Alle typer overgrep?

[bibben]

Jeg lurer på om det også er plass til andre fysiske og psykiske overgrep i dette forumet, annet enn seksuelle. Jeg er ganske fersk her inne. Har lenge vært på leting etter noen som over lang tid er blitt mishandlet av sin mor.

Dette opplever jeg som et svært vanskelig tema å snakke om. Det er liksom en gjeldende oppfatning av at mødre elsker sine barn over alt på jord, Det er i alle fall et ønsket ideal i et samfunn.

Derfor er det truende når noen "outer" en annen virkelighet. Jeg har hittil ikke møtt noen i samme situasjon som meg, og jeg lengter etter å høre om noen som kjenner nettopp denne problematikken.

Er det rett forum, og er det noen åndsfrender der ute?

[Gjest skal]

Kjære Bibben!

Klart du er velkommen hit! Vet ikke om du treffer noen i samme situasjon, men det kan jo godt være! Men - du treffer iallfall mennesker som ikke har problemer med å forestille seg hva andre, inkludert mødre er i stand til!

Idealverdenen eksisterer ikke!

Stor klem til deg!

[liljensverden]

forumet heter jo overgrep. Da tenker i alle fall jeg alle typer. Så jeg sier bare: VELKOMMEN!

Håper du finner de du leter etter og kan kjenne at du er velkommen her inne!

Klem til deg fra Liljen.

www.liljensverden.piczo.com

[bibben]

Kjære Bibben!

Klart du er velkommen hit! Vet ikke om du treffer noen i samme situasjon, men det kan jo godt være! Men - du treffer iallfall mennesker som ikke har problemer med å forestille seg hva andre, inkludert mødre er i stand til!

Idealverdenen eksisterer ikke!

Stor klem til deg!

Takk! Jeg har lenge forsøkt å finne noen, men så langt ikke lykkes.

Har lest en og annen artikkel om det, men der har det stoppet.

Det å vokse opp med en slik konstant trussel hengende over seg, med mye uforutsigbarhet, har forandret livet mitt, slik jeg antar at livene til dere andre er endret etter overgrep og voldtekter.

Jeg tenker da også at manglende mulighet for beskyttelse fra den som normalt skal være den vktigste omsorgsfiguren har skapt mange av de samme følger som de forumets forside lister.

Mareritt, gjenopplevelser, sanselige minner osv. kjenner jeg meg godt igjen i.

Dette med nærhet og tillit, og tro på egne grenser, er gått i stykker. Slik føler i alle fall jeg det.

[bibben]

forumet heter jo overgrep. Da tenker i alle fall jeg alle typer. Så jeg sier bare: VELKOMMEN!

Håper du finner de du leter etter og kan kjenne at du er velkommen her inne!

Klem til deg fra Liljen.

www.liljensverden.piczo.com

Takk skal du ha! Det var gode ord å ta med seg en torsdags kveld. Jeg skal inn og sjekke linken.

[Gjest skal]

Takk! Jeg har lenge forsøkt å finne noen, men så langt ikke lykkes.

Har lest en og annen artikkel om det, men der har det stoppet.

Det å vokse opp med en slik konstant trussel hengende over seg, med mye uforutsigbarhet, har forandret livet mitt, slik jeg antar at livene til dere andre er endret etter overgrep og voldtekter.

Jeg tenker da også at manglende mulighet for beskyttelse fra den som normalt skal være den vktigste omsorgsfiguren har skapt mange av de samme følger som de forumets forside lister.

Mareritt, gjenopplevelser, sanselige minner osv. kjenner jeg meg godt igjen i.

Dette med nærhet og tillit, og tro på egne grenser, er gått i stykker. Slik føler i alle fall jeg det.

Ja, tenker og at det må være mye likt! Før eller siden treffer du på noen, bibb. Det er neppe så uvanlig som man skulle (ønske å) tro.

Til da, så brøl og del erfaringer her inne når du trenger det!

[bibben]

Ja, tenker og at det må være mye likt! Før eller siden treffer du på noen, bibb. Det er neppe så uvanlig som man skulle (ønske å) tro.

Til da, så brøl og del erfaringer her inne når du trenger det!

Thanks skal!

Sleep tight!

[Gjest skal]

Thanks skal!

Sleep tight!

Ju tu!

[liljensverden]

Takk skal du ha! Det var gode ord å ta med seg en torsdags kveld. Jeg skal inn og sjekke linken.

Jeg håper uansett at du føler du kan finne støtte her inne selv om ikke alle har samme erfaringer.

