kvinner og midtlivskrise...

[Gjest snart 40 åring]

Er det slik at det vanligvis bare er menn som opplever det å bli 40 som vanskelig?? Ingen kvinner bortsett fra meg vil innrømme slike følelser=(

[Mista nikket]

40 og 50 årsdagen var ingenting i forhold til 30-årsdagen. Det var en skikkelig nedtur.

[Gjest snart 40 åring]

40 og 50 årsdagen var ingenting i forhold til 30-årsdagen. Det var en skikkelig nedtur.

Merkelig, jeg syntes det var helt greit å bli 30 jeg. Man er fortsatt ung i 30 årene, ung, men voksen. Og det passet meg bra=) Men, å bli 40 ser du...Nei da får jeg hetta! Biologisk sett er vi blitt gamle, sånn i forhold til fruktbarhet, og det skal en god del innsats til for å se bra ut og føle seg bra... Men, alle kvinner virker SÅ fornøyde med å bli eldre, i motsetning til menn som kommer i panikkalderen... Nå har jeg aldri vært sånn superfeminin av meg, kanskje det er den maskuline delen av meg som nå får panikk (spøk)=)

[Gjest Wita]

Det verste var og bli 20.Ferdig med tenårene. Da var jeg gammel da.

30 var også litt ille, men 20 var verre.

40 er bare deilig. Ferdig med å få barn og det å gå gravid.

Det er bare så deilig å vite.

Ungene er store og jeg føler meg enda ung.

Nei, det å bli 40 er bare deilig. Jeg liker riktignok ikke de små forandringene jeg ser med kroppen (slappere hud osv), men det er heller ikke slik at det plager meg nevneverdig.

Midlivskrisen har ikke kommet til meg. Den er ikke svært alvorlig ihvertfall:)

[Gjest 40 år i 2007]

Jeg innrømmer det!

Synes ikke i seg selv det er ille å bli 40, men det betyr faktisk at jeg er halvveis i livet (hvis jeg har flaks) og enda mer enn det (hvis jeg har litt mindre flaks).

Det liker jeg ikke å tenke på! Jeg har det så godt, og tida går så innmari fort. Litt vemodig, synes jeg.

[Mista nikket]

Merkelig, jeg syntes det var helt greit å bli 30 jeg. Man er fortsatt ung i 30 årene, ung, men voksen. Og det passet meg bra=) Men, å bli 40 ser du...Nei da får jeg hetta! Biologisk sett er vi blitt gamle, sånn i forhold til fruktbarhet, og det skal en god del innsats til for å se bra ut og føle seg bra... Men, alle kvinner virker SÅ fornøyde med å bli eldre, i motsetning til menn som kommer i panikkalderen... Nå har jeg aldri vært sånn superfeminin av meg, kanskje det er den maskuline delen av meg som nå får panikk (spøk)=)

Kunsten er vel å godta at en blir eldre, for hva er alternativet? Hver alder har sin sjarm.

[Gjest snart 40 åring]

Det verste var og bli 20.Ferdig med tenårene. Da var jeg gammel da.

30 var også litt ille, men 20 var verre.

40 er bare deilig. Ferdig med å få barn og det å gå gravid.

Det er bare så deilig å vite.

Ungene er store og jeg føler meg enda ung.

Nei, det å bli 40 er bare deilig. Jeg liker riktignok ikke de små forandringene jeg ser med kroppen (slappere hud osv), men det er heller ikke slik at det plager meg nevneverdig.

Midlivskrisen har ikke kommet til meg. Den er ikke svært alvorlig ihvertfall:)

Ser du er sjeleglad over å være ferdig med å gå gravid... Jeg sørger over å være ferdig med barnefødslene. Jeg synes det er STORT å gå gravid, selv om jeg har alle tenkelige plager... Har født 4 barn, og har satt strek, ungene skal følges opp også, og jeg begynner dessuten å bli GAMMEL. Tok fostervannsprøve i forrige svangerskap, det er faktisk snart ett år siden den prøven, og det gjør jeg ikke igjen! Så får bare prøve å akseptere at den perioden i livet hvor jeg fødte barn er over, og DET FÅR MEG TIL Å FØLE MEG GAMMEL DET=(

[Gjest snart 40 åring]

Kunsten er vel å godta at en blir eldre, for hva er alternativet? Hver alder har sin sjarm.

Ja, du har vel rett i det! SUKK! Den dagen jeg fyllte 30, var det ei anna jeg kjente som fyllte 40, bursdag på samme dag. Det var da jeg var så ufølsom at jeg sa, hjelp, jeg er glad jeg fyller 30 og ikke 40!!!!!!!!! Svaret da ble fra ei som tydeligvis ikke var i noen krise, eller(?) Det er bedre å bli 40 enn og ikke bli det! Det er jo forsåvidt sant! Tror jeg får si DET til han mannen på treningssenteret jeg går på som oser av midtlivskrise=)

[Gjest snart 40 åring]

Jeg innrømmer det!

