Nhd/andre - Hvordan takle redsel for å bli avhengig av noen?

[Gjest Jente31]

Hei! Jeg er nå i ferd m å komme meg utav en tøff periode. Jeg tør ikke prate m noen om d, unntatt på DOL.

En grunn er redsel for å bli knyttet til noen,- avhengig (ikke av seksuell art). Har vært d før, noe som var veldig vondt, dessuten vanskelig å komme "utav".

Jeg har en venninne som har forsøkt å støtte meg og som kommer i jula. Men jeg har ikke turt å åpne meg i frykt for å bli avhengig av henne. Jeg vil gjerne,og føler også behov for d, men redselen tar overhånd.

Sånn tenker jeg også når d gjelder min evt fremtidllige behandler. Derfor blir jeg litt skremt når jeg hører om hvilket forhold noen får til sin behandler osv. Håper at den behandleren jeg kommer til, vil opptre like profesjonelt som NHD..!

Er jeg unormal? Blir kjempe glad for evt forslag om hvordan jeg skal takle dette.

[rose23]

Jeg sliter med det samme som deg og har fått høre at den dagen jeg greier å ta vare på meg selv og hvere snill mot meg selv, vil jeg ikke føle noe behov for omsorg fra andre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan du si noe mer om hva du mener med avhengig?

[Gjest Jente31]

Er redd for å bli så sterkt "knytttet" til noen rent følelsesmessig, at dette går utover dagliglivet.

Er redd for å bli "liten" og "svak". Redd for at jeg skal "kvele" vedkommede.

Har vært selvstendig stort sett hele livet og ønsker ikke å være så avhengig av noen at jeg ikke fungerer uten denne personen, f eks min venninnne.

[Gjest Jente31]

Kan du si noe mer om hva du mener med avhengig?

Plasserte litt feil jeg, se over:)

[Gjest Jente31]

Kan du si noe mer om hva du mener med avhengig?

i den forstand at man holder en viss "avstand" til den man betror seg til/behandler.

Jeg er redd for at denne avstanden skal bli så kort at jeg ikke takler d. For d har jeg opplevd før, og d er vondt.

Derfor burde jeg heller spurt: hvordan unngår man at avstanden blir for kort??

Komplisert dette..finner ikke bedre ord ()

[cathlin]

Jeg har blitt fortalt at det er naturlig å være "avhengi" av andre mennesker. Med det var det ment en god avhengihet der man respekterer grensene til hverandre blant annet. Man er ikke skapt for å være alene.

Dette temaet er noe som kan jobbes med i terapi. De fleste behandlere er profesjonelle.

[Gjest Jente31]

Jeg har blitt fortalt at det er naturlig å være "avhengi" av andre mennesker. Med det var det ment en god avhengihet der man respekterer grensene til hverandre blant annet. Man er ikke skapt for å være alene.

Dette temaet er noe som kan jobbes med i terapi. De fleste behandlere er profesjonelle.

Takk for svar:-) Jeg er vel bare redd for denne nærheten tror jeg..at d er d som skremmer meg,siden jeg har stått på egne ben for d meste.

[frosken]

Takk for svar:-) Jeg er vel bare redd for denne nærheten tror jeg..at d er d som skremmer meg,siden jeg har stått på egne ben for d meste.

Du bruker "for mye" energi på å bekymre deg på forhånd. Prøv å vente til du kommer i gang med utredning/behandling.

God jul :-)

[Gjest Jente31]

Du bruker "for mye" energi på å bekymre deg på forhånd. Prøv å vente til du kommer i gang med utredning/behandling.

God jul :-)

Ja,du har nok rett i d, jeg tenker mye. Men dette var mer relatert til min omgangskrets enn evt behandler..jeg savner virkelig noen å prate m, noen som "bryr" seg,liksom. Og d har jeg,hvis jeg bare tør. Men redselen tar altså overhånd.

Som idag f.eks, var jeg på cafe sammen m to gode venninner som gjerne stiller opp bare jeg lar dem få gjøre d..og jeg vil så gjerne men..d stopper seg selv..jeg takler d ikke..