Antageligvis har jeg hatt en bedre mor enn deg, dessverre. Hadde unnet deg den beste, men jeg vet litt om hvordan det er å ha ei mor som ikke alltid har klart å ta de rette valgene for sine barn, som har resultert i store konsekvenser for mitt liv, rent psykisk.

Som du sier; symptomene kan være de samme, selv med ulik bakgrunn. Vi er her for å støtte hverandre uansett.

Klem fra Liljen

www.liljensverden.piczo.com

[hidi]

Overgrep er overgrep! Så du er absolutt på rett forum.

Ønsker deg alt godt...

[bibben]

Overgrep er overgrep! Så du er absolutt på rett forum.

Ønsker deg alt godt...

Thanks!

Godt å finne et sted hvor det nettopp er andre som forstår det man ikke så lett snakker om.

Det betyr mye

[hidi]

Thanks!

Godt å finne et sted hvor det nettopp er andre som forstår det man ikke så lett snakker om.

Det betyr mye

Jeg har ikke vært utsatt for overgrep selv, men jeg føler et raseri mot overgriperen. Har barn og skulle noe skje med dem....

Så hadde jeg ikke visst hva jeg ville gjort! Det finnes ikke verre forbrytelser i mine øyne.Jeg er i mot dødstraff, men i visse tilfeller...Eller kanskje å tilbringe resten av livet i fengsel er like ille.

Den som er utsatt for overgrep må leve med resten av livet! Som å være i fengsel for alltid.

Og at en mor kan ødelegge barnet sitt er bare ubegripelig... Den viktigste personen i ens liv!

masse klemmer

[Neglebitt]

Thanks skal!

Sleep tight!

Hei

Jeg har blitt fysisk og psykisk mishandlet av min mor gjennom hele oppveksten.

Så du er ikke alene.

Jeg har også lett etter andre som har opplevd det samme, men det er ikke enkelt å finne noen.

Var bare tilfeldig at jeg fant denne tråden også, Jeg drev og lette litt på nettet etter informasjon om hvilke konsekvenser vold i barndommen påvirker i voksen alder.

Men finner ikke så mye informasjon om det.

[bibben]

Jeg har ikke vært utsatt for overgrep selv, men jeg føler et raseri mot overgriperen. Har barn og skulle noe skje med dem....

Så hadde jeg ikke visst hva jeg ville gjort! Det finnes ikke verre forbrytelser i mine øyne.Jeg er i mot dødstraff, men i visse tilfeller...Eller kanskje å tilbringe resten av livet i fengsel er like ille.

Den som er utsatt for overgrep må leve med resten av livet! Som å være i fengsel for alltid.

Og at en mor kan ødelegge barnet sitt er bare ubegripelig... Den viktigste personen i ens liv!

masse klemmer

Ja, jeg tenker det samme når jeg ser barn....at de er så prisgitte og sårbare. Det er nettopp når man ser små barn, eller blir godt kjent med dem, at man virkelig forstår full ut hvor grotesk det er å utsette små mennesker for slik overmakt.

Det paradoksale er at det tar så lang tid å respektere sine egne erfaringer, for å si det slik. Og, før man har gjort det, er det vanskelig å mobilisere det sunne sinne som skal til for å komme videre.

Det som forsvinner er en grunnleggende trygghet, og en grunnleggende tillitsfølelse...og som du sier blir man fanget i "et grep" som kanskje varer livet ut.

Når det er sagt, håper jeg litt åpenhet, felleskap og kanskje noen former for god terapi kan hjelpe litt på veien.

Det er jo håp i hengende snøre

Klem i nattens mulm og mørke...

[bibben]

Hei

Jeg har blitt fysisk og psykisk mishandlet av min mor gjennom hele oppveksten.

Så du er ikke alene.

Jeg har også lett etter andre som har opplevd det samme, men det er ikke enkelt å finne noen.

Var bare tilfeldig at jeg fant denne tråden også, Jeg drev og lette litt på nettet etter informasjon om hvilke konsekvenser vold i barndommen påvirker i voksen alder.

Men finner ikke så mye informasjon om det.

Hei, det var hyggelig å treffe deg her!

Ja, det er faktisk nå som voksen at jeg innser omfanget av de skadene en slik relasjon har påført meg.

Hva opplever du som den største belastningen?

Klem

[Neglebitt]

Hei, det var hyggelig å treffe deg her!

Ja, det er faktisk nå som voksen at jeg innser omfanget av de skadene en slik relasjon har påført meg.

Hva opplever du som den største belastningen?

Klem

Hei

Den største belastiningen ja.

Jeg vet ikke helt...

Jeg har vanskelig for å stole på folk.

