Den onde stemora

[Gjest Den onde stemora]

Jeg ble stemor for en gutt for 5-6 år siden...Han er nå 11 år gammel.

Jeg har hele tida prøvd å bli ordentlig kammerat med han. I "lek og lærdom...ros og ris...

Jeg har selv to voksne barn. Og jeg har vært likedan til stesønnen som til mine egne barn...

Jeg har gjort det som er "normalt i en helt vanlig familie".

Men nå driter jeg i hele stesønnen!!!

Vet du hvorfor? Både stesønnens mor og far(mannen min) ...vil ikke at jeg skal gjøre/si noe til gutten!

Jeg er kun bra nok til å vaske hus og bake boller, reparere klærne hans...og si "flink gutt" hvis han har gjort noe bra... ( En følelse jeg sitter igjen med...)

Så heretter når gutten kommer,dvs annen hver uke, setter jeg meg på sidelinja og svarer kun på tiltale.

Nå er det slutt å være snill stemor fra min side,når jeg får dritkjeft bare jeg sier noe til gutten...

Rollen som stemor/stefar er ikke enkel...

[NeaNoor]

Om han bare var 5-6 år da du kom inn i livet hans, er det da faren til ungen det er noe feil med og ikke ham?

Og han har jo allerede én mamma, så kanskje han ønsker at du skal stå litt på sidelinjen.

[ambiente]

Det er dårlig gjort å straffe gutten din for at du og foreldrene hans har problemer med å samarbeide om oppdragelsen av han.

Han er et barn og har krav på omsorg og stabilitet, ikke furtne voksne som setter seg på bakbeina og nekter å forholde seg til han.

Nei, kom dere opp av skyttergravene og SNAKk sammen dere voksne.

Å ignorere gutten er å straffe han for noe som ikke er hans feil. Blir forbanna over hvor smålige voksne kan være. Skjønner at du føler deg urettferdig behandla, men dette er en sak mellom voksne og ikke deg og gutten.

[Gjest Stemor jeg også]

Merkelig at de ikke kan sette pris på at du opptrer som en ansvartbevisst voksenperson for denne gutten.

Hva synes gutten om deg da? Går dere godt sammen?

Må si at jeg forstår deg godt.

Jeg har vært stemor nå i drøye 10 år, og er også lei.

Jeg har fått lov til å delta i den daglige oppdragelsen, så både mor og far er greie på den måten. MEN her er det gutten jeg har gitt opp. (Uten å gå nærmere inn på det her.)

Jeg synes du skal si i fra til faren at det er enten eller. Enten får du lov til å delta i den daglige med oppdragelse og det hele, ellers må han ta alt ansvar. (Men reparasjoner av klær, innkjøp til gutten, vask av klær, rydding etter han osv.) Vær etterpå konsekvent, så oppdager han kanskje ganske raskt at du faktisk gjør en del for hans sønn.

[Atene]

Det er dårlig gjort å straffe gutten din for at du og foreldrene hans har problemer med å samarbeide om oppdragelsen av han.

Han er et barn og har krav på omsorg og stabilitet, ikke furtne voksne som setter seg på bakbeina og nekter å forholde seg til han.

Nei, kom dere opp av skyttergravene og SNAKk sammen dere voksne.

Å ignorere gutten er å straffe han for noe som ikke er hans feil. Blir forbanna over hvor smålige voksne kan være. Skjønner at du føler deg urettferdig behandla, men dette er en sak mellom voksne og ikke deg og gutten.

Tenk deg følgende scenario: Du lager middag, og ber 11-åringen om hjelp til å dekke bordet.

Gutten nekter - "du er ikke mora mi". Faren sier ingenting.

Fortsetter du glad og fornøyd å lage mat til det stakkars barnet som trenger omsorg?

[Gjest Stemor jeg også]

Det er dårlig gjort å straffe gutten din for at du og foreldrene hans har problemer med å samarbeide om oppdragelsen av han.