[frosken]

Ja,du har nok rett i d, jeg tenker mye. Men dette var mer relatert til min omgangskrets enn evt behandler..jeg savner virkelig noen å prate m, noen som "bryr" seg,liksom. Og d har jeg,hvis jeg bare tør. Men redselen tar altså overhånd.

Som idag f.eks, var jeg på cafe sammen m to gode venninner som gjerne stiller opp bare jeg lar dem få gjøre d..og jeg vil så gjerne men..d stopper seg selv..jeg takler d ikke..

Jeg var litt sløv, og husket i farten ikke detaljene i hva du skrev i hovedinnlegget ditt (husker det bedre nå etter din tilbakemelding).

Dersom man ikke er vant til å være åpen i forhold til andre mennesker, så blir det noe veldig "spesielt" ved det å være personlig.

[Gjest Jente31]

Jeg var litt sløv, og husket i farten ikke detaljene i hva du skrev i hovedinnlegget ditt (husker det bedre nå etter din tilbakemelding).

Dersom man ikke er vant til å være åpen i forhold til andre mennesker, så blir det noe veldig "spesielt" ved det å være personlig.

Veldig enig. Er utrolig vanskelig.

[thinkerbell]

Hjelper det om jeg skriver at du trolig vil føle en viss form for avhengighet, i en periode. Det er bare slik vi mennesker er skapt, vel enkelte av oss ihvertfall. Det vil bli gråt,smerte og hudløshet - det blir ofte det når man som deg har vandret rundt alene med mye vondt. det viktige her er at du våger å slippe kontrollen uansett hvor vondt det enn måtte føles. Det er en naturlig fase av behandlingen,- og det vil gå over.

[Gjest Jente31]

Hjelper det om jeg skriver at du trolig vil føle en viss form for avhengighet, i en periode. Det er bare slik vi mennesker er skapt, vel enkelte av oss ihvertfall. Det vil bli gråt,smerte og hudløshet - det blir ofte det når man som deg har vandret rundt alene med mye vondt. det viktige her er at du våger å slippe kontrollen uansett hvor vondt det enn måtte føles. Det er en naturlig fase av behandlingen,- og det vil gå over.

Takk for svar til deg også Jeg tror nok at d kommer til å bli tøft i en behandlingsituasjon, ja, og akkurat d er jeg innstilt på. Jeg blir bare litt skeptisk når jeg hører om enkelte sine opplevelser osv, men jeg vil tro dette er relativt sjelden. Så jeg velger å ikke bekymre meg så mye for d.

Men jeg tenkte mer på mine omgivelser jeg da:)

Jeg har folk som gjerne stiller opp,- noe jeg gjerne kunne tenkt meg. Men jeg tør ikke slippen noen innpå meg, er veldig redd.Her er d greit, men ikke "der ute"

Et utrolig vanskelig "dilemma" dette, som jeg skjønner er vanskelig for andre å svare på

[cathlin]

Takk for svar:-) Jeg er vel bare redd for denne nærheten tror jeg..at d er d som skremmer meg,siden jeg har stått på egne ben for d meste.

Det er vanskelig ja.

Ønsker deg en god jul i allefall!:-)

[Gjest skal]

Man takler det bittelitt om gangen. Små skritt. Så noen store av og til og så snubler man og trekker seg tilbake igjen. Så går man videre med små skritt når man orker. Tror jeg..

[Gjest Jente31]

Det er vanskelig ja.

Ønsker deg en god jul i allefall!:-)

God jul til deg også.. håper du får en fin julefeiring;)

[Gjest Jente31]

Man takler det bittelitt om gangen. Små skritt. Så noen store av og til og så snubler man og trekker seg tilbake igjen. Så går man videre med små skritt når man orker. Tror jeg..

Du sier noe der - d er nok noe som vil ta litt tid..glemmer d innimellom..får bare litt "småpanikk" når noen iherdig prøver å få meg til å åpne opp, slik som f.eks min venninne som kommer..Blir stresset av d, jeg. Da er d veldig greit å forhøre seg litt her inne, hvordan man skal takle dette. For jeg er ikke flink nok til å si fra o.l.. Takk til deg også,skal:)