Hva er det for noe med sosialt kontakt og heiser???

[Gjest Aviaana]

Ingenting kan gjøre meg mer forlegen enn å kjøre i samme heis med en jeg bare kjenner lITT.

Synes situasjonen er så pinlig. Og det liksom ikke så mange steder jeg kan feste blikket. Unntatt på nummerknappene og at "denne heisen tar maks 10 personer og xxx kilo".

Jeg ser ikke på meg selv som en spesielt sjenert person. Men i en heis med en annen blir jeg det. Da rødmer jeg og teller sekunder til jeg kan gå ut av heisen.

Noen som kjenner seg igjen?

[jubalong70]

Kjenner meg litt igjen. Det kommer an på hvem som er i heisen med meg.

Det er vel noe med det at i en heis kan man liksom ikke gå så mange steder. Det er et veldig lite rom og man står tett.

[GoodTimes]

Kjenner meg litt igjen. Det kommer an på hvem som er i heisen med meg.

Det er vel noe med det at i en heis kan man liksom ikke gå så mange steder. Det er et veldig lite rom og man står tett.

Det er bare forferdelig, forferdelig. Særlig tidlig om morgenen, på hotell. Sterkt etterbarberingsluktende, fremmede menn som er på seminar. Ullvester og rene skjorter. Stive blikk. Ingen steder å se.

Jeg HATER hotellfrokoster uansett.

[nick]

Nei, kan ikke si at jeg kjenner meg igjen. Jeg pleier å slå en kjempepromp og le hysterisk mens jeg ruller øyenene rundt i skallen.

Trenger ikke å si så mye, egentlig.

[Gjest liede]

Jeg pleier å møte øynene til personen, smile og nikke/si hei hvis jeg kjenner personen såpass, og så se på døren/ned resten av turen.

Det blir bare pinlig hvis man prøver å føre en samtale og den andre personen tydelig ikke takler det. Men jeg bryr meg ikke så mye om "pinlige stillheter" heller egentlig.

Treningssak. :-)

[flowy]

Hehe.. Ja, vet hva du mener. Vi var på en weekend-tur for et par uker siden. Da vi hadde spist frokost, skulle vi ta heisen opp igjen. Jeg ble litt skuffa da det var en mann i heisen fra før, men jeg tror at han ble enda mer skuffa enn oss, for han hadde virkelig stått der inne og kost seg med sin egen promp. Det lukta helt for ******. Vi måtte holde pusten i 10 etasjer. Han var kineser.. Slik oppsto uttrykket kineserfis. Bare en liten avsporing..

[Gjest girl with no name]

Har ikke tenkt noe over det egentlig,s å da har jeg vel ikke problemer med det. Av og til kommer det inn helt fremmede som gir meg et lite smil og kanskje sier god morgen eller god kveld og så ferdig med det. Det synes jeg er veldig hyggelig. Noen begynner en også å prate med, kommer jo helt an på personen. Jeg er en prate-med-alle-type, men er forsiktig med å trenge meg på i en heis. hehe... Vil ikke skremme vettet av noen.

[Mañana]

Ja, jeg kjenner meg definitivt igjen. Men jeg er veldig vàr på slike ting og alt som kan lukte av pinlige situasjoner.

Har vært heis på alle de stedene jeg har bodd de siste årene. Har bare opplevd en gang at noen har startet en samtale, og da var det nabogutten (15-16 år) som var småfull og som inviterte meg på hjemme-alenefest.

Ellers blir det mye pinlig stillhet og fikling. Jeg sørger nesten alltid for å ha noe i hendene for å se på eller fikle med (ubevisst altså), enten det er post, handlekvitter eller nøkkelknippe...tihi...

[Lillemus]

Det er bare forferdelig, forferdelig. Særlig tidlig om morgenen, på hotell. Sterkt etterbarberingsluktende, fremmede menn som er på seminar. Ullvester og rene skjorter. Stive blikk. Ingen steder å se.

Jeg HATER hotellfrokoster uansett.

Jeg elsker hotellfrokoster! Så utrolig mye godt å fråtse i da gitt! )

[Gjest begonia]

Det er fordi andre folk kommer for nær vår personlige grense (den grensen hver enkelt av oss har for hvor nærme vi kan være andre uten å føle ubehag).