Synes ikke i seg selv det er ille å bli 40, men det betyr faktisk at jeg er halvveis i livet (hvis jeg har flaks) og enda mer enn det (hvis jeg har litt mindre flaks).

Det liker jeg ikke å tenke på! Jeg har det så godt, og tida går så innmari fort. Litt vemodig, synes jeg.

Jeg tenker også litt på det, at jeg er halvveis i livet, kanskje over halvveis til og med=( Er fryktlig glad jeg har fått de barna jeg har fått, så har jeg ihvertfall gjort noe "ordentlig"!!

[Mista nikket]

Ja, du har vel rett i det! SUKK! Den dagen jeg fyllte 30, var det ei anna jeg kjente som fyllte 40, bursdag på samme dag. Det var da jeg var så ufølsom at jeg sa, hjelp, jeg er glad jeg fyller 30 og ikke 40!!!!!!!!! Svaret da ble fra ei som tydeligvis ikke var i noen krise, eller(?) Det er bedre å bli 40 enn og ikke bli det! Det er jo forsåvidt sant! Tror jeg får si DET til han mannen på treningssenteret jeg går på som oser av midtlivskrise=)

Hehe, gjør det. Mange fordeler med å bli eldre, barna har flyttet ut, får billige reiser for en slipper å dra i høysesongen, ikke kjøring hit og dit for å hente og bringe barn, kose seg med barnebarn osv

[mrxx]

Både kvinner og menn har en midtlivskrise, det er bare graden av det som er forskjellig fra person til person.

Menn skal ut og se om de har draget på 20 år yngre jenter og kvinner skal realisere seg selv som de sier, det betyr å blant annet å bytte partner, men ikke nødvendigvis til en som er så mye yngre. Begge kjønn skal ut på byen og feste og vrikke litt på baken.

Jeg har vært heldig så langt, har ikke hatt noen spesielle nykker i så måte. Men begynner å skjønne hvor kort livet er, selv om jeg skulle bli nærmere 90.

[tonie]

Å, jeg har da inntrykk av at mange kvinner får 40-årskrise, men de takler den på en penere måte enn mennene gjør. Mannfolka forlater kone og barn, kjøper Harley og legger seg etter de unge jentene, mens damene blir hos gubben men melder seg på bli ny-kurs og stikker en tur til syden for å bli oppvarta og føle seg attraktive igjen;-)

Selv gjorde jeg meg ferdig med alle krisene før fylte 25. Det eneste problemet jeg har er at jeg stadig vekk glemmer hvor gammel jeg er blitt, og at en del kjekke unge menn muligens ser på meg som en gammel dame. Jaja, sånn er livet:-)

[Gjest Wita]

Ser du er sjeleglad over å være ferdig med å gå gravid... Jeg sørger over å være ferdig med barnefødslene. Jeg synes det er STORT å gå gravid, selv om jeg har alle tenkelige plager... Har født 4 barn, og har satt strek, ungene skal følges opp også, og jeg begynner dessuten å bli GAMMEL. Tok fostervannsprøve i forrige svangerskap, det er faktisk snart ett år siden den prøven, og det gjør jeg ikke igjen! Så får bare prøve å akseptere at den perioden i livet hvor jeg fødte barn er over, og DET FÅR MEG TIL Å FØLE MEG GAMMEL DET=(

Å guri, da er det helt annerledes enn meg.Mener du at du har lyst på et femte barn altså?

Det er nesten så jeg synes synd på de som skal starte med graviditeter og spebarn nå og mange år med barnehage og alt det der.

Jeg har 3 barn.

Min eldste er snart 16 år og den yngste er 5, så det ligger kanskje der.

Det er så mye annet som gjør livet verdt å leve enn å ta seg av barn. Ikke misforstå. Jeg er sjeleglad for de barna jeg har fått.Det har vært koselig med barn. Jeg er bare så mentalt ferdig med graviditeter og spebarn;) Hadde ikke hatt kapasitet til en til nei.

[Gjest Ulvinnen]

Å guri, da er det helt annerledes enn meg.Mener du at du har lyst på et femte barn altså?

Det er nesten så jeg synes synd på de som skal starte med graviditeter og spebarn nå og mange år med barnehage og alt det der.

Jeg har 3 barn.

Min eldste er snart 16 år og den yngste er 5, så det ligger kanskje der.

Det er så mye annet som gjør livet verdt å leve enn å ta seg av barn. Ikke misforstå. Jeg er sjeleglad for de barna jeg har fått.Det har vært koselig med barn. Jeg er bare så mentalt ferdig med graviditeter og spebarn;) Hadde ikke hatt kapasitet til en til nei.

Jeg er så fullstendig enig med deg!

Jeg er veldig glad for at mine to nå er så store at de kan være alene noen timer, og vi kan komme oss på teater eller kino uten å være avhengig av barnevakt. Jeg er så ferdig med å være småbarnsmor at jeg skulle ønske at min mann eller jeg var sterilisert (for å slippe prevensjon), men det hører vel til i en annen tråd :-)

[Gjest ulike livssituasjoner]

Det verste var og bli 20.Ferdig med tenårene. Da var jeg gammel da.

