Depresjon og søvn

[Gjest cornflakegirl]

Husker å ha lest her inne at NHD mener at mye søvn kan forverre depresjon. Stemmer det? Hva er for mye søvn?

Jeg går til psykolog og får behandling for depresjon, samtidig som jeg er sykmeldt med diagnosen utmattelsessyndrom. Dette fører til et ekstremt søvnbehov, ca 11-12 timer pr døgn.

Selvfølelsen er ikke på topp når man har gått fra å jobbe 150% stilling til 0, og omtrent ikke kan gjøre noe annet enn å være i ro hjemme (les: være totalt unyttig).

Føler av og til at jeg når jeg sover mye blir jeg bare trøtt resten av dagen, men hvis jeg f.eks må stå opp tidlig for en legetime kan jeg har mer energi utover dagen!

Noen som husker hva NHD har skrevet om dette?

[Gjest deprimert og utmattet]

Jeg tror det er greit å sove litt lenger om natta, og prøve å ikke sove om dagen, evt sove en time om formiddagen hvis det ikke ødelegger for nattesøvnen. Men du har jo utmattelsessyndrom, skal man ikke hvile oftere da?

Jeg skal til utredelse for utmattelsesyndrom. Ventet du lenge? Kan jeg spøre deg hvordan du opplever å leve med utmattelsessyndrom? Lurer sånn på om det er det jeg har, eller om jeg "bare" er deprimert. Det føles ihvertfall utrolig tungt å gjøre ting, og når jeg prøver å ta meg sammen og leve normalt, gjøre arbeidsoppgaver eller husarbeid så blir jeg helt utslitt og må hvile mye. Jeg sover også 10-15 timer om dagen men føler jeg aldri blir uthvilt.

[Psyk. Stud.]

Jeg tror det er greit å sove litt lenger om natta, og prøve å ikke sove om dagen, evt sove en time om formiddagen hvis det ikke ødelegger for nattesøvnen. Men du har jo utmattelsessyndrom, skal man ikke hvile oftere da?

Jeg skal til utredelse for utmattelsesyndrom. Ventet du lenge? Kan jeg spøre deg hvordan du opplever å leve med utmattelsessyndrom? Lurer sånn på om det er det jeg har, eller om jeg "bare" er deprimert. Det føles ihvertfall utrolig tungt å gjøre ting, og når jeg prøver å ta meg sammen og leve normalt, gjøre arbeidsoppgaver eller husarbeid så blir jeg helt utslitt og må hvile mye. Jeg sover også 10-15 timer om dagen men føler jeg aldri blir uthvilt.

Dere er flinke! Mye søvn på dagtid er destruktivt. En psykiater jeg har snakket med sier det rett og slett kan være farlig. Hold dere til å sove om nattene. Eks fra kl 23:30 til 08:00. Kjempegreier. Ta heller en kort liten lur på ettermiddagen. Ikke overstig 30 minutter. Mitt tips. Fungerer kjempebra for de som har prøvd.

[Gjest deprimert og utmattet]

Dere er flinke! Mye søvn på dagtid er destruktivt. En psykiater jeg har snakket med sier det rett og slett kan være farlig. Hold dere til å sove om nattene. Eks fra kl 23:30 til 08:00. Kjempegreier. Ta heller en kort liten lur på ettermiddagen. Ikke overstig 30 minutter. Mitt tips. Fungerer kjempebra for de som har prøvd.

jeg tror de som har problemer med å få sove sliter mest, hvis man ikke har fått sove om natta er det veldig fristende å legge seg om dagen.

Jeg kan nesten ikke slenge meg på sofaen om dagen jeg for da sovner jeg fort )

Det er godt å få sove hele natta, selv om jeg gjerne skulle sovet hele dagen også ;o)

[Psyk. Stud.]

jeg tror de som har problemer med å få sove sliter mest, hvis man ikke har fått sove om natta er det veldig fristende å legge seg om dagen.

Jeg kan nesten ikke slenge meg på sofaen om dagen jeg for da sovner jeg fort )

Det er godt å få sove hele natta, selv om jeg gjerne skulle sovet hele dagen også ;o)

Det er klart.. Depresjon medfører jo ofte søvnvansker. Mennesket har i alle fall behov for en viss mengde søvn over en lengre tidsperiode. Dette varierer individuellt, men for ungdommer fra 16-25 år vil jeg tippe 8 timer er den mest treffsikre. Eldre trenger mange ganger bare 6 timer søvn, til sammenlikning.

[Gjest cornflakegirl]

Jeg tror det er greit å sove litt lenger om natta, og prøve å ikke sove om dagen, evt sove en time om formiddagen hvis det ikke ødelegger for nattesøvnen. Men du har jo utmattelsessyndrom, skal man ikke hvile oftere da?

