Solsikkefrø Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Min far er en meget respektert mann. Han er det snilleste mennesket som finnes i hele verden. Da jeg og mine søsken var små, var det han som tok det meste av oppdragelse, han vasket våre klær, lagde mat til oss, sendte oss på skolen, vasket huset og gjorde mye av det min mor burde gjort. Når jeg trenger hjelp til noe nå til dags, er det bare en kjapp telefon og han slipper ALT han har i hendene og er borte hos meg i løpet av en halvtime. Jeg og mine søsken fikk grisemye penger av ham for 10mnd siden da hans mor døde. Han gav oss mye av arven fra henne. Han er kort fortalt den snilleste personen jeg har kjennt i hele mitt liv. Men han skillte seg fra min mor som har vært skikkelig fæl i alle år, så jeg skjønner ham godt. men han fant seg en kvinne fra et annet land som er 15 år yngre. Hun har aldri vært gift, ingen barn. Så nå bor hun her i norge sammen med min far. Problemet hennes er at hun er dødelig sjalu på alt og alle, selv om hun skjuler det godt (til tider). Når hun er ute og går med min far, klamrer hun seg fast til armen hans med en gang noen andre kvinner prater med ham. Han bruker ca 20 min frem og tilbake fra meg, og hvis han har et ærend hos meg, ringer hun ned telefonen hans når han ankommer meg for å spør hvor han blir av(!!). Men det som irriterer meg mest med henne er at hun alltid tar seg til rette med babyen når hun er på besøk. Jeg kjenner knapt denne kvinnen, og likevel river hun barnet ut av armene mine når hun kommer på besøk. Hun bryr seg ikke om å gi barnet til han som faktisk er bestefaren til babyen, hun river ham til seg om om barnet var hennes eget og driter en lang i om jeg holder ungen litt fast og viser at det er JEG som har ungen nå. Min far må spør henne når det er gått en stund om å få ta babyen litt... Jeg er forferdelig glad i min far, og ønsker ikke å såre ham. Men nå krysser kona hans grensene til de grader, og jeg syns det er kjempe irriterende! Jeg ønsker at mitt barn skal ha 4 besteforeldre, ikke 5. Jeg vil at mitt barn skal forstå at hun er kona til bestefar, og ikke en bestemor nummer to. Såklart skal de bli kjennt og slike ting, men hun må slutte være sjalu på meg fordi hun ikke har baby selv. Hun må godta at min far fremdeles er min far og at jeg øsker å ha like god kontakt med ham... Med dette innlegget ønsker jeg alternative måter jeg kan si dette til min far på uten at han skal bli såret eller lei seg (jeg ser for meg å si det direkte til ham slik at han kan ta det opp med sin kone). For han har like mye rett til å være med babyen som alle de andre besteforeldrene, men hun bør trø litt mer varsomt... På forhånd vil jeg takke for alle svar Dette er meget vanskelig for meg. 0 Siter
Dorthe Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Nå må du skjerpe deg litt. La nå damen være den ekstra bestemora. Minstemann hadde tre og han var klart mest glad i den ekstra og hun var faktisk den av bestemødrene som brydde seg mest om ham også. Hvis mora di er så fæl og svigermora di er fæl og den nye kona til faren din er fæl så kanskje du skulle gå i deg sjøl litt. 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 20. november 2006 Forfatter Skrevet 20. november 2006 Nå må du skjerpe deg litt. La nå damen være den ekstra bestemora. Minstemann hadde tre og han var klart mest glad i den ekstra og hun var faktisk den av bestemødrene som brydde seg mest om ham også. Hvis mora di er så fæl og svigermora di er fæl og den nye kona til faren din er fæl så kanskje du skulle gå i deg sjøl litt. Tror kvinnfolk generellt har en tendens til å være litt ekle og premenstruelle jeg dessverre... 0 Siter
