Hva forventes av en 20 år gammel hjemmeboende sønn?

[Gjest Velger anonymt nick nå]

Ser at det blir diskutert noe lignende i andre tråder, starter en ny her.

Jeg kjenner et foreldrepar som har en 20 år hjemmeboende sønn som gjør rett og slett ingenting.

Han ligger hele dagene,trener aldri (farlig usunn), jobber ikke, går ikke skole, bidrar hverken med husarbeid eller økonomisk. Roter og griser, tømmer varmtvannstanken og spiser kun om han får maten servert.

Foreldrene sier de er fortvilet, for det har vært slik i flere år, 20-åringeng går knapt utenfor huset og omgås stort sett bare kjæresten (unntatt helgene da).

Hvilke råd kan jeg gi disse foreldrene? hva bør gjøres?

[meg__123!]

det er vel ikke noe du skal bry deg om? synes synd på 20åringen om andre folk skal blande seg i hva han gjør..

[Mary Poppins]

Det høres nesten ut som han kan være deprimert?

[Gjest skogsnegla]

De bør stille litt krav til han. Om det er sykdom som gjør at han er slik, må han få hjelp.

[Gjest sosionomen]

Foreldrene skal ikke betale for at han bor hjemme. Det er HANS ansvar etter at han er fylt 18. Går han derimot på videregående skole, sa har de faktisk plikt til å fortsatt forsørge ham, til han er ferdig på skolen...

men som sagt, er han ikke i skolen, må han selv ta ansvar for sted å bo, mat, klær etc ...

Sosialkontoret hjelper.

Forøvrig syns jeg det er flott at de lar ham bo hjemme, men de kan altås få støtte til det av sosialontoret. Synd, men slik er det.

OG - be foreldrene sjekke om det er rus i bildet. kan høres slik ut. For hvorfor vil han ingenting med livet sitt?

[Gjest sosionomen]

Foreldrene skal ikke betale for at han bor hjemme. Det er HANS ansvar etter at han er fylt 18. Går han derimot på videregående skole, sa har de faktisk plikt til å fortsatt forsørge ham, til han er ferdig på skolen...

men som sagt, er han ikke i skolen, må han selv ta ansvar for sted å bo, mat, klær etc ...

Sosialkontoret hjelper.

Forøvrig syns jeg det er flott at de lar ham bo hjemme, men de kan altås få støtte til det av sosialontoret. Synd, men slik er det.

OG - be foreldrene sjekke om det er rus i bildet. kan høres slik ut. For hvorfor vil han ingenting med livet sitt?

[Gjest Velger anonymt nick nå]

det er vel ikke noe du skal bry deg om? synes synd på 20åringen om andre folk skal blande seg i hva han gjør..

Nå var det nå en gang sånn at de ba meg og andre om råd da, tenkte derfor å høre med folk her.

20-åringen det er snakk om har blitt sånn pga at han er veldig bortskjemt, aldri lært seg å ta ansvar.

Det er ike sykdom inne i bildet.

[Gjest mandolina]

Forventninger til en frisk 20 åring:

* Jobber og forsørger seg selv.

* Bidrar både økonomisk og på annen måte til at husholdningen skal fungere.

* Tar ansvar for sitt eget liv mth utdannelse og evt. oppsparing til fremtidig bolig.

* osv.

20 åringer er ikke barn, som foreldrene skal forsørge, men voksne mennesker som har ansvar for eget liv og velferd.

Hilsen

A

[Gjest min mening her]

Nå var det nå en gang sånn at de ba meg og andre om råd da, tenkte derfor å høre med folk her.

20-åringen det er snakk om har blitt sånn pga at han er veldig bortskjemt, aldri lært seg å ta ansvar.

Det er ike sykdom inne i bildet.

De får be han studere eller jobbe. De får si at han må bidra litt økonomisk om han skal bo hjemme, og han bør også ta sin del av husoppgavene.

[vilde]

Hva som forventes? Jo at han kommer seg opp av sofaen, skaffer seg en jobb, bidrar økonomisk og hjelper til litt i huset! Men ærlig talt, det må jo være like mye foreldrenes skyld dette her. Så lenge de fortsetter å servere gratis mat på sofaen vil det nok aldri bli noe skikk på denne fyren. Foreldrene må sette foten ned. Slutt å mate han, etterhvert blir han nok sulten.