Sosial angst.

Deprimert.

Jeg blir redd når voksne blir sinte på barna sine.

Jeg er nesten alltid på vakt, selv om det ikke er noen grunn til det.

[bibben]

Hei

Den største belastiningen ja.

Jeg vet ikke helt...

Jeg har vanskelig for å stole på folk.

Sosial angst.

Deprimert.

Jeg blir redd når voksne blir sinte på barna sine.

Jeg er nesten alltid på vakt, selv om det ikke er noen grunn til det.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Blir også livredd når jeg ser voksne som er voldsomme og sinte ovenfor barn...ja når jeg ser fremmede i butikken og sånn....

Men hvis din mor lever nå: hvordan klarer du å forholde deg til henne?

Jeg får "overdrevne" smerter hvis hun kommer borti meg på noe vis. Blir kvalm nå jeg er i nærheten av henne. Klump i halsen, gjennomsvett, hjertebank osv....

Jeg synes det er fysisk og psykisk vondt når hun f.eks. skal gi meg en klem.

Jeg tror alle de mystiske smertetilstandene handler om at kroppen ofte går i helspenn. Det blir en overload som sliter på systemet.

Kjenner du deg igjen?

[hidi]

Ja, jeg tenker det samme når jeg ser barn....at de er så prisgitte og sårbare. Det er nettopp når man ser små barn, eller blir godt kjent med dem, at man virkelig forstår full ut hvor grotesk det er å utsette små mennesker for slik overmakt.

Det paradoksale er at det tar så lang tid å respektere sine egne erfaringer, for å si det slik. Og, før man har gjort det, er det vanskelig å mobilisere det sunne sinne som skal til for å komme videre.

Det som forsvinner er en grunnleggende trygghet, og en grunnleggende tillitsfølelse...og som du sier blir man fanget i "et grep" som kanskje varer livet ut.

Når det er sagt, håper jeg litt åpenhet, felleskap og kanskje noen former for god terapi kan hjelpe litt på veien.

Det er jo håp i hengende snøre

Klem i nattens mulm og mørke...

Har lest innlegg fra deg på psykiatri, og du skriver godt!

Om du har lyst til å fortelle om din mor, må du gjerne det.

Har lest mye her på overgrep og det ryster meg i det innerste. Som de sliter, hater, selvskading, det finnes ikke ord for hva de har gjennomgått...

Og det virker som det sitter så dypt, dypt inne. Så får de nesten daglig påminnelse fra media eller andre fora. De får jo hjelp, men hvor mye hjelper det?

[hidi]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Blir også livredd når jeg ser voksne som er voldsomme og sinte ovenfor barn...ja når jeg ser fremmede i butikken og sånn....

Men hvis din mor lever nå: hvordan klarer du å forholde deg til henne?

Jeg får "overdrevne" smerter hvis hun kommer borti meg på noe vis. Blir kvalm nå jeg er i nærheten av henne. Klump i halsen, gjennomsvett, hjertebank osv....

Jeg synes det er fysisk og psykisk vondt når hun f.eks. skal gi meg en klem.

Jeg tror alle de mystiske smertetilstandene handler om at kroppen ofte går i helspenn. Det blir en overload som sliter på systemet.

Kjenner du deg igjen?

Hvorfor har du i det hele tatt kontakt med din mor...?

[Neglebitt]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Blir også livredd når jeg ser voksne som er voldsomme og sinte ovenfor barn...ja når jeg ser fremmede i butikken og sånn....

Men hvis din mor lever nå: hvordan klarer du å forholde deg til henne?

Jeg får "overdrevne" smerter hvis hun kommer borti meg på noe vis. Blir kvalm nå jeg er i nærheten av henne. Klump i halsen, gjennomsvett, hjertebank osv....

Jeg synes det er fysisk og psykisk vondt når hun f.eks. skal gi meg en klem.

Jeg tror alle de mystiske smertetilstandene handler om at kroppen ofte går i helspenn. Det blir en overload som sliter på systemet.

Kjenner du deg igjen?

Hei igjen

Jeg kjenner meg godt igjen i du skriver.

Jeg har vanskeligheter med å forholde meg til moren min. Jeg kjenner en slags angst og en bitterhet når jeg er i nærheten av henne.

Jeg kan ikke huske å ha fått en klem av moren min. Håper hun aldri kommer til å forsøke seg på det heller, da tror jeg at jeg kommer til å rygge tilbake el.

Jeg har også smerter i kroppen som det ikke finnes noen fysiske tegn på at jeg skal ha. Så det kommer nok av at man går og spenner seg og er på vakt.

Klem