30 var også litt ille, men 20 var verre.

40 er bare deilig. Ferdig med å få barn og det å gå gravid.

Det er bare så deilig å vite.

Ungene er store og jeg føler meg enda ung.

Nei, det å bli 40 er bare deilig. Jeg liker riktignok ikke de små forandringene jeg ser med kroppen (slappere hud osv), men det er heller ikke slik at det plager meg nevneverdig.

Midlivskrisen har ikke kommet til meg. Den er ikke svært alvorlig ihvertfall:)

Jeg syntes det var grusomt å bli 40. Fordi jeg ennå IKKE hadde fått mine etterlengtede barn. De kom først et par år etter (gjennom adopsjon).

Jeg tror det kommer helt an på ens livssituasjon, og om man syns man har oppnådd det man ville til den alderen, eller ikke.

[Gjest merker et snev ja]

Blir 40 til neste år, og selv om jeg konsekvent nekter å omtale det å bli 40 som noe negativt, planlegger skikkelig feiring, så sniker det seg inn noen ubehagelige tanker ja.

Delvis skyldes det dilemmaet om at jeg har et (vidunderlig) barn, ønsket meg to, men pga livs-situasjonen var nødt til å sette det på hold i noen år. Nå passer det igjen, men føler meg "gammel" i så måte, og klarer ikke å bestemme meg for om vi skal ta sjansen på å prøve, mannen min lar nok meg ha siste ordet i den bestemmelsen.

Hjelper heller ikke at jeg har skiftet jobb - og gjennomsnittsalderen ligger under 35, og det "kryr" av unge flotte flinke hyggelige jenter i 20-åra rundt meg, ganske merkelig følelse på julebordet - følte meg skikkelig flott helt til jeg kom dit og så alle de flotte kollegane mine.

[Gjest snart 40 åring]

Jeg syntes det var grusomt å bli 40. Fordi jeg ennå IKKE hadde fått mine etterlengtede barn. De kom først et par år etter (gjennom adopsjon).

Jeg tror det kommer helt an på ens livssituasjon, og om man syns man har oppnådd det man ville til den alderen, eller ikke.

Tror nok du har ett poeng. Jeg er nok ikke helt der selv som jeg hadde tenkt jeg skulle være i yngre år når jeg drømte om hvordan livet skulle bli..Og når man blir 40 kan man vel ikke lenger regne seg som ung og lovende...Da er det mer å vise til hva man faktisk har fått til og oppnådd mens man var ung. Føles litt som å gå ut på dato, spør du meg.For tiden føler jeg meg litt sånn 40 feit og ferdig, passè... Skikkelig ekkel følelse! Går ut ifra at dette er en slags 40-års krise?

[Gjest snart 40 åring]

Blir 40 til neste år, og selv om jeg konsekvent nekter å omtale det å bli 40 som noe negativt, planlegger skikkelig feiring, så sniker det seg inn noen ubehagelige tanker ja.

Delvis skyldes det dilemmaet om at jeg har et (vidunderlig) barn, ønsket meg to, men pga livs-situasjonen var nødt til å sette det på hold i noen år. Nå passer det igjen, men føler meg "gammel" i så måte, og klarer ikke å bestemme meg for om vi skal ta sjansen på å prøve, mannen min lar nok meg ha siste ordet i den bestemmelsen.

Hjelper heller ikke at jeg har skiftet jobb - og gjennomsnittsalderen ligger under 35, og det "kryr" av unge flotte flinke hyggelige jenter i 20-åra rundt meg, ganske merkelig følelse på julebordet - følte meg skikkelig flott helt til jeg kom dit og så alle de flotte kollegane mine.

Jeg skjønner deg jeg=)

[Gjest Wita]

Jeg syntes det var grusomt å bli 40. Fordi jeg ennå IKKE hadde fått mine etterlengtede barn. De kom først et par år etter (gjennom adopsjon).

Jeg tror det kommer helt an på ens livssituasjon, og om man syns man har oppnådd det man ville til den alderen, eller ikke.

Ja, det har du nok rett i.

Så flott at det ordnet seg til slutt.

[Gjest Wita]

Jeg er så fullstendig enig med deg!

Jeg er veldig glad for at mine to nå er så store at de kan være alene noen timer, og vi kan komme oss på teater eller kino uten å være avhengig av barnevakt. Jeg er så ferdig med å være småbarnsmor at jeg skulle ønske at min mann eller jeg var sterilisert (for å slippe prevensjon), men det hører vel til i en annen tråd :-)

Ja, det er deilig. Vi behøver barnevakt til attpåklatten da, men storesøster er en super barnevakt. Storebror kan også være barnevakt når det ikke er snakk om mer enn et par timer. Noe lenger enn det tør jeg ikke bruke han.