Han er et barn og har krav på omsorg og stabilitet, ikke furtne voksne som setter seg på bakbeina og nekter å forholde seg til han.

Nei, kom dere opp av skyttergravene og SNAKk sammen dere voksne.

Å ignorere gutten er å straffe han for noe som ikke er hans feil. Blir forbanna over hvor smålige voksne kan være. Skjønner at du føler deg urettferdig behandla, men dette er en sak mellom voksne og ikke deg og gutten.

Blir du ikke forbannet på foreldrene her da???? De er vel tross alt de nærmeste som burde forstått dette. Stemora står jo på siden og har gjort sitt beste i mange år.

Synes ho fortjener ros jeg!!!

[Gjest Stemor jeg også]

Tenk deg følgende scenario: Du lager middag, og ber 11-åringen om hjelp til å dekke bordet.

Gutten nekter - "du er ikke mora mi". Faren sier ingenting.

Fortsetter du glad og fornøyd å lage mat til det stakkars barnet som trenger omsorg?

Godt skrevet!!!

[flisa]

Om han bare var 5-6 år da du kom inn i livet hans, er det da faren til ungen det er noe feil med og ikke ham?

Og han har jo allerede én mamma, så kanskje han ønsker at du skal stå litt på sidelinjen.

Det er ikke lett å stå på sidelinjen i en aktiv familie. For at vi skal få ting til å gå rundt - så MÅ faktisk mannen min hente og bringe stebarna sine - om de da sier at "han ikke er faren" -så ber jeg dem holde tåta, for det har han heller aldri sagt at han er - men han er en av to voksenpersoner i VÅRT hjem, -basta.

[Gjest Den onde stemora]

Det er dårlig gjort å straffe gutten din for at du og foreldrene hans har problemer med å samarbeide om oppdragelsen av han.

Han er et barn og har krav på omsorg og stabilitet, ikke furtne voksne som setter seg på bakbeina og nekter å forholde seg til han.

Nei, kom dere opp av skyttergravene og SNAKk sammen dere voksne.

Å ignorere gutten er å straffe han for noe som ikke er hans feil. Blir forbanna over hvor smålige voksne kan være. Skjønner at du føler deg urettferdig behandla, men dette er en sak mellom voksne og ikke deg og gutten.

Jeg har prøvd å ta opp dette med faren,-men til ingen nytte.

Jeg får kjeft fra han i guttens nærvær,uansett hva jeg sier og mener.

Mora er det ingen ting vits å prate med.

Alt jeg sier eller gjør,blir brukt i mot meg...

For å beskytte meg selv for et helt helvete fra farens side,tier jeg heller...

Faren er litt små-psykopatisk,-skjønner du....

[flisa]

Jeg har prøvd å ta opp dette med faren,-men til ingen nytte.

Jeg får kjeft fra han i guttens nærvær,uansett hva jeg sier og mener.

Mora er det ingen ting vits å prate med.

Alt jeg sier eller gjør,blir brukt i mot meg...

For å beskytte meg selv for et helt helvete fra farens side,tier jeg heller...

Faren er litt små-psykopatisk,-skjønner du....

Da er det nok mer enn guttungen som er problemet ditt.....

[Gjest Den onde stemora]

Merkelig at de ikke kan sette pris på at du opptrer som en ansvartbevisst voksenperson for denne gutten.

Hva synes gutten om deg da? Går dere godt sammen?

Må si at jeg forstår deg godt.

Jeg har vært stemor nå i drøye 10 år, og er også lei.

Jeg har fått lov til å delta i den daglige oppdragelsen, så både mor og far er greie på den måten. MEN her er det gutten jeg har gitt opp. (Uten å gå nærmere inn på det her.)

Jeg synes du skal si i fra til faren at det er enten eller. Enten får du lov til å delta i den daglige med oppdragelse og det hele, ellers må han ta alt ansvar. (Men reparasjoner av klær, innkjøp til gutten, vask av klær, rydding etter han osv.) Vær etterpå konsekvent, så oppdager han kanskje ganske raskt at du faktisk gjør en del for hans sønn.