Jeg skal til utredelse for utmattelsesyndrom. Ventet du lenge? Kan jeg spøre deg hvordan du opplever å leve med utmattelsessyndrom? Lurer sånn på om det er det jeg har, eller om jeg "bare" er deprimert. Det føles ihvertfall utrolig tungt å gjøre ting, og når jeg prøver å ta meg sammen og leve normalt, gjøre arbeidsoppgaver eller husarbeid så blir jeg helt utslitt og må hvile mye. Jeg sover også 10-15 timer om dagen men føler jeg aldri blir uthvilt.

Jeg tror min depresjon er en følge av utmattelsessyndromet. Det er fryktelig vondt å ikke klare noenting i løpet av en dag, aldri kunne planlegge å være med på sosiale aktiviteter, ja kort og godt miste hverdagen og livet jeg hadde før. Det går jo ikke en dag uten at jeg blir sinna, frustert eller lei meg fordi jeg føler at sykdommen gjør meg til et "null".

I dårlige perioder er jeg utslitt av å spise frokost eller ta en dusj, og er nødt til sove 1-2 ganger i løpet av dagen. Når jeg ikke sover ligger jeg stort sett, får kanskje tatt unna gjøremål som å sette på en vaskemaskin eller rydde litt. Det føles som å ha influensa - kroppen fungerer bare ikke.

I gode perioder (etter at jeg har hvilt i mange dager og ikke hatt noen psykiske og fysiske påkjenninger) kan jeg dra på butikken og handle, være sosial, gjøre husarbeid o.l. Men jeg er nødt til å la kroppen selv bestemme hvor mye jeg skal sove. Å få for lite søvn gjør at jeg må bruke mange dager på å komme meg opp på et nivå hvor jeg fungerer.

Det hjelper ihvertfall å få en diagnose, for da kan du få råd om hvordan du skal tilrettelegge hverdagen. Samtidig er det viktig å ha noen rundt deg som har forståelse, og en lege som har kompetanse på området.

Lykke til:)

[Gjest cornflakegirl]

Dere er flinke! Mye søvn på dagtid er destruktivt. En psykiater jeg har snakket med sier det rett og slett kan være farlig. Hold dere til å sove om nattene. Eks fra kl 23:30 til 08:00. Kjempegreier. Ta heller en kort liten lur på ettermiddagen. Ikke overstig 30 minutter. Mitt tips. Fungerer kjempebra for de som har prøvd.

Farlig på hvilken måte?

Hva er det som gjør at for mye søvn kan forverre en depresjon?

[Gjest deprimert og utmattet]

Jeg tror min depresjon er en følge av utmattelsessyndromet. Det er fryktelig vondt å ikke klare noenting i løpet av en dag, aldri kunne planlegge å være med på sosiale aktiviteter, ja kort og godt miste hverdagen og livet jeg hadde før. Det går jo ikke en dag uten at jeg blir sinna, frustert eller lei meg fordi jeg føler at sykdommen gjør meg til et "null".

I dårlige perioder er jeg utslitt av å spise frokost eller ta en dusj, og er nødt til sove 1-2 ganger i løpet av dagen. Når jeg ikke sover ligger jeg stort sett, får kanskje tatt unna gjøremål som å sette på en vaskemaskin eller rydde litt. Det føles som å ha influensa - kroppen fungerer bare ikke.

I gode perioder (etter at jeg har hvilt i mange dager og ikke hatt noen psykiske og fysiske påkjenninger) kan jeg dra på butikken og handle, være sosial, gjøre husarbeid o.l. Men jeg er nødt til å la kroppen selv bestemme hvor mye jeg skal sove. Å få for lite søvn gjør at jeg må bruke mange dager på å komme meg opp på et nivå hvor jeg fungerer.

Det hjelper ihvertfall å få en diagnose, for da kan du få råd om hvordan du skal tilrettelegge hverdagen. Samtidig er det viktig å ha noen rundt deg som har forståelse, og en lege som har kompetanse på området.

Lykke til:)

Takk for svar! Du sier noe om at du blir sliten av fysiske OG psykiske påkjenninger. Så psykiske påkjenninger tapper også krefter? ...Jeg kjenner meg igjen der.

Det siste året har jeg slitt veldig med å klare jobb og privatliv. For å klare jobben har jeg måtte kuttet ut det meste av sosialt liv. Husarbeidet er det vært så som så med.

Nå siste månedene har det blitt værre og værre, og jeg har hatt endel fravær fra jobb. Jeg føler at jeg må hvile etter alt jeg gjør.

Hvis det skjer et eller annet som f.eks møter o.l eller hvis jeg får for lite søvn går det helt skeis.

Jeg klarer jo å stå opp av senga, og kommer meg igang med gjøremål. Men det finnes kanskje flere grader av utmattelse? Jeg klarer å trene på gode dager, da kan jeg virke helt fin. Men påfølgene dager blir deretter tyngre, så jeg er redd for å ta i.

[unipolar?]

Jeg kan sove 12-14 timer i depressive perioder, og jeg er aldri så trøtt og deprimert som når jeg har sovet for mye. Trikset for meg er å stå opp etter åtte timer uansett.

