skje, ulykker osv, orker ikke å tenke på det, får bare tårer i øynene. Nå tegner vi gjensidig livsforsikring, og bare tanken på at det skulle bli nødvendig å ta den i bruk er nok til at jeg nesten snufser. Nei jeg er nok en person som feiger litt ut når det kommer til å skulle snakke om dette her. Jeg tror nok de vet hva du føler, spesielt når du viser hvor trist du blir av tanken. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 Nei, jeg kunne nok vært flinkere med ord enn jeg er. Men samtidig så tror jeg nok mine nære vet hva jeg føler for dem. Spørsmålet er om du vil føle det greit om du aldri får sagt det til de med ord? 0 Siter
Glimtipper Skrevet 19. november 2006 Forfatter Skrevet 19. november 2006 [quote name=Angelica )' timestamp='1163946397' post='3397128] Jeg begynner nesten å gråte bare ved å tenke på sånn. Er så mange jeg er glad som jeg ikke kan tenke meg et liv uten. Jeg burde absolutt bli flinkere til å si hva folk betyr for meg.. Jeg tror det er viktig 0 Siter
Angelica :o) Skrevet 19. november 2006 Skrevet 19. november 2006 Jeg tror det er viktig Mulig jeg viser det når jeg har drukket. Da blir jeg nemlig klemme-Angelica! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.