Barn som havner på sykehus og bare omgås voksne hva skjer med dem?

[Gjest Aviaana]

En datter av en bekjent av meg har ligget på sykehus noen måneder pga blodkreft. Hun er nå ferdig behandlet og skal hjem til hverdagen,

Hun er 10 år nå. Språket hennes har blitt så fryktelig veslevoksent. Det lett å skjønne at hun bare har vært sammen med voksne og ikke har blitt stilt krav til. Hun får alt hun peker på, og har også blitt veldig pysete for alt mulig. Tenker ikke da på sprøyter etc, men alle mulige andre ting som hun ikke var før.

Hvordan vil det bli for henne å begynne på skolen igjen når hun har levd beskyttet så lenge?

[Angela1365380318]

Det er ganske naturlig at hun er blitt bortskjemt og får alt hun peker på og ingen har stilt krav til henne om hun har hatt blodkreft! Foreldrene har nok vært livredde for å miste henne og tenkt at om dette er den siste tiden vi har sammen skal hun få det bra og alt hun vil ha.

Jeg har lest at barn som er premature ofte blir bortskjemte og "ekle" unger fordi foreldrene har vært så redd for å miste de, plus de ikke ser at ungen nå er stor og klarer seg, men fremdeles ser på barnet som svakt og lite, selv når barnet er begynt på skolen.

Jenten du beskriver bør få en myk overgnag. Foreldrene og klassen er sikkert glade for å ha henne hjemme igjen og gir henne en myk start. Men sefølgelig må hun komme tilbake til hverdagan, dette vil nok gå bra barn er veldig tilpassningsdyktige.

Hun skjønner nok forskjellen på å få en dukke hun ønsker seg når man er på sykehus og får cellegift og på det å være frisk hjemme og måtte ta ut av oppvaskemaskinen og ikke få alt en peker på.

Sefølgelig vil hun møte motgang og bli frustert, men det gjør jo alle barn, sånn er livet og sånn er det å vokse opp. Jeg tror ikke det vil by på så store problemer :-)

[Gjest moiiimi]

Hei

Datteren vår lå 2 mnd på sykehus med blodkreft og det ble slik du sier, kun voksne og veldig bortskjemt!

Nå var hun ett par år yngre, men det blir mye av det samme.

Vi passet veldig på å forklare dette når hun kom hjem, og alle rundt og (besteforeldre, tanter, onkler, venner osv)

Vi fortalte at det var spesielt på sykehuset og at nå når hun er frisk igjen kan ikke dette løpet fortsette:o) Hun forstod dette godt!

Ga også lærerne streng beskjed om ikke å behandle henne noe anderledes enn de andre barna...

Det har gått bra, vi er strålende fornøyd med ei helt frisk jente, som har blitt helt "normal" hva oppførsel å gjøre:o)

Tror det er viktig å inkludere barnet i disse tingene, de forstår det meste, og når hun er 10 år er det da mulig å stramme litt inn igjen!!

Ønsker venninnen din og datteren lykke til og håper hun er over dette "hærket"

[Gjest Aviaana]

Hei

Datteren vår lå 2 mnd på sykehus med blodkreft og det ble slik du sier, kun voksne og veldig bortskjemt!

Nå var hun ett par år yngre, men det blir mye av det samme.

Vi passet veldig på å forklare dette når hun kom hjem, og alle rundt og (besteforeldre, tanter, onkler, venner osv)

Vi fortalte at det var spesielt på sykehuset og at nå når hun er frisk igjen kan ikke dette løpet fortsette:o) Hun forstod dette godt!

Ga også lærerne streng beskjed om ikke å behandle henne noe anderledes enn de andre barna...

Det har gått bra, vi er strålende fornøyd med ei helt frisk jente, som har blitt helt "normal" hva oppførsel å gjøre:o)

Tror det er viktig å inkludere barnet i disse tingene, de forstår det meste, og når hun er 10 år er det da mulig å stramme litt inn igjen!!

Ønsker venninnen din og datteren lykke til og håper hun er over dette "hærket"

Det ikke først og fremst bortskjemtheten jeg tenker mest, på men heller det at hun har fått et veldig veslevoksent språk. Hun blir opptatt av helt andre ting enn jevnaldrenede. Fint at man får mye perspektiver på livet men jeg tenker at hun lett kan føle seg usikker sammen med andre tiåringer som ikke er opptatt av det samme som hun.