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F811.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D3299302&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D3301766

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F217.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D1516036&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D1516545

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F165.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D1356781&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D1359684

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F51.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D576646&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D581201

[Orio]

Høres ut som du har svaret selv. Du har det bedre hvis du kommer deg opp om morgenen.

[Gjest Soumi]

Du er sykemeldt for ME skriver du, og ME og depresjon er likt på mange måter!

Du må finne en balanse som passer DEG. Ikke ta hensyn mtp søvn til depresjonen, eller ME'en, men kjenn på hva som er best for deg i den situasjonen du nå dessverre er i...

Lykke til! ( Har samme dilemma selv.. )

[Gjest cornflakegirl]

Du er sykemeldt for ME skriver du, og ME og depresjon er likt på mange måter!

Du må finne en balanse som passer DEG. Ikke ta hensyn mtp søvn til depresjonen, eller ME'en, men kjenn på hva som er best for deg i den situasjonen du nå dessverre er i...

Lykke til! ( Har samme dilemma selv.. )

Det er vel det som er konklusjonen, ja.

Jeg trenger å finne en mellomting som gjør at jeg fungerer best mulig. Det er bare innmari vanskelig og krever en selvdisiplin som jeg sjelden har:-)

[Gjest cornflakegirl]

Takk for svar! Du sier noe om at du blir sliten av fysiske OG psykiske påkjenninger. Så psykiske påkjenninger tapper også krefter? ...Jeg kjenner meg igjen der.

Det siste året har jeg slitt veldig med å klare jobb og privatliv. For å klare jobben har jeg måtte kuttet ut det meste av sosialt liv. Husarbeidet er det vært så som så med.

Nå siste månedene har det blitt værre og værre, og jeg har hatt endel fravær fra jobb. Jeg føler at jeg må hvile etter alt jeg gjør.

Hvis det skjer et eller annet som f.eks møter o.l eller hvis jeg får for lite søvn går det helt skeis.

Jeg klarer jo å stå opp av senga, og kommer meg igang med gjøremål. Men det finnes kanskje flere grader av utmattelse? Jeg klarer å trene på gode dager, da kan jeg virke helt fin. Men påfølgene dager blir deretter tyngre, så jeg er redd for å ta i.

Dette høres kjent ut...!

Det jeg kaller psykiske påkjenninger tar på like hardt som fysiske. F.eks økonomiske bekymringer (som det er en del av pga sykemeldingssituasjonen), krangling med samboer som er oppgitt over sykdommen, slike ting tapper utrolig med krefter.

Den eneste løsningen for meg har vært å delvis være sykmeldt, slik at jeg kan samle krefter istedet for å gå konstant utmattet. Slik får jeg i det minste noen gode perioder innimellom hvor jeg fungerer som "normale" mennesker, det er det eneste som gjør at jeg klarer å gå videre.... Jeg har også blitt flinkere (etter 2 år!) til å gi meg lov til å være sliten, og sette grenser for hva jeg skal delta på.

Som du skriver er det flere grader av utmattelse. Man kan være alt fra sengeliggende til rimelig normalt fungerende med denne diagnosen.

Legen min har gitt meg beskjed om å prøve å gjøre noe lystbetont hver dag, det er et råd jeg absolutt vil anbefale deg!

Her står det mye bra info:

http://meforum.diskusjonsforum.no/

Ønsker deg lykke til! :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør stå opp til noemal tid hver dag.

For mye søvn gjør en deprimert, initiativløs, kraftløs og treg.

[Gjest deprimert og utmattet]

Dette høres kjent ut...!

Det jeg kaller psykiske påkjenninger tar på like hardt som fysiske. F.eks økonomiske bekymringer (som det er en del av pga sykemeldingssituasjonen), krangling med samboer som er oppgitt over sykdommen, slike ting tapper utrolig med krefter.

Den eneste løsningen for meg har vært å delvis være sykmeldt, slik at jeg kan samle krefter istedet for å gå konstant utmattet. Slik får jeg i det minste noen gode perioder innimellom hvor jeg fungerer som "normale" mennesker, det er det eneste som gjør at jeg klarer å gå videre.... Jeg har også blitt flinkere (etter 2 år!) til å gi meg lov til å være sliten, og sette grenser for hva jeg skal delta på.

Som du skriver er det flere grader av utmattelse. Man kan være alt fra sengeliggende til rimelig normalt fungerende med denne diagnosen.

Legen min har gitt meg beskjed om å prøve å gjøre noe lystbetont hver dag, det er et råd jeg absolutt vil anbefale deg!

Her står det mye bra info:

http://meforum.diskusjonsforum.no/

Ønsker deg lykke til! :-)

tusen takk for link!

[pip]

Du bør stå opp til noemal tid hver dag.

For mye søvn gjør en deprimert, initiativløs, kraftløs og treg.

Samtidig, om det er ME/CFS hun har så er søvn viktig. Om depresjonen er en følgereaksjon av ME/CFS, så er det ikke sikkert at det i lengden er bra å sove mindre.

Det er jo dilemmaet her?

http://www.fm-cfs.ca/Psychiatry-overview.pdf