Maktesløs ved tanke på flytting til annen by

[Gjest keemelian]

Hei, jeg har bodd 3 år i hovedstaden sammen med datteren min på 9 år og for et halvt år siden ble jeg samboer.

Forholdet skurer og går, men jeg er sitter med følelsen av at dette er feil. Må hele tiden rettferdiggjøre forholdet for meg selv. Vi er på forskjellige steder i livet da jeg er mamma og jobber fullt, mens han akkurat har tatt fatt på et evig langt studie og har stort sett ikke tid til annet. Når vi har en koselig lørdagskveld med god mat, tv, og popcorn, så drar han frem pensumboka si og sitter med den.Og oppe i alt dette her så kjenner jeg hjemlengselen til mamma, pappa og vennene mine som bor i byen jeg flytta fra for tre år siden.

Jeg vurderer å flytte hjem igjen til sommeren, men blir maktesløs på tanken. Jeg har ikke sagt noe til samboeren enda. Det er så mye å ta hensyn til, og så er jeg livredd for å ta feil avgjørelse. Datteren min har så mange gode venner her, men så har hun jo pappaen sin i den andre byen. Jeg må dra uten samboeren min pga han har studiene sine her. Altså det må bli slutt mellom oss. Men det som skremmer meg mest er alt det praktiske. Jeg har ikke råd til å sitte med leiligheten vår alene, og sier jeg det til ham nå, så flytter han mest sannsynlig ut nå. Jeg må finne meg ny jobb, ny leilighet og alt skal liksom klaffe helt.

Syns det er så skummelt å si farvel til alt her, samtidig som savnet er så stort til hjembyen.

Jeg er redd for å bli alene her i Oslo fordi da har jeg ingen liksom. Les meg riktig, jeg har jo venner da, men de er opptatte med familie og sånn. Tror det er mye derfor jeg holder ut i forholdet mitt. Hadde bare mamma vært her så hadde ting vært så mye lettere, men jeg innser jo at det er jeg som må komme til henne i dette tilfellet...

[Gjest prust]

Vil bare si at mannen min lengter veldig hjem til hjemstedet sitt på Vestlandet, etter 5 års studier på Østlandet og 10 år på Sørlandet.

Hvis du ikke har tro på forholdet deres, og barnets far bor på hjemplassen din, ville det vel være best om du og barnet flyttet "hjem"?

Vanskleigere blir det når foreldrene kommer fra hver sin plass, og begge vil bo på hjemstedet (som oss). En uløselig konflikt :-(

[Gjest keemelian]

Vil bare si at mannen min lengter veldig hjem til hjemstedet sitt på Vestlandet, etter 5 års studier på Østlandet og 10 år på Sørlandet.

Hvis du ikke har tro på forholdet deres, og barnets far bor på hjemplassen din, ville det vel være best om du og barnet flyttet "hjem"?

Vanskleigere blir det når foreldrene kommer fra hver sin plass, og begge vil bo på hjemstedet (som oss). En uløselig konflikt :-(

Uff ja, det er ikke enkelt det der og med tanke på datteren min så vil jeg gjøre det som er riktig for henne. Men jeg er så usikker, så usikker.

Den ene dagen vil jeg det ene, den andre dagen vil jeg det andre. Jeg liker meg kjempegodt i Oslo. Byen har alt, og jobben min er super. Skolen til datteren min er kjempefin, og venninnene hennes er "slike venninner en mor vil at barnet sitt skal leke med". Men vi mangler den trygge, gode familien og jeg mangler de gode venninnene mine.

[Gjest prust]

Uff ja, det er ikke enkelt det der og med tanke på datteren min så vil jeg gjøre det som er riktig for henne. Men jeg er så usikker, så usikker.

Den ene dagen vil jeg det ene, den andre dagen vil jeg det andre. Jeg liker meg kjempegodt i Oslo. Byen har alt, og jobben min er super. Skolen til datteren min er kjempefin, og venninnene hennes er "slike venninner en mor vil at barnet sitt skal leke med". Men vi mangler den trygge, gode familien og jeg mangler de gode venninnene mine.

Det som holder meg igjen her vi bor, er mine gode venner, min familie og barnas venner.

På min manns hjemplass har vi riktignok hans foreldre, men ingen venner og ikke noe spialt nettverke verken for voksne elelr barn.

Det er et mindre sted, som er mye mer gjennomsiktelig enn der vi bor nå.

Du får sette plusser og minuser opp mot hverandre, og se hvordan regnskapet går opp!!!!