[Gjest Velger anonymt nick nå]

Hva som forventes? Jo at han kommer seg opp av sofaen, skaffer seg en jobb, bidrar økonomisk og hjelper til litt i huset! Men ærlig talt, det må jo være like mye foreldrenes skyld dette her. Så lenge de fortsetter å servere gratis mat på sofaen vil det nok aldri bli noe skikk på denne fyren. Foreldrene må sette foten ned. Slutt å mate han, etterhvert blir han nok sulten.

Han gikk ned flere kg i den perioden de sluttet å servere maten, derfor tør de ikke ta sjansen på at han går ned ytterligre. Han gidder ikke lage maten selv.

Det høres sprøtt ut, men gutten forlanger spesialmat også, spiser ikke brødskive og sånn vanlig mat som oss alle andre. Skal bare ha ekstra god mat.

Er det ikke noen på samme alder (rundt 20) som har noen råd å komme med? dere har kanskje noen lignende erfaringer dere har høstet lærdom av?

Det gjelder spesielt dette med mat og døgnrytme som det må bli orden på først før foreldrene kan få han ut i jobb og plikter.

[Gjest girl with no name]

Et under at han har kjæreste da! Skulle nesten tro at han hadde en eller annen psykisk skavank. Han burde ristes hardt opp i, kastes ut rett og slett. Det er en bjørnetjeneste å la han ha det slik han har det. Kanskje ordne psykologtime til han. Hørtes helt horribelt ut. Jeg hadde blitt gal skulle jeg hatt en slik sønn.

[Gjest girl with no name]

Nå var det nå en gang sånn at de ba meg og andre om råd da, tenkte derfor å høre med folk her.

20-åringen det er snakk om har blitt sånn pga at han er veldig bortskjemt, aldri lært seg å ta ansvar.

Det er ike sykdom inne i bildet.

I såfall ville jeg heller foreslå psykologtimer til foreldrene! Eller familieterapi.

[Gjest catiki21]

Han gikk ned flere kg i den perioden de sluttet å servere maten, derfor tør de ikke ta sjansen på at han går ned ytterligre. Han gidder ikke lage maten selv.

Det høres sprøtt ut, men gutten forlanger spesialmat også, spiser ikke brødskive og sånn vanlig mat som oss alle andre. Skal bare ha ekstra god mat.

Er det ikke noen på samme alder (rundt 20) som har noen råd å komme med? dere har kanskje noen lignende erfaringer dere har høstet lærdom av?

Det gjelder spesielt dette med mat og døgnrytme som det må bli orden på først før foreldrene kan få han ut i jobb og plikter.

Jeg er over 20 år. Jeg har egentlig ikke noen ting å komme med. Men jeg prøver! Mine foreldre har alltid hatt regler. Jeg har også prøvd å følge de for å ikke bli sure på mine foreldre, en må jo gjøre det foreldrene sier. Egentlig tror jeg det ikke er noe galt med han, men foreldrene. De bør ha regeler på at en skal spise det og det, ikke spesialmat støtt. Noen ganger er det greit. En bør tvinge i 20 åringen maten det han ikke vil ha. Det har jeg blitt mange ganger, men da var jeg 17-18 år. Mamma satt ved meg helt til jeg spiste opp. Det blir nesten samme kjøret som en gjør til en 5-6 åring eller en rundt den alderen. De bør sette ned regler før det går enda verre.

[Gjest Velger anonymt nick nå]

I såfall ville jeg heller foreslå psykologtimer til foreldrene! Eller familieterapi.

Familieterapi for foreldre med voksen sønn?

tror ikke det er løsningen. Sikkert best å få det voksne avkommmet inn i egen bolig for å ta alt ansvaret for seg selv, tror du ikke?

Tvinge sønnen til å bli voksen og skaffe seg et eget liv, ikke leve på hotell til foreldrene lenger.

Tror jeg anbefaler det.

[Gjest dagens beste tips!]

Han gikk ned flere kg i den perioden de sluttet å servere maten, derfor tør de ikke ta sjansen på at han går ned ytterligre. Han gidder ikke lage maten selv.

