Jeg liker ikke andres unger

[Gjest Snørrunger]

Som overskriften lyder så klarer jeg ikke å like andres småunger noe særlig, jeg synes de bare er noen irriterende snørrunger. Måtte bare få sagt det i disse Luciatider! ;p

[birdie]

Da er vi to. Og jeg bruker til og med mitt faste nick, i den grad dette er noen særlig oppsiktsvekkende mening.

Egentlig så "liker" jeg vel forresten unger, på lik linje med at jeg liker mennesker generelt, uansett alder (jeg er en sånn en som snakker med fremmede, og setter meg på huk og lytter til hva unger har å si). Jeg lar meg imidlertid sjeldent sjarmere i særlig grad av unger bare i egenskap av å være miniatyrmennesker.

[flisa]

Enig med deg - med samme begrunnelse som birdie ;

Jeg skjønner tilogmed at ikke alle er overbegeistret for mine egne unger - hehe

[MsSophie]

Da er vi to. Og jeg bruker til og med mitt faste nick, i den grad dette er noen særlig oppsiktsvekkende mening.

Egentlig så "liker" jeg vel forresten unger, på lik linje med at jeg liker mennesker generelt, uansett alder (jeg er en sånn en som snakker med fremmede, og setter meg på huk og lytter til hva unger har å si). Jeg lar meg imidlertid sjeldent sjarmere i særlig grad av unger bare i egenskap av å være miniatyrmennesker.

Enig!

[Liliaceae]

he, he, synes ikke alle unger fortjener betegnelsen snørrunger da.

synes unger er stort sett kos, jeg. mest egne da selvsagt.

men enkelte unger er skikkelig snørrunger, ja!

[Gjest togli]

Det er bare fordi du ikke har møtt mine gulledullegulleunger det!

[Moraki]

Liker egentlig ikke andres unger jeg heller. Bare de som tilhører min egen familie og venner. Resten gir jeg egentlig god f i, med mindre jeg kjenner dem da - da elsker jeg dem.

[streker paa veggen..!]

Da er vi to. Og jeg bruker til og med mitt faste nick, i den grad dette er noen særlig oppsiktsvekkende mening.

Egentlig så "liker" jeg vel forresten unger, på lik linje med at jeg liker mennesker generelt, uansett alder (jeg er en sånn en som snakker med fremmede, og setter meg på huk og lytter til hva unger har å si). Jeg lar meg imidlertid sjeldent sjarmere i særlig grad av unger bare i egenskap av å være miniatyrmennesker.

Liker det ordet, miniatyrmennesker

Forøvrig så har jeg vel ikke så stort forhold til barn i det heletatt lenger, men når jeg først prater med dem så virker de alle greie for meg altså.

Møtte på et par små rockere som hadde en liten slosskamp her om dagen. Så stor og sterk jeg er som kan bryte opp en slosskamp med 4 miniatyrmennesker, de kunne jo ha uante krefer, skummelt!

Det blir kanskje litt sånn at "mine barn er de beste" når man først får egene, og alle andres barn synes man oppfører seg rart?

[birdie]

Liker det ordet, miniatyrmennesker

Forøvrig så har jeg vel ikke så stort forhold til barn i det heletatt lenger, men når jeg først prater med dem så virker de alle greie for meg altså.

Møtte på et par små rockere som hadde en liten slosskamp her om dagen. Så stor og sterk jeg er som kan bryte opp en slosskamp med 4 miniatyrmennesker, de kunne jo ha uante krefer, skummelt!

Det blir kanskje litt sånn at "mine barn er de beste" når man først får egene, og alle andres barn synes man oppfører seg rart?

Om ikke ens egne barn er de "beste" så finnes i alle fall de som er ganske blinde for de mindre heldige egenskapene til sine håpefulle, ja. Men det er klart, vi legger ikke alle like stor vekt på de samme egenskapene som de viktigste.

[flisa]

Liker egentlig ikke andres unger jeg heller. Bare de som tilhører min egen familie og venner. Resten gir jeg egentlig god f i, med mindre jeg kjenner dem da - da elsker jeg dem.

[Maggi]

Liker det ordet, miniatyrmennesker

Forøvrig så har jeg vel ikke så stort forhold til barn i det heletatt lenger, men når jeg først prater med dem så virker de alle greie for meg altså.

Møtte på et par små rockere som hadde en liten slosskamp her om dagen. Så stor og sterk jeg er som kan bryte opp en slosskamp med 4 miniatyrmennesker, de kunne jo ha uante krefer, skummelt!

Det blir kanskje litt sånn at "mine barn er de beste" når man først får egene, og alle andres barn synes man oppfører seg rart?

Jeg har blitt mer glad i barn generelt etter at jeg fikk barn selv. Da tar jeg meg mer tid til å undre meg over deres verden, og møter dem på en mer positiv måte. Og oppdager da at de er små kompliserte mennesker, som oss. Jeg liker dem like mye eller lite som voksne. Ofte liker jeg barna til dem jeg liker som voksne. Og det har vel med å gjøre at de likner dem på et vis...

