Bekymret og aner ikke hva jeg skal gjøre!

[Gjest trenger hjelp og råd]

Vet ikke helt hvor dette innlegget passer best, så da havner det her på åpent...

Jeg er så bekymret for min mor! Tidlig i vår mistet vi min far, etter lang tids sykdom. Det var tøft for oss, begge to, men et ekstra hardt slag for min mor. Hun har vært sykemeldt mesteparten av året, men har kommet seg ut i jobb igjen nå.

Men problemet ligger i at hun har psykiske problemer. Dette har hun hatt i flere år nå, men det er skikkelig ille med hensyn på alt som har skjedd. Pappa var hennes grunnmur! Hun var fullstendig avhengig av ham! Ikke for å få gjort ting, men hun trengte at han bekreftet at det hun gjorde var riktig, at hun valgte riktig og tok gode valg. Nå, med alt som skulle ordnes i ettertid, men begravelsen, skiftet, alle aksjer skulle overføres på henne, firmaet skulle overføres på henne med alle papirer det skulle innebære. Det har vært en papirmølle uten like, og hun gruer seg til å sjekke postkassa hver dag. Hverken henne eller jeg forstår noe særlig om økonomi og slikt, så vi har vært avhengige av hjelp utenfra, og mamma bekymrer seg over kostnadene!

Papirene begynner heldigvis å roe seg nå, men nå kommer jula. Kan ikke si at jeg gleder meg til jul, og det gjør ikke hun heller.

Hun gruer seg til å komme hjem til tomt hus. Hun begynner å skjelve i det hun er ferdig på jobb og skal hjem. Det føles tomt for henne å pynte til jul alene. Hun er mye alene, for hun har ikke så mange venninner. Mamma og pappa var hjemmesittere, om dere forstår hva jeg mener. Noen få, men veldig gode venner. Jeg er redd for at mamma trenger mer selskap enn venner kan gi i hverdagen. hun har begynt å overnatte hos tanten og onkelen min, som bor 45 min unna.

Men skjelvingen gjør at hun ikke får sove. Hun må stå opp kl 5 for å komme tidsnok på jobb, og er alltid bekymret for å ikke våkne. Så for å få sove og for å døyve skjelvingene har hun tydd til vin. Jeg har vært bekymret for akkurat det veldig lenge og i går kveld innrømmet hun at det er et problem.

Jeg som sitter åtte timers kjøring unna, og holder på med de siste ukene av masteroppgaven min og ikke kan komme unna, aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har lyst til å reise hjem til min mor og holde henne med selskap og bare være der.

Men jeg føler at jeg må prioritere studiet! Jeg har lyst til å sykemelde meg for en måned og få utsatt innleveringsfristen min slik at jeg kan dra hjem! Som dere sikkert forstår ut ifra dette, så har jeg heller ingen søsken som jeg kan dele dette med... Jeg er bekymret for at min mor skal "møte veggen" igjen, og at jeg ikke er der og kan passe på henne!

Hva synes dere kloke dolere jeg bør gjøre?

[streker paa veggen..!]

Jeg hadde en link til en sånn aktivitets gruppe sak.. men nå finner jeg ikke siden igjen!! grr!

Men uansett, er vel ikke no bra at hun bare jobber og er hjemme for det meste.

Kanskje snakke med kommunen om det er noe forening for folk i hennes aldersgruppe som går ut og gjør ting og tang sammen.

Eller om moren din har lyst til og melde seg inn i noe som hun har lyst til og gjøre?

[tula]

Kjempevanskelig å si hva du skal gjøre.

Men jeg kan si hva _jeg_ ville gjort. Jeg hadde tatt pause i studiene, reist hjem og tatt meg av min mor. For det er nå en gang slik at det er en tid for alt. En tid for at andre må ta seg av deg, og tid for at du skal ta deg av andre.

Men jeg ville ikke gjort henne avhengig av meg, men hjulpet henne til å hjelpe seg selv slik at jeg med god samvittighet kunne tatt opp igjen studiene.

Men dette må du føle på selv, og jeg skjønner at det ikke er noen enkel situasjon.

Håper du får mange gode råd, og at du finner ut av det.

Lykke til;)

[Gjest forrslag]

Lege, og videre hjelp. Nav: psykiatrisk syke- eller hjelpepleier som kan være sammen henne noen timer pr uke. Nav kan også bidra med en person til å hjelpe til med praktiske gjøremål så som papirer m.m..

[Mista nikket]

Kanskje foreslå for henne at hun kan flytte nærmere jobben sin.

[pekkaline]

Du kan sikkert gjøre mye fra der du er også.

En veldig fortvilende situasjon. Jeg ser førtst behov for lege som kan hjelpe til med angsten.(skjelving og gruer seg for å dra hjem)

Så synes jeg dere skal vurdere regnskapsfirma. Skulle dette bli for dyrt kan man også vurdere salg av firmaet.

Hjemmet som er et hus, kunne det vært mulig å leie ut en del av det? (bygge om) Kanskje tryggheten kommer litt tilbake? Eller hun kunne tatt inn "samboer" en venninne uten arbeid eller noe.

Jobben, du sier hun er tilbake i jobb. Kanskje hun skulle fått aktiv sykemelding istedenfor vanlig stilling. Fordi hun tydeligvis sliter med søvn og stress (tankestress).

Du sier ikke hvor gammel hun er. Hvis hun er sprek ellers så synes jeg hun kanskje kunne vurdere røde kors eller bli med i besøkstjeneste mm noe som gir henne noe verdifullt.

Du kan fiske litt rundt dette. Tenke litt og så snakke med din mor. Hun trenger lyspunkter siden mannen var hennes klippe. Kanskje kan hun etterhvert ta kontakt med barndomsvenner?