FU: Hvordan ser du på overvektige?

[hidi]

Helt klart, hidi, avhengighet er avhengighet.

Det jeg mener at tykke har som fortrinn er jo at de kan "frotse" i mat som er både god og sunn.

Hvis du kunne røyket et slag sigaretter som var bare brøkdelen så farlige som de du røyker nå, hadde du byttet da?

Jeg hadde det.

Spørs om de ga meg nok nikotin..Røyker Prince, har forsøkt mildere, men det var ikke godt nok for meg...

Vet rett og slett ikke!

Har ikke et dødsønske heller, og håper å kvitte meg med giftpinnene en dag...

Men ser poenget ditt.

[ylvali1365381015]

*ler* men nå er det jo slik at jeg sitter privat hjemme på mitt eget kontor da, og slettes ikke i det offentlige rom

Ok da, fyr løs med ønsket åpning, jeg skal ikke mase mer om det jeg... Kjenner ikke lukta uansett.

Spist mange lakrispastiller i dag, tro?

[Gjest slankogglad]

Jeg tenker at de fleste av dem mangler viljestyrke til å gjøre noe med problemet, i tillegg til at jeg syns det altfor ofte blir brukt unnskyldninger som stoffskifteproblemer osv.

Det er også påfallende hvor ofte jeg ser overvektige stappe innpå med burgere, coca cola, sjokolade, kaker, svære softiser osv. Ikke for et øyeblikk tror jeg at akkurat denne dagen er "kosedag" som mange kommer med som grunn.

Selv er jeg slank, men har vært noen kilo tyngre før - uten å være i nærheten av overvektig, men kanskje litt smålubben.

Forskjellen på da og nå er hva jeg spiser, og hvor mye jeg er i aktivitet.

Hvis jeg hadde spist kaker og drukket cola nesten hver dag, hadde jeg est ut jeg og.

Jeg syns også at det er merkelig at overvekt er noe en ikke kan snakke om nærmest, fordi en kan gi folk spiseforstyrrelser osv. Men et så reelt helseproblem som overvekt er, bør tas på alvor.

Jeg mener at de fleste overvektige kan gjøre mye selv for å gå ned i vekt, både med hva og hvor mye de spiser, og hvor mye de er i aktivitet.

[Gjest tenker jeg]

Jeg tenker at de fleste av dem mangler viljestyrke til å gjøre noe med problemet, i tillegg til at jeg syns det altfor ofte blir brukt unnskyldninger som stoffskifteproblemer osv.

Det er også påfallende hvor ofte jeg ser overvektige stappe innpå med burgere, coca cola, sjokolade, kaker, svære softiser osv. Ikke for et øyeblikk tror jeg at akkurat denne dagen er "kosedag" som mange kommer med som grunn.

Selv er jeg slank, men har vært noen kilo tyngre før - uten å være i nærheten av overvektig, men kanskje litt smålubben.

Forskjellen på da og nå er hva jeg spiser, og hvor mye jeg er i aktivitet.

Hvis jeg hadde spist kaker og drukket cola nesten hver dag, hadde jeg est ut jeg og.

Jeg syns også at det er merkelig at overvekt er noe en ikke kan snakke om nærmest, fordi en kan gi folk spiseforstyrrelser osv. Men et så reelt helseproblem som overvekt er, bør tas på alvor.

Jeg mener at de fleste overvektige kan gjøre mye selv for å gå ned i vekt, både med hva og hvor mye de spiser, og hvor mye de er i aktivitet.

Ikke glem at det er noe som heter sukkeravhengighet, og noen får det sikkert verre enn andre.

[Gjest Elextra]

Det er dessverre vitenskapelig bevist at slanke blir tatt for å være mer intelligente enn overvektige (altså uansett reell intelligens).

[Gjest LOTUS78]

Jeg har lidd av sukkeravhengighet og det er tøff å takle. Det er ikke så lett å la være usunt og godteri når kroppen skriker etter det. Jeg har vært sukkeravhengig og er tildels fortsatt, men har funnet min metode å takle det på. Å være godtesjuk er noe helt annet, det kan man stå i mot og si nei takk til. Mine år som sukkeravhengig, artet dagene seg slik at jeg ikke greide å konsentrere meg, hodet mitt var helt tomt, jeg kaldsvettet og skalv, når man vet at en sjokolade eller noe annet sukkerholdig vil ta bort ubehaget, var veien til kiosken kort. Vanlig mat bydde meg i mot. Søtsakene ga meg akkurat det jeg trengte, men angeren og lovnaden om at i morgen er det ingen søtsaker kom. Da morgendagen kom gjentok det seg, med lovnader om en bedre dag i morgen.Men det viktigeste av alt er at man lukker øynene for hvor tjukk man er blitt og lar ting fortsette. Jeg angrer som en gal på at jeg ikke søkte hjelp da det virkelig var som verst. Men jeg lot kroppen min forfalle i steden for å søke hjelp.

I dag har jeg et greit forhold til søtt og usunn mat, og har greid å legge om kostholdet til sunn mat. Jeg spiser grønnsaker og kjøtt og veldig grovt brød, det hjelper meg til å holde blodsukkeret jevnt og søthungeren er til å leve med.

Det er lett å dømme overvektige som spiser søtt og usunn mat å tenke er det rart at den personen er feit, slik som han eter. De fleste overvektige vet hva som er sundt og ikke, og mange kan alt om kalori telling og trim. Jeg blir faktisk provosert av folk som sier spis mindre og trim mer, for det er ikke i selve matinntaket som er problemet, men det som sitter i hjernen. Det er mange som ikke greier å kontrollere matinntaket sitt, men ikke døm de, for de sliter mer enn mange folk aner. Det har ingenting med viljestyrke å gjøre. Det er mennesker som ofte sliter med andre problemer enn at de er glad i usunn mat.