I verste mening...inspirert!

[Gjest Jeg vil ikke ha det sånn!]

Jeg ble inspirert av innlegget til metabolisme lengre nede på lista....

Jeg selv er slik som venninna hennes: Feiltolker andre så til de grader!

Jeg mistror folks hensikter og tror noen ganger det veste om dem...

Jeg aner selv ikke hvordan jeg skal forandre denne negative vanen,-men jeg må gjøre noe med den...

Det er slitsomt både for meg og de rundt meg.

Har du peiling hva jeg kan gjøre?

[Gjest prust]

Jeg er helt annerledes. Tenker det beste om folk og er som regel optimist inntil det motsatte er bevist.

Prøv å snu tankegangen - tenk positivt i vanlige hverdagssaker, så vil du etterhvert kunne tenke positivt i større saker også!

[snø]

Jeg er stikk motsatt, tror det beste til det motsatte er ettertrykkelig bevist. Har et par venninner som er som deg, og det er utrolig slitsomt. Særlig siden jeg er en sånn type som fort kan plumpe ut med noe som _kan_ tolkes om man går inn for det.

Mitt råd er at du stopper opp og tenker: "er det sannsynlig at den personen gjorde/sa det h*n gjorde for å være vemmelig, eller er det mulig at jeg tenker negativt?". I de fleste tilfellene tror jeg at du vil komme til at folk stort sett ikke sier og gjør ting for å være slemme.

Jeg pleier i alle fall å si til mine venninner, de som tar alt i verste mening, at om jeg sier noe som kan tolkes på to måter, så vær så snill og tolk det i beste mening, for de kjenner meg jo godt nok til å vite at jeg aldri bevisst sier noe for å såre!

Du har helt rett i at det er slitsomt å omgås mennesker som blir fornærmet for den minste ting. Men jeg har jo lært etter hvert at jeg må tenke meg om et par-fem ganger, og kanskje ikke spøke like mye med dem som med andre.

[Tinkebøtta]

Kognitiv psykoterapi er effektivt for å forandre tankemønstre og (u)vaner.

Kan være noe å tenke på hvis du opplever problemet som vesentlig i hverdagen din.

[Speak]

Jeg har nok aldri vært der du er, MEN jeg har alikevel endret meg litt. Det krever bevissthet.

Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg skal ha det best mulig. Om noen sier noe til meg, og det kan tolkes på to måter, så velger jeg beste måten. Og smiler for meg selv.

Her på jobben slenges en del dritt. Og jeg får definitivt mye av det. Men det meste er godt ment. Dvs. at tonen hjelper å "sprite" opp hverdagen og gjør dagen litt lettere. Kall det gjerne positiv mobbing.

Vet at noen her har blitt lei seg for ting som er sakt. (Heldigvis ikke ofte:-)

Men jeg går heller etter prinsippet som "sjefs-mobberen" sa til meg: "Så lenge noen gidder å mobbe deg, så har du noen som faktisk ser deg og bryr seg. Den dagen ingen sier noe er du ubetydelig."

Man kan også være bevisst på om man vil tillate at andre mennesker gjør dagen din trist og grå. F.eks. klager x'en over ett eller annet. Du kan da velge om x'en er vært å bruke negativ energi på. Om han/hun ikke er vært det, så kan man velge å ikke ha en dårlig dag p.g.a. dette.

Dette går selvsakt ikke alltid, men med trening kan man bli bedre:-) Dvs. at man har færre dårlige dager.

Men man må selvsakt ikke glemme å høre på det andre har å si. For man har alltid mye å lære, og kritikk kan bli gitt fordi en person vil gjøre deg oppmerksom på en negativ side du har. Tenk da på at denne personen bryr seg, og ønsker å hjelpe deg til å bli bedre:-)