Gjest sandex Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Jeg har prøvd å ta opp dette med faren,-men til ingen nytte. Jeg får kjeft fra han i guttens nærvær,uansett hva jeg sier og mener. Mora er det ingen ting vits å prate med. Alt jeg sier eller gjør,blir brukt i mot meg... For å beskytte meg selv for et helt helvete fra farens side,tier jeg heller... Faren er litt små-psykopatisk,-skjønner du.... Forresten.. hvorfor bor du med en liten psykopat da?!?! 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Stemorer skal være onde. Det er litt av sjarmen med stemødre. Så det er bare å kline til videre! 0 Siter
Goliath Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Gutten liker meg egentlig veldig godt,men han har etterhvert blitt preget av farens responering... Hvis jeg får kjeft av faren fordi jeg ønsker å lære gutten noe,eller leke med han,-så får jo ikke gutten noen respekt for meg. Han lære jo seg sinne istedet... Det er litt så jeg lurer på hvorfor du holder sammen med denne karen...? Holdningene hans er i hvert fall ingen grunn..... 0 Siter
løvinne71 Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Jeg føler meg veldig liten ovenfor han i enkelte settinger. Som en grå mus liksom... Jeg er ikke så sterk med ord...kanskje sterkere med handling... Unnskyld at jeg sier det. Men da burde handlingen din bestå i at du pakker kofferten og drar! Jeg synes det er helt vondt å høre at du blir overkjørt på den måten av en halv-psykopatisk mann. Og hvis sønnen lærer av ham, hvordan vil da fremtiden din bli med to respektløse psykopater i huset? 0 Siter
Gjest Den onde stemora Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Unnskyld at jeg sier det. Men da burde handlingen din bestå i at du pakker kofferten og drar! Jeg synes det er helt vondt å høre at du blir overkjørt på den måten av en halv-psykopatisk mann. Og hvis sønnen lærer av ham, hvordan vil da fremtiden din bli med to respektløse psykopater i huset? hmmmm.... Ser for meg ei vond tid... 0 Siter
Speak Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Ja -og stemora til mine unger FÅR lov å kjefte dem opp av meg Og det skal ho også gjøre. Godt mange tross alt forstå dette:-) 0 Siter
Gjest Den onde stemora Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Stemorer skal være onde. Det er litt av sjarmen med stemødre. Så det er bare å kline til videre! Akkurat nå er så pist av det hele at jeg føler at hornene vokser ut =) 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Det er ikke lett å stå på sidelinjen i en aktiv familie. For at vi skal få ting til å gå rundt - så MÅ faktisk mannen min hente og bringe stebarna sine - om de da sier at "han ikke er faren" -så ber jeg dem holde tåta, for det har han heller aldri sagt at han er - men han er en av to voksenpersoner i VÅRT hjem, -basta. Veldig fornuftig innstilling. 0 Siter
flisa Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Veldig fornuftig innstilling. Ungene er ikke alltid enig i det. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Ungene er ikke alltid enig i det. Hvis man skal oppdra barn etter metoden "bare gjøre ting de er enige i", er jeg stygt redd for at man kommer til kort. 0 Siter
flisa Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Hvis man skal oppdra barn etter metoden "bare gjøre ting de er enige i", er jeg stygt redd for at man kommer til kort. Jupp :-) og det er det den 3.ungen som får nyte godt av -etter man har fordervet de to første -hehe 0 Siter
løvinne71 Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 hmmmm.... Ser for meg ei vond tid... Ja. Jeg synes du bør ta et alvorlig oppgjør med deg selv og hva du vil, før selvrespekten din blir helt borte.. Ved å bli værende i forholdet som en undertrykket og stilletiende "kvinneskygge" så er du faktisk indirekte med på å formidle til stesønnen din at det er greit å behandle kvinner på en nedlatende måte. Du sier at han har begynt å ta etter sin far. Men husk at du også spiller en rolle ved å "la det skje" uten å gjøre krav på respekt fra faren (og ham) I ditt tilfelle tror jeg faktisk ikke det hjelper det aller minste å "ligge lavt" Tvert imot tror jeg det vil bli tolket som underdanighet som vil føre til at han mister ytterligere respekt for deg. Jeg ville brukt nebb og klør og tenkt at det fikk bære eller briste. Utifra de fremtidsutsiketen du ellers er forespeilet, så har du jo ikke så mye å tape.. 0 Siter
org Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Det er nok faren som har store problemer med enkelte ting... Desverre så lærer sønnen mye rart av faren. Klart han gjør det! Hvilket grunnlag - hvorfor - får ikke du snakke til gutten/ leke med ham? Eksakte situasjoner som du kommer på? 0 Siter
tzatziki1365380058 Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Mer grunn til å være sur på pappa'n enn på gutten, spør du meg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.