Gjest Fortvilte foreldre og barn Skrevet 2. desember 2006 Skrevet 2. desember 2006 Jenta vår har blitt mobbet av en gjeng på barneskolen.De var hennes beste venner før de startet mobbingen.Det ble tatt opp med skolen og forbedret seg litt.Så begynte hun på ungdomsskolen,og kom i en ny klasse som hun trives godt i.MEN vennene fra barneskolen som såret henne så dypt og laget arr i sjela er fremdeles på samme skole som henne og i samme treningsmiljø.OG de bor i samme gate som oss.Så overalt hun ferdes så er de der.... Vi ser at hun plages av å ha dem nær seg, og det kommer nok en og annen kommentar til henne i ny og ne.Men hva kan vi gjøre for henne ?Flytte ? Hun trives i klassen , men...Vi har andre barn også.De har det veldig fint med sine venner og på sin skole.Skal vi selge huset, ta dem ut av skolen, flytte ?? Vi vil så gjerne at hun skal ha en god hverdag, men slik er det ikke nå... Hvem kan vi snakke med ? 0 Siter
Gjest Aviaana Skrevet 2. desember 2006 Skrevet 2. desember 2006 Godt å høre at det finnes foreldre som virkelig bryr seg om barna sine og vil gjøre alt for at de skal ha det bra. Jeg tenker, uten at jeg er psykolog. at å ta henne ut av klassen og flytte til et annet sted vil gjøre henne mer usikker. Hun må da skaffe seg nye venner igjen og gli inn i miljøet. Jeg ser for meg at dette kan bli mer en belastning enn en lettelse for henne. Andre ting bør iallefall bli prøvd ut først. Kunne dere som foreldre få tips av fagfolk?. Vet desverre at å få hjelp av PPT, BUP etc, ikke er så lett og at de har store ventelister. Men kjenner dere en psykolog/klinisk pedagog etc som dere kunne fått veiledning fra?. En person som har erfaring med dette kan gi dere tips til hvordan dere som foreldre kan hjelpe datteren deres nå. Ellers tror jeg på at å styrke selvfølelsen hennes på alle mulige måter er en nødvendighet. Om hun trenger å være kul, eller ha en kul mobil så gi henne det. selv om det ellers strider mot prinsippene deres. Om hun vil ha fest hjemme med gode venner så la henne få lov til det. Det betyr ikke at dere ikke skal sette grenser for henne og å være gode rollemodeller. Men siden selvtillitten allerede er ganske ødelagt så trenger hun å få kompensert for dette på et vis. Ønsker dere lykke til:) 0 Siter
Gjest Fortvilte foreldre og barn Skrevet 2. desember 2006 Skrevet 2. desember 2006 Hun har andre venner, og er vel egentlig ei populær jente(noe som sikkert er en del av problemet for de andre som har mobbet).MEN det er følelsen av å ha disse vennene som har sviktet og mobbet rundt seg dag etter dag, år etter år....Aldri bli kvitt dem.... Hun driver med sport og er høyt respektert i miljøet. Jeg føler at jeg ikke lenge rvet hva jeg skal gjøre for å få henne til å overse disse tidligere vennene.Det er jo ikke så let så lenge de er naboene våre.... 0 Siter
Gjest Aviaana Skrevet 2. desember 2006 Skrevet 2. desember 2006 Hun har andre venner, og er vel egentlig ei populær jente(noe som sikkert er en del av problemet for de andre som har mobbet).MEN det er følelsen av å ha disse vennene som har sviktet og mobbet rundt seg dag etter dag, år etter år....Aldri bli kvitt dem.... Hun driver med sport og er høyt respektert i miljøet. Jeg føler at jeg ikke lenge rvet hva jeg skal gjøre for å få henne til å overse disse tidligere vennene.Det er jo ikke så let så lenge de er naboene våre.... Du må iallefall ikke gi henne tips om hvordan hun skal overse dem. Det kan slå helt feil ut. Du bør være der for å støtte henne, men hvordan hun skal forholde seg til dem bør hun finne ut av selv, sammen med venner eller med fagfolk. Opplevde desverre å bli mobbet en stund da jeg skiftet skole som liten. Å lytte til mine foreldre om hvordan jeg skulle omgås mobberne gjorde at jeg ble enda mere mobbet. Desverre. 0 Siter
Gjest Speil og kam Skrevet 3. desember 2006 Skrevet 3. desember 2006 Huff dette er så vondt! Selv om det ikke er noen trøst, har jeg det inntrykket av at omtrent alle barn og unge opplever perioder der de blir mobbet eller utfryst, dessverre. Pene og populære jenter blir ofte utfryst fordi de andre jentene frykter konkurranse selv. Det beste du kan gjøre er å styrke selvtillitten til jenta intenst, hele tiden, hver dag! Og fortsett og sosialiser henne, dra masse utpå på diverse. Ikke sitt hjemme og depp med fokus på problemet, da forstørrer du problemet ytterligere. Er du trist over dette, blir jenta di enda tristere over det. Prøv å dytt problemet vekk fra tankebanene dine, fokuser heller på alt det positive og fremhev bare det. Om problemet sluker all din tid og alle tanker, kan problemet bli virkelig alvorlig. Du og din familie vil miste mye kvalitetstid og gode år av livet i denne "tristhetsbobla", det er en ond sirkel som lett blir en vane. Jeg kjenner en familie som har erfaring med dette... Dette blir ikke bedre om du flytter, for nissen blir oftest med på laset. Ekle og ufordragelige ungdommer som sjefer over resten av gjengen finnes i ALLE miljøer. 0 Siter
Gjest Kitty Cat 82 Skrevet 4. desember 2006 Skrevet 4. desember 2006 Huffameg, det høres ut som om det er meg du skriver om! Mine venninner snudde totalt om siste året på barneskolen, og skulle ikke ha noe mer med meg å gjøre. Heldigvis fant jeg meg andre venninner, etter en tid med prøving og feiling. Den første nye venninna passet jeg ikke overens med i det hele tatt, så det ble nytt "brudd" der. Men etter en stund, så ble jeg god venninne med to andre jenter. Og da de gamle "venninnene" så at jeg klarte meg, og ikke brydde meg om de lenger, så skjedde det ikke noe mer med de. På ungdomsskolen kom vi i forskjellige klasser, noe som fungerte helt fint. Men likevel likte jeg ikke å være i nærheten av de. Jeg sluttet i gamle aktiviteter som håndball, for der var de gamle også. Sammen med mine nye venninner fikk jeg nye interesser. Når jeg så begynte på videregående begynte jeg på en skole som bare fire andre fra min ungdomsskole begynte på også. Det var deilig! Jeg var svært sjenert og preget i mange år. Men på vgs så fikk jeg lære å klare meg selv og få nye venninner i tillegg. Jeg lærte å stole på meg selv. Jeg kom ut av vgs som en helt annen person, med selvtillit som jeg aldri hadde hatt før! Jenta di kan klare seg fint, tenker jeg. Ingen grunn til å tenke på å flytte helt enda! Dette kan ta tid, men dessverre så er det ikke så mye en kan gjøre direkte som foreldre. Støtt henne, ikke tving henne til å besøke folk. La henne finne sine egne interesser og dermed kanskje bli kjent med andre. Huff, delle ble langt... Håper det går bra for jenta di! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.