Tendenser til sosial angst sammen med voldsomme mennesker

[Gjest velger å ikke signere med nicket mitt]

Jeg er ei utadvendt og blid jente, men sammen med enkelte folk er det som om det knyter seg litt i meg. Jeg blir fryktelig utrygg, og velger å bli stille...De er jo så voldsomme, brautende og pratsomme. I tillegg er denne type folk veldig sjefete og oevrlegne ofte.

jeg kjenner faktisk at jeg blir veldig utrygg og vet ikk ehelt hvordan håndtere det. Vanligvis går det helt fint,men i dette spesielle miljøet blir det litt for mye, dessverre.

Hvordan håndtere dette? Er jo redd de andre syns jeg er helt fjott...fordi jeg blir så stille. Men, sånn blir det altså bare når jeg er utrygg. noen som kjenner seg igjen?? Og hva kan gjøres for at jeg kan blomstre, selv med slike mennesker rundt meg?

[Gjest ditto med nicket]

Høres klisje ut, men:

Bare vær deg selv!! Og kjenn på hvor befriende det er. Drit i hva disse brautende folka måtte si, du er du og dem er dem.

Kjenner meg igjen i hva du sier, og føler det samme selv - hvis jeg er sammen med slike folk da føler jeg bare at jeg vil "gi opp". Det er liksom ikke vits å prøve å si noe, for de snakker hele tiden og hører ikke på andre...blir liksom litt lammet og matt...

Noe jeg tror har en effekt på meg, er hvis jeg er sammen med noen som OGSÅ sliter litt med å være seg selv sammen med slike folk. Da blir det av en eller annen grunn lettere å få fram sine meninger, fordi du er ikke den eneste som sliter. Jeg er litt sjenert av meg, men hvis det er tilstede noen som er tilsvarende, eller mer, sjenerte - da åpner jeg meg av en eller annen grunn mye mer...

Merkelig dette med medmenneskelig påvirkning...

[Gjest for mye selvtillit?]

Du må prate da vettu! Jeg kan være litt sånn som du beskriver (utadvendt, støyende) og jeg føler meg ubekvem sammen med sånn som du beskriver deg selv, for jeg føler at sånne personer som jeg, det er det verste dere vet, at jeg plager dere liksom. Og ingen liker jo å føle seg plagsom.

[Gjest helledussen]

Du må prate da vettu! Jeg kan være litt sånn som du beskriver (utadvendt, støyende) og jeg føler meg ubekvem sammen med sånn som du beskriver deg selv, for jeg føler at sånne personer som jeg, det er det verste dere vet, at jeg plager dere liksom. Og ingen liker jo å føle seg plagsom.

Hvis du føler deg plagsom,ja da har du kanskje en pekepinn på hvordan andre oppfatter deg, da? Nemlig: plagsom. Hvorfor ikke gjøre noe med det selv, i stedet for å be sjenerte, stille personer om å prate. Det er lettere for deg å klappe kjeften igjen litt...

[ylvali1365381015]

Hvis du føler deg plagsom,ja da har du kanskje en pekepinn på hvordan andre oppfatter deg, da? Nemlig: plagsom. Hvorfor ikke gjøre noe med det selv, i stedet for å be sjenerte, stille personer om å prate. Det er lettere for deg å klappe kjeften igjen litt...

Lurer på om pratmakeren der var min mor? ;-)

Hun er skilt fra min far for 25 år siden, og han er den stille typen, blir nesten apatisk i hennes nærvær. "Lykkelig" skillsmisse vil jeg tro...