Dersom du var i Karita sin "situvasjon"

[org]

Det vet jeg ikke. Og jeg tør påstå at det gjør ikke Karita heller. Men tro og mene kan hun jo likevel.

[Dorthe]

Tja, jeg har vært i omtrent den situasjonen og jeg tok ikke fostervannsprøve fordi jeg ville slippe å ta noe valg. Jeg hadde antagelig ikke klart å ta det bort dersom det f.eks var Downs eller ryggmargsbrokk men verre ting hadde jeg kanskje valgt bort.

Vanskelig spørsmål det der, jeg tror alle bare må følge sin egne følelser.

[Gjest ho mor]

Jeg har opplevd flere spontanaborter og har hatt store sorgreaksjoner. Dermed hadde jeg ikke klart å ta abort frivillig.

Ville heller ikke tatt fostervannsprøve på forhånd.

Kjenner barn med downs syndrom og foreldrene har jobbet mye med disse barna.Og har lykkes! Barna er herlige mennesker og tilfører oss mye.

Men selvsagt kan holdninger og følelser forandre seg i en aktuell situasjon. Så helt sikker på sitt svar i et slikt tilfelle er helt umulig å si på forhånd.

[Gemini]

Jeg har opplevd flere spontanaborter og har hatt store sorgreaksjoner. Dermed hadde jeg ikke klart å ta abort frivillig.

Ville heller ikke tatt fostervannsprøve på forhånd.

Kjenner barn med downs syndrom og foreldrene har jobbet mye med disse barna.Og har lykkes! Barna er herlige mennesker og tilfører oss mye.

Men selvsagt kan holdninger og følelser forandre seg i en aktuell situasjon. Så helt sikker på sitt svar i et slikt tilfelle er helt umulig å si på forhånd.

For å si det sånn, så er IKKE Downs det alvorligste man kan påvise på en slik prøve, det er langt alvorligere tilstander (kromosomfeil av forskjellig art).

Heldigvis er dette en problemstilling de færreste trenger å sette seg inn i.

[Gjest Beslutningsvegring]

Ja -du aborterte -du TOK ikke abort?

Ble visst litt uklart formulert likevel dette. Men det var egentlig det jeg ville få fram, at selv om jeg i utgangspunktet før jeg ble gravid hadde bestemt meg for å ta abort, så endret standpunktet mitt seg da jeg ble gravid, og jeg bestemte meg for å beholde barnet.

Derfor mener jeg det er vanskelig å svare på hva en ville ha gjort i gitt situasjon. Da det avhenger mye av hvilke følelser som oppstår når graviditeten er et faktum.

Jeg må også tilføye at jeg er glad at vi i Norge har fri abort slik at vi selv får ta denne avgjørelsen.

[Gjest ho mor]

For å si det sånn, så er IKKE Downs det alvorligste man kan påvise på en slik prøve, det er langt alvorligere tilstander (kromosomfeil av forskjellig art).

Heldigvis er dette en problemstilling de færreste trenger å sette seg inn i.

Enig med deg at det ikke er det mest alvorlige. Men for noen er det nok handikap alikevel, til ikke og ville føde barnet.

Hvis man tenker på et multihandikappet barn så vet jeg jo ikke hva jeg hadde gjort. Og jeg skrev jo også på slutten at jeg kunne ha gjort noe annet enn hva jeg mener pr. idag.

Og noe som også må taes hensyn til er jo barna som allerede finnes i familien. For de ville jo ha fått mindre oppmerksomhet. Kanskje hadde barna i familien kunnet være med på fortelle hva de synes før man bastant hadde tatt abort bestemt av mor og far.

En felles bestemmelse hadde nok veid tyngst.

Men min erfaring er ofte at barn ofte er åpne mot det å være syk og anderledes. Og at det er vi som voksne som lager negative holdninger i forhold til andre personer og deres syndromer osv.

Jeg må til slutt si at jeg beundrer virkelig de som har et barn i familien som trenger ekstra omsorg på en eller annen måte.

Og jeg tror ikke jeg skal si noe mer om dette emnet så lenge jeg ikke har erfaring med det.

[flisa]

Ble visst litt uklart formulert likevel dette. Men det var egentlig det jeg ville få fram, at selv om jeg i utgangspunktet før jeg ble gravid hadde bestemt meg for å ta abort, så endret standpunktet mitt seg da jeg ble gravid, og jeg bestemte meg for å beholde barnet.

Derfor mener jeg det er vanskelig å svare på hva en ville ha gjort i gitt situasjon. Da det avhenger mye av hvilke følelser som oppstår når graviditeten er et faktum.

Jeg må også tilføye at jeg er glad at vi i Norge har fri abort slik at vi selv får ta denne avgjørelsen.

Helt enig med deg

[Gemini]

Jeg hadde nok tenkt mye på tanken om å avslutte svangerskapet, men tror ikke at jeg hadde klart det. Hadde vel håpet inni meg at jeg skulle spontanabortere.

Noe som hadde gjort det ekstra vanskelig med en abort i et slikt tilfelle, er kromosonfeilen sannsynligvis hadde blitt oppdaget etter at grensen for lovlig abort. Det betyr at en måtte få innvilget en senabort. Da må en føde barnet. Barnet vil da dø kort tid etter fødselen.

det hadde vært forferdelig vanskelig, og trist. Samme hva jeg hadde gjort så hadde jeg nok til tider ønsket at jeg hadde gjort noe annet.

Men jeg hadde ikke klart å ta abort.

"Det betyr at en måtte få innvilget en senabort. Da må en føde barnet. Barnet vil da dø kort tid etter fødselen."

En senabort er uansett forferdelig traumatisk for de som velger denne utveien.

Men jeg må bare påpeke at fosteret ikke fødes levende, den gravide får medisiner før selve aborten skjer som gjør at fosteret dør. Det du har rett i er at fosteret må fødes på naturlig måte. Men heldigvis kan man da få alt man måtte behøve av smertestillende, langt sterkere enn hva som er forsvarlig ved en normal fødsel.

Men som sagt - det er uansett en traumatisk opplevelse for de som må gjennom noe slikt, og ikke noe som noen tar lett på.