[Moraki]

Ja, spesielt liker jeg ikke ungene til folk jeg ikke tåler trynet på. Da blir ungene automatisk snørrunger. Bare så det er sagt, jeg viser ikke dette direkte til de barna det gjelder. Såpass voksen er jeg da.

[Maggi]

Ja, spesielt liker jeg ikke ungene til folk jeg ikke tåler trynet på. Da blir ungene automatisk snørrunger. Bare så det er sagt, jeg viser ikke dette direkte til de barna det gjelder. Såpass voksen er jeg da.

Jeg liker ofte heller ikke barna til foreldre jeg ikke liker. Det er ikke så rart. Barna lærer jo av de voksne.

Det fins hederlige unntak.

[flisa]

Ja, spesielt liker jeg ikke ungene til folk jeg ikke tåler trynet på. Da blir ungene automatisk snørrunger. Bare så det er sagt, jeg viser ikke dette direkte til de barna det gjelder. Såpass voksen er jeg da.

Samme her . . man kommer tross alt fra et overmøblert hjem

[Mrs. Wallace]

Jeg har blitt mer glad i barn generelt etter at jeg fikk barn selv. Da tar jeg meg mer tid til å undre meg over deres verden, og møter dem på en mer positiv måte. Og oppdager da at de er små kompliserte mennesker, som oss. Jeg liker dem like mye eller lite som voksne. Ofte liker jeg barna til dem jeg liker som voksne. Og det har vel med å gjøre at de likner dem på et vis...

Akkurat sånn har jeg det også. Jeg har blitt kjent med barn på en helt annen måte nå som jeg har barn selv. )

[hidi]

Mine egne er blitt så store, 13, 16 og 22 år. Når jeg er på butikken og ser to store, undrende, nysgjerrige øyne i et lite barnefjes, så smelter jeg...Og snakker med glede og entusiasme til den lille, får jeg da et smil i belønning, er det som solen selv smilte!

Eller jeg sitter på kafè, og det vimser noen små rundt, i disse skjønne barneklærne sine, og sender sjenerte blikk til meg, jeg smelter da òg.

Når to barn står på utsiden av huset mitt og krangler så bysta fyker, så ler jeg, for årsaken til denne forferdelige krangelen er som regel svært patetisk...Og løser seg gjerne opp i løpet av svært få minutter, og de samme to løper plutselig lykkelig nedover gaten sammmen, og krangelen er toalt glemt...

Eller når tantungen min på tre år tar på seg skoene mine, og spør pent om vi ikke skal gå til butikken...Den er to meter borte i hennes fantasifulle hode. (heldig for meg...)

Ja, jeg elsker barn og alt de kan bety og la oss få lov til å se av deres verden!!!

Dessuten, uten dem. går ikke verden videre...

[Gjest Flystripa]

Jeg er veldig glad i unger. Spesielt mine egne ;P

Nei, mitt "problem" er jeg er en magnet på andres unger, det være seg både snørrunger og snille unger. Og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg er da ikke sååå inn i hampen blid bestandig?!? Ikke er jeg pen heller. Og jeg var sikkert en snørrunge selv også!

[kosen]

Da er vi to. Og jeg bruker til og med mitt faste nick, i den grad dette er noen særlig oppsiktsvekkende mening.

Egentlig så "liker" jeg vel forresten unger, på lik linje med at jeg liker mennesker generelt, uansett alder (jeg er en sånn en som snakker med fremmede, og setter meg på huk og lytter til hva unger har å si). Jeg lar meg imidlertid sjeldent sjarmere i særlig grad av unger bare i egenskap av å være miniatyrmennesker.

Skriver under her.

[Babette]

Jeg synes det er med unger som med andre folk - noen liker man bedre enn andre. Noen er slitsomme, og jeg kan ha problemer med de som ikke tåler at foreldrene snakker med voksne, da står de og roper og hyler til de får oppmerksomhet. Og foreldrene hysjer ikke på dem en gang.

Men jeg har aldri vært sånn som stuper ned i barnevogner og dikker og duller.

Men det kan være gøy å leke med ca. 4-åringer. Vi er ofte på bølgelengde, jeg er like barnslig som dem og jeg tror også at bamser kan snakke.

[Gemini]

Jeg synes det er med unger som med andre folk - noen liker man bedre enn andre. Noen er slitsomme, og jeg kan ha problemer med de som ikke tåler at foreldrene snakker med voksne, da står de og roper og hyler til de får oppmerksomhet. Og foreldrene hysjer ikke på dem en gang.

Men jeg har aldri vært sånn som stuper ned i barnevogner og dikker og duller.

Men det kan være gøy å leke med ca. 4-åringer. Vi er ofte på bølgelengde, jeg er like barnslig som dem og jeg tror også at bamser kan snakke.

Hehe, da anbefaler jeg på det varmeste at du tar deg en tur på Sandvika Storsenter nå før jul, hvis du ikke allerede har vært der da? (Forutsetter at du bor i Oslo-området, selv om jeg ikke er helt sikker på om det stemmer...).

Den svæææære nissen der er en stor magnet på alle barna, og særlig de i 4-5-års-alderen. En gang i timen prater og synger han med barna også, og de står som klistret foran nissen, helt fascinert...! :-)