Hva forventes av en 20 år gammel hjemmeboende sønn?

[Gjest girl with no name]

ikke hans problem at han har blitt bortskjemt da.. trenger da ikke feile han noe...

Nei, selvfølgelig ikke! Men en kan jo lete etter en grunn til at han ER slik. Det blir allikevel bare tankespinn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Min første tanke er at han har en alvorlig psykisk lidelse.

Han bør undersøkes av lege mtp dette.

[tzatziki1365380058]

Har ikke lest hva de andre har svart, men jeg ville først og fremst tatt han med til lege. Tror ikke mange blir så ille uten at det ligger noe bak. Ville i alle fall sjekket ut det først.

[mrxx]

Hvis han ikke er psykisk syk på noen måte, så er det foreldrene som har gjort han slik.

Derfor må de endre vanene hans og ikke minst begynne å sett skikkelig krav og forventninger til han.

Nå "syr de jo puter" under armene hans og det gjør bare vondt verre.

Selvsagt vil han protestere på dette ved f.eks å slutte å spise osv. Men det hadde jeg gitt f.... i. Enten får han ta ansvar for sin egen helse og liv eller så får han ikke gjøre det. Det er riktig å hjelpe til for å få det bedre, men da må han være villig til å være med på den 100 % selv også.

Hvis ikke får han seile sin egen sjø.

Kast han på dør hvis han ikke tar ansvar.

[Speak]

De gjør han i hvertfall en bjørnetjeneste ved å la han bo hjemme.

Kanskje på tide å kaste han ut? (Joda, det er brutalt, men det er kanskje det som skal til)

Men først bør de prøve å hjelpe litt. Bli med han på arbeidskontoret for å søke en jobb. Sett opp en tidshorisont for NÅR ting MÅ skje.

Om man ikke har jobb, så skal man bruke like lang tid hver dag på å skaffe seg en jobb.

Det er også en selvfølge at alle som bor sammen må bidra. T.o.m. ganske små barn må lære å bidra litt.

Jo lengre tiden går, jo mindre sansynlighet er det for at han faktisk kommer seg ut av sofaen.

Dr. Phil har en del gode program hvor han tar opp nettopp dette. Han er som kjent ganske hard og brutal, men jeg tror at det må til i en slik situasjon.