hidi Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Nå må du skjerpe deg litt. La nå damen være den ekstra bestemora. Minstemann hadde tre og han var klart mest glad i den ekstra og hun var faktisk den av bestemødrene som brydde seg mest om ham også. Hvis mora di er så fæl og svigermora di er fæl og den nye kona til faren din er fæl så kanskje du skulle gå i deg sjøl litt. Er tastaturet limt fast i fingertuppene dine, eller...? Jeg skulle til å skrive det samme. *skuler på, Dorthe, som stjeler tanker* Du, Solsikkefrø, høres mye mer sjalu ut enn din fars nye kone! Ingenting i hele verden er viktigere for et barn å føle seg elsket! Om han hadde 15 bestemødre som elsket han, så var han desto rikere.... Gå i deg selv! 0 Siter
hidi Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Tror kvinnfolk generellt har en tendens til å være litt ekle og premenstruelle jeg dessverre... Og det gjelder selvfølgelig ikke deg...! 0 Siter
Dorthe Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Tror kvinnfolk generellt har en tendens til å være litt ekle og premenstruelle jeg dessverre... Godt jeg verken er premenstruell eller ekkel da ) 0 Siter
sheba Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Jeg synes kanskje du overdriver en smule, men kan hende jeg tar feil. Kanskje hun er ekte interessert i babyen din? Hva angår din far og hennes "eiemåte" så synes jeg ikke det går på sjalusi mot deg.. Hvor lenge har hun bodd her? 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 20. november 2006 Forfatter Skrevet 20. november 2006 Og det gjelder selvfølgelig ikke deg...! Jeg spurte bare om måter å fortelle min far dette på, ikke om jeg bør skjerpe meg eller om jeg bør gå inn i meg selv. 0 Siter
Gjest Underskrift Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 For meg virker det som om det er du som er sjalu på din fars kone. Uff, tenk at hun kan tilate og være opptatt med ditt barn. Ta det som en ære du at hun ser på seg selv som en bestemor for barnet. Det virker som det er du som noen burde hatt en alvorsprat med. Poden min har 5 igjenlevende likestilte besteforeldre. MVH 0 Siter
Dorthe Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Er tastaturet limt fast i fingertuppene dine, eller...? Jeg skulle til å skrive det samme. *skuler på, Dorthe, som stjeler tanker* Du, Solsikkefrø, høres mye mer sjalu ut enn din fars nye kone! Ingenting i hele verden er viktigere for et barn å føle seg elsket! Om han hadde 15 bestemødre som elsket han, så var han desto rikere.... Gå i deg selv! Jeg tror den frøkenen er kjempehormonell for tida, alt er gærnt jo. 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 20. november 2006 Forfatter Skrevet 20. november 2006 Jeg synes kanskje du overdriver en smule, men kan hende jeg tar feil. Kanskje hun er ekte interessert i babyen din? Hva angår din far og hennes "eiemåte" så synes jeg ikke det går på sjalusi mot deg.. Hvor lenge har hun bodd her? Hun har bodd her under ett år, jeg har ikke snakket så mye med henne. Men jeg mener det da er normalt at fremmede folk spør før de tar, hadde hun spurt først så hadde hun vist meg respekt... skjønner? Men hun bare grabber og holder ham selv om han strekker seg tilbake til meg og sutrer...Og hun sier ingenting når hun tar ham, hun ser ikke på meg engang, hun bare tar ham som om han var BARE hennes og ingen andre sin. Mange ganger mens han var nyfødt prøvde jeg å fortelle henne at hun måtte holde hodet hans fordi han ikke klarte det selv, da bare stirret hun olmt på meg som om jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne hva hun skulle gjøre. Hun lærte aldri, og ungen vingla med hodet, jeg ga beskjed på en fin måte gang på gang. Min far svever på skyer, så han legger ikke merke til sånnt... eller.. han har sikkert lagt merke til det, for han nevnte det et par ganger til henne selv, men ikke noe mer. 0 Siter
hidi Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Jeg spurte bare om måter å fortelle min far dette på, ikke om jeg bør skjerpe meg eller om jeg bør gå inn i meg selv. Men kanskje det er det du burde! har aldri skadet noen andre å tenke en eller to ganger... Din far er lykkelig, men det vil du nå ødelegge. Forstå det den som kan... 0 Siter