Det høres sprøtt ut, men gutten forlanger spesialmat også, spiser ikke brødskive og sånn vanlig mat som oss alle andre. Skal bare ha ekstra god mat.

Er det ikke noen på samme alder (rundt 20) som har noen råd å komme med? dere har kanskje noen lignende erfaringer dere har høstet lærdom av?

Det gjelder spesielt dette med mat og døgnrytme som det må bli orden på først før foreldrene kan få han ut i jobb og plikter.

De bør ta kontakt med helse og velferd(tidligere sosialkontoret) under NAV.

Der kan han søke om økonomisk støtte; og det beste av alt: de setter i gang tiltak for å få han ut i arbeidslivet. Dette er et forholdsvis nytt opplegg (startet for 1-2 år siden).

Han må jobbe for pengene, ved utplassering i arbeidslivet. Etterhvert kan han være heldig å få ordinær jobb der han er utplassert. (Arbeid og kompetanse heter dette prosjektet, som helse og velferd ordner med)

Tror absolutt at dette er veien å gå.

Også dette med maten: Han sulter neppe i hjel, om de slutter å servere han det han ønsker. Når han kommer seg i arbeid, via dette prosjektet, vil han nok kjenne at han er sulten, og spise det han får.

Tror jeg har

[Gjest Humlepungen]

Gutten trenger et realt spark i ræva. Men det er jo ikke din jobb i gi råd til foreldrene? De har jo ansvar for denne gutten selv. Men du er snill som vil hjelpe.

De trenger å være mer tøff med han. De får rett og slett si. Show us the money. Eller flytt ut. Hvis ikke gjør de han en gedigen bjørnetjeneste. Han lærer jo ikke å bli voksen på denne måten. For meg hører det nesten ut som han er deprimert. Ingen fremtidsdrømmer, lever usunt, sover hele dagene, bor hjemme hos mor og far uten jobb og studie? Huffa meg.

Som sagt, han trenger et skikkelig spark bak. Og det må foreldrene stå samlet om

[Gjest Humlepungen]

Han gikk ned flere kg i den perioden de sluttet å servere maten, derfor tør de ikke ta sjansen på at han går ned ytterligre. Han gidder ikke lage maten selv.

Det høres sprøtt ut, men gutten forlanger spesialmat også, spiser ikke brødskive og sånn vanlig mat som oss alle andre. Skal bare ha ekstra god mat.

Er det ikke noen på samme alder (rundt 20) som har noen råd å komme med? dere har kanskje noen lignende erfaringer dere har høstet lærdom av?

Det gjelder spesielt dette med mat og døgnrytme som det må bli orden på først før foreldrene kan få han ut i jobb og plikter.

Tydelig at han manipulerer foreldrene sine. Han kommer IKKE til å sulte i hel hvis de ikke serverer han maten. Han bare trasser og furter som en liten dritt inne i seg.

Manipulering av foreldre som bryr seg er det enkleste på jord. Og det gjør han tydeligvis.

[Gjest girl with no name]

Familieterapi for foreldre med voksen sønn?

tror ikke det er løsningen. Sikkert best å få det voksne avkommmet inn i egen bolig for å ta alt ansvaret for seg selv, tror du ikke?

Tvinge sønnen til å bli voksen og skaffe seg et eget liv, ikke leve på hotell til foreldrene lenger.

Tror jeg anbefaler det.

Ja, men tenkte kanskje de måtte ha hjelp av eksperter for i det hele tatt klare å hive han ut! hehe... De hørtes da ganske tafatte ut. For sønnen var tydeligvis ikke voldelig eller voldsom, bare bortskjemt og lat.

Kunne jo være kjekt om de lærte grensesetting for sin egen del, om de skulle få barnebarn.

[meg__123!]

Et under at han har kjæreste da! Skulle nesten tro at han hadde en eller annen psykisk skavank. Han burde ristes hardt opp i, kastes ut rett og slett. Det er en bjørnetjeneste å la han ha det slik han har det. Kanskje ordne psykologtime til han. Hørtes helt horribelt ut. Jeg hadde blitt gal skulle jeg hatt en slik sønn.

ikke hans problem at han har blitt bortskjemt da.. trenger da ikke feile han noe...