Gutten liker meg egentlig veldig godt,men han har etterhvert blitt preget av farens responering...

Hvis jeg får kjeft av faren fordi jeg ønsker å lære gutten noe,eller leke med han,-så får jo ikke gutten noen respekt for meg.

Han lære jo seg sinne istedet...

[NeaNoor]

Det er ikke lett å stå på sidelinjen i en aktiv familie. For at vi skal få ting til å gå rundt - så MÅ faktisk mannen min hente og bringe stebarna sine - om de da sier at "han ikke er faren" -så ber jeg dem holde tåta, for det har han heller aldri sagt at han er - men han er en av to voksenpersoner i VÅRT hjem, -basta.

Veldig bra det du har sagt og gjort.

Men når faren til ungen tydeligvis ikke stiller opp og gjør som deg for at hun skal inkluderes, hva skal hun gjøre da? Mase seg til en plass? Om faren ikke sier noe og ungen ikke ønsker det, hadde i allefall jeg stilt meg litt på sidelinja.

[Gjest Den onde stemora]

Tenk deg følgende scenario: Du lager middag, og ber 11-åringen om hjelp til å dekke bordet.

Gutten nekter - "du er ikke mora mi". Faren sier ingenting.

Fortsetter du glad og fornøyd å lage mat til det stakkars barnet som trenger omsorg?

Jepp...det er sånn hverdagen er!

[flisa]

Veldig bra det du har sagt og gjort.

Men når faren til ungen tydeligvis ikke stiller opp og gjør som deg for at hun skal inkluderes, hva skal hun gjøre da? Mase seg til en plass? Om faren ikke sier noe og ungen ikke ønsker det, hadde i allefall jeg stilt meg litt på sidelinja.

Jeg hadde ikke bare stilt meg på sidelinja - jeg hadde reist.

[Atene]

Jepp...det er sånn hverdagen er!

Når jeg ser hva du skriver om faren, skjønner jeg ikke hvorfor du blir i forholdet. Det ser ikke ut som det er gutten som er problemet her.

[Gjest Den onde stemora]

Jeg hadde ikke bare stilt meg på sidelinja - jeg hadde reist.

Jeg har selv tenkt på det mange ganger...

Men jeg er tross alt gla` i mannens gode sider...

Det gjør alt så veldig vanskelig...

[Gjest Den onde stemora]

Når jeg ser hva du skriver om faren, skjønner jeg ikke hvorfor du blir i forholdet. Det ser ikke ut som det er gutten som er problemet her.

Jeg er tross alt veldig gla` i mannens gode sider...

[org]

Det der hadde jeg ikke klart å leve med i forholdet, så mye er klart!

Faren skulle jeg gjerne tatt et alvorsord med, for du er jo en ressursperson i livet til stesønnen. I deres hjem må da du ha en like naturlig rolle som både sønnen og faren?

Herlighet, og hjelpes meg, jeg hadde ikke holdt ut.

Å kjefte på deg for at du snakker med/ leker med sønnen hans?!

Og jeg er stemor - på 16. året.

[mumitrollet]

Jeg har selv tenkt på det mange ganger...

Men jeg er tross alt gla` i mannens gode sider...

Det gjør alt så veldig vanskelig...

Til tross for mannen din sine gode sider, så må det da være overkommelig at han ikke respekterer deg mer enn at han lar ungen holde på på den måten?

[Gjest Den onde stemora]

Det der hadde jeg ikke klart å leve med i forholdet, så mye er klart!

Faren skulle jeg gjerne tatt et alvorsord med, for du er jo en ressursperson i livet til stesønnen. I deres hjem må da du ha en like naturlig rolle som både sønnen og faren?

Herlighet, og hjelpes meg, jeg hadde ikke holdt ut.

Å kjefte på deg for at du snakker med/ leker med sønnen hans?!

Og jeg er stemor - på 16. året.

Det er nok faren som har store problemer med enkelte ting...

Desverre så lærer sønnen mye rart av faren.