Løy du mye til foreldrene dine da du var tenåring?

[Gjest quion]

Har inntrykk av at veldig mange barn og unge lyver til forelderene sine. Det kan være om røyking, drikking og hvem de er sammen med. Hva mener du? eller har du erfaring? Går lyvingen over eller forblir de løgnere?

[Mary Poppins]

Jep løy en del, og lyvingen går over.

[Gjest Ellipse]

Jeg løy ikke mye, bare om én ting: maten. Holdt spisefortyrrelsen skjult for familien i maaaange år. Ellers var -og er- jeg jo en engel, da;)

[kamazi]

Tror knapt jeg løy i det hele tatt.

[birdie]

Veldig lite, det var vel mer unnlatelse av å si enkelte ting - spesielt da jeg fikk min første seriøse kjæreste som 16-åring. Men så var jeg vel heller aldri den helt store opprøreren i ungdomstida.

[fast leser]

Jeg har aldri klart å se noen inn i øynene og fortelle en loddrett løgn.

Håper at dagens tenåringer har samme 'svakhet'.

[Caloni Makaroni]

Jeg hadde ikke noen problemer med å lyve nei, de gjennomskuet meg aldri (ville ikke, kanskje?). Men jeg drakk ikke før jeg var 16, og jeg har aldri røyket annet enn en festrøyk i ny og ne. Det er som noen andre sier her, det var mer å unnlate å si ting. Og å lyve om hvor jeg hadde vært. De var ikke alltid like happy for at jeg var i Oslo "sent" på kvelden, derfor sa jeg ofte at jeg hadde vært hos ei venninne i stedet. Men jeg kom alltid hjem til avtalt tid, hvis ikke ringte jeg og sa fra.

[Gjest Anonym mor]

Jeg løy ikke mye, men jeg hadde heller ingen informasjonsplikt ovenfor dem.

Gjorde stort sett som jeg ville og lærte av mine erfaringer....til slutt.

Jeg er mye strengere med egne barn, jeg er bl.a.livredd for at dattera mi skal få dårlig rykte eller at hun skal havne borti dop.

Har heldigvis unger som oppfører seg som englebarn i forholdt til andre unge.

Såvidt jeg vet da!

[Piraye]

Dro vel en og annen hvit løgn, men mamma var ikke så streng at jeg var nødt å lyve noe særlig. Hun holdt "kontrollen" på meg ved å være åpen. Hadde hun vært streng hadde jeg nok vært enda mer opprører, og da holdt det skjult!

[amber sun]

Løy nok litt ja, eller fortalte halve sannheter.

Lyvingen går over.

Tror forøvrig det kommer litt an på hvordan foreldrene møter realitetene og evt. ting som tenåringen er oppe i. Men jeg skal ikke si for mye, om noen år er det min tur til å være tenåringsmamma - og jeg kan bare håpe det ikke blir altfor ille...

[Gjest girl with no name]

Hvis de vet at de får kjeft for normale 'tenåringsting', så lyver de så klart! Ingen gidder utsette seg for kjeft. Har de foreldre det går an å prate med, selv om de også der får irettesettelser, men på en normal måte, så blir det ikke så mye lyving. Og tenåringer dekker over kamerater, det er vanskelig å spørre dem ut om drikking, stoff og annet. Det er tøffe forhold, så de tør vel heller ikke 'sladre'.

[Gyda]

Jeg løy vel ikke (fikk ikke så mange direkte spørsmål, tror jeg), men du verden så mye jeg ikke fortalte.

Ting jeg aldri bør fortelle dem om den dag i dag.

[Gjest Pontiac]

Er ikke det litt individuellt da tror du?

Jeg løy bittelitt, om at jeg som over hos venner når vi egentlig var ute og festet og slike ting.

Men ser på det som ungd.tid. Var nemmelig på enkelte områder svært ærlig da, og har ikke mulighet til å lyve i verden nå, siden mange, mange år.

Er et av ordene som de som kjenner meg bruker på meg nå: "ærlig".

Så jeg ble ikke ødelagt iallefall

[Speak]

Det var jammen ikke mange løgnene jeg serverte hjemme. Og i etterkant vet jeg jo at mamma gjennomskuet de få tingene som skjedde.

MEN det skal også sies at mamma var åpen og tolererte en god del, og det gjorde sikkert saken enklere.

[Gregga]

Ja det gjorde jeg. Ganske ofte.

Spesielt min far var ganske så streng, det var i grunnen skjelden jeg fikk lov til noe av han.

Jeg gjorde aldri noe som var farlig for meg eller andre, stort sett var vi ute på byen og drakk noen øl, men allikevel fikk jeg alltid nei, når jeg spurte han. (Vi var for unge da, så han hadde vel retten på sin side)

Det jeg derimot fikk lov til var å overnatte hos min venninne, og det gjorde jeg ofte gitt, med velsignelse fra min venninne og hennes foreldre. Foreldrene hennes var ikke så strenge som mine.

Det skal sies at jeg faktisk ofte overnattet der også da, ikke alltid det var løgn.

Broren til en annen venninne fikk unaturlig ofte trøbbel med bilen sin. Den både punkterte, gikk tom for bensin og rett og slett bare stoppet. (Hm, utrolig dårlig bil gitt)

Usedvanlig ofte var vi på besøk hos besteforeldre som bodde litt for langt unna til at vi kunne gå. (hvem gidder å tilbringe lørdag etter lørdag hos besteforeldre når du er i tenårene?)

Og haike var strengt ulovlig, så det kunne vi jo ikke gjøre for å komme hjem.

Telefon hadde vi ikke, så kunne ikke ringe å si i fra, eller bli hentet.

Da jeg ble eldre, "tilsto" jeg for min mor, og hun sa bare, " tror du virkelig jeg var så dum"? Hun visste at jeg ikke alltid snakket sant, men konfronterte meg aldri.

[jubalong70]

Løy ikke så mye. Jeg var en veldig snill tenåring...

[fresja]

Jeg kan ikke huske jeg løy til foreldrene mine, men jeg unnlot sikkert å si alt!