mumitrollet Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Du kan vel bare si det rett ut, da. Pass nå bare på at det ikke ender opp med at du og ungene dine taper på dette., om han blir nødt til å velge/kompromisse mellom kvinnene i sitt liv. Han er en voksen mann som har funnet kjærligheten. Det høres ut til at han ønsker at den nye kona skal få bli en del av familien. Vis nå litt storsinn, og inkluderer henne for hans skyld. 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 20. november 2006 Forfatter Skrevet 20. november 2006 Men kanskje det er det du burde! har aldri skadet noen andre å tenke en eller to ganger... Din far er lykkelig, men det vil du nå ødelegge. Forstå det den som kan... Hadde du truffet denne damen, så hadde du skjønnt meg... jeg har forsvart min far og hans kone selv om det snakkes om dette forholdet over hele byen. Folk snakker om oppførselen hennes overalt dessverre. Min far er som sagt en respektert mann, og har en betydelig høy stilling som gjør ham kjennt her i byen og derfor vet folk godt hvem både hun og han er... 0 Siter
Signaturelle Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Jeg synes du rett og slett skal si det slik som du sa det her. Faren din virker som en bunnsolid mann som vil forstå deg. Tross alt er du hans barn og han vil nok sette deg i første rekke her. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Nå må du skjerpe deg litt. La nå damen være den ekstra bestemora. Minstemann hadde tre og han var klart mest glad i den ekstra og hun var faktisk den av bestemødrene som brydde seg mest om ham også. Hvis mora di er så fæl og svigermora di er fæl og den nye kona til faren din er fæl så kanskje du skulle gå i deg sjøl litt. Hør, hør. Dorthe skriver det jeg tenkte her. 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 20. november 2006 Forfatter Skrevet 20. november 2006 Du er faen ikke sann. Som jeg prøvder å skrive til andre her, jeg ønsker bare forslag til hvordan jeg kan fortelle min far at hun må trø litt mer varsomt. En fin måte så det ikke kommer galt ut. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Hadde du truffet denne damen, så hadde du skjønnt meg... jeg har forsvart min far og hans kone selv om det snakkes om dette forholdet over hele byen. Folk snakker om oppførselen hennes overalt dessverre. Min far er som sagt en respektert mann, og har en betydelig høy stilling som gjør ham kjennt her i byen og derfor vet folk godt hvem både hun og han er... Men det er jo ikke rart vi begynner å lure, du syter og klager over absolutt alle du kjenner hele forbanna tiden. Når det er noe galt med hele verden, er det ofte grunn til å gå littegrann i seg selv. 0 Siter
Signaturelle Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Hun har bodd her under ett år, jeg har ikke snakket så mye med henne. Men jeg mener det da er normalt at fremmede folk spør før de tar, hadde hun spurt først så hadde hun vist meg respekt... skjønner? Men hun bare grabber og holder ham selv om han strekker seg tilbake til meg og sutrer...Og hun sier ingenting når hun tar ham, hun ser ikke på meg engang, hun bare tar ham som om han var BARE hennes og ingen andre sin. Mange ganger mens han var nyfødt prøvde jeg å fortelle henne at hun måtte holde hodet hans fordi han ikke klarte det selv, da bare stirret hun olmt på meg som om jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne hva hun skulle gjøre. Hun lærte aldri, og ungen vingla med hodet, jeg ga beskjed på en fin måte gang på gang. Min far svever på skyer, så han legger ikke merke til sånnt... eller.. han har sikkert lagt merke til det, for han nevnte det et par ganger til henne selv, men ikke noe mer. Det kan være at hun prøver å tilnærme seg deg gjennom babyen. Det er ikke lett å være ny i landet tror jeg. Men hvis dette føles ubehagelig for deg så ta det opp. Men vær sikker på at det er et problem før du gjør det, siden du risikerer å såre faren din og sette han i en ekkel posisjon. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.