30-års krisen`?

[Gjest Violsa]

Fikk sånn rar følelse her om dagen. Jeg begynte å tenke på det faktumet at foreldrene mine kunne dø eller bli alvorlige syke etc.Tanken ga meg totalt panikk og var utrolig vanskelig.Sånn at det ville jeg ikke takle og klare.Også fordi jeg er så avhengig av de på en måte og at jeg ikke har noe særllig nettverk utenom de.Også fikk jeg også sånn panikkfølelse at jeg blir jo eldre.Og hva for noe liv har jeg.Jeg vil ha kjæreste og familie og stasjonsvogn og alt mulig. Men hvis jeg ikke får opp tempoet nå så vil det ikke skje.

Det er så utrolig jævlig. Jeg føler det som om jeg har sovet i 10 år og nå akkurat har våknet opp og innsett at livet mitt er meningsløst.Jeg vil gjerne ha gjort en forskjell for noen ihvertfall. Jeg vil ikke og skal ikke når jeg er 50 sitte og si at ja i livet mitt så har jo jeg sett mye på tv og vært mye på nett. Aldri.

Tenk at jeg har den krisen nå før jeg er 30. Når jeg blir 60 år vil jeg jo være livredd og ha panikk for å dø og sovne inn hver natt. Jeg skjønner ikke hvordan noen overlever å bli gammel og mett av livet og sånt og klar for å dø. Har veldig sympati for alle eldre. Det må være forferdelig å tenke at man kan dø vært øyeblikk.

[serenity777]

kjenner meg ikke igjenn i ditt innlegg. Å bli gammel, må jo være en drøm. Jeg frykter ikke døden, men jeg frykter prosessen med å dø.

[Gjest Ferri]

Redd for det samme, og bli gammel før jeg har fått oppleve ting..

Tungt når alle andre er så i farta og har kontakt med andre, spessielt søstra mi er veldig "kul" venner over alt synes jeg, mens jeg har ingen igjen, så det svir litt. Men skal vel gå bra om vi legger litt go'vilje inn i dette, i hope

[Gjest Violsa]

Redd for det samme, og bli gammel før jeg har fått oppleve ting..

Tungt når alle andre er så i farta og har kontakt med andre, spessielt søstra mi er veldig "kul" venner over alt synes jeg, mens jeg har ingen igjen, så det svir litt. Men skal vel gå bra om vi legger litt go'vilje inn i dette, i hope

joda.

Tror det viktigste er å innse at livet er nå. Og takke ja til evt middagsforespørsel og se mulighetene. Med meg ihvertfall så har jeg veldig vært på utkikk ettter det perfekte vennsksap/kjæreste/utdanning etc etc. Og på veien har jeg nok gått glipp av endel muligheter.

[Gjest Ferri]

joda.

Tror det viktigste er å innse at livet er nå. Og takke ja til evt middagsforespørsel og se mulighetene. Med meg ihvertfall så har jeg veldig vært på utkikk ettter det perfekte vennsksap/kjæreste/utdanning etc etc. Og på veien har jeg nok gått glipp av endel muligheter.

Ja, skjønner, er vel smart om kravene senkes litt uten og forrandre hvem du er helt, for det perfekte finnes jo ikke.

Men hakker man lenge nok i jorden så finner man kanskje en juvel,

eller en helt vanlig sten man blir kjempefornøyd med

[Gjest Mechilah]

kjenner meg ikke igjenn i ditt innlegg. Å bli gammel, må jo være en drøm. Jeg frykter ikke døden, men jeg frykter prosessen med å dø.

Jeg tror det er som å bli født,til en annen verden...

Men det var jo tøft å bli født til denne vernen da,kanskje det sier seg selv at det blir tøft å forlate den...prosessen...men når man først er født/død,er man hjemme,da er alt vel...tror jeg da.

[Gjest Synnemor]

Det er ikke lett når livets alvor kommer innover en, men det er nok nødvendig. Først når du innser dette, så ser du hvor verdifullt livet er, og din motivasjon vil endres slik at du kan gjøre noe med det og sette pris på de stundene du har, og skaffe deg det livet du vil ha.

[serenity777]

Jeg tror det er som å bli født,til en annen verden...

Men det var jo tøft å bli født til denne vernen da,kanskje det sier seg selv at det blir tøft å forlate den...prosessen...men når man først er født/død,er man hjemme,da er alt vel...tror jeg da.

Jeg tror ingenting venter oss. For meg er det ikke lenger en skremmende tanke. det er som før man ble født, ingenting.

Har funnet ut at gudstro o.l er svært usunt for meg.. Skal ingenting til før det sklir ut i tvang, og ekstremiteter.

[Gjest Mechilah]

Jeg tror ingenting venter oss. For meg er det ikke lenger en skremmende tanke. det er som før man ble født, ingenting.

Har funnet ut at gudstro o.l er svært usunt for meg.. Skal ingenting til før det sklir ut i tvang, og ekstremiteter.

Ok,da forstår jeg