Har dette gått for langt?

[Gjest rozella23]

Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg veldig tiltrukket av en psykiatrisk sykepleier som har fått ansvar for å følge meg opp. (ikke forelsket) Han er en veldig omsorgsfull og varm person. Men jeg har på følelsen at jeg er ute på farlig grunn. Jeg vet ikke om jeg kan stole på at han greier å holde "fingrene av fatet". Han er veldig nærgående. Jeg lengter desperat etter nærhet og omsorg, men hvor går grensen? Noen konrete svar?

Han jobber gjerne overtid når han er sammen med meg. Jeg må nærmest minne han på at nå er vakten hans over. Han snakker mye om hvor flott og pen jeg er, klemmer meg hele tiden, masserer skuldrene og ryggen min, betror meg hemmeligheter, kysser meg på kinnet og han har lagt seg ned i sengen min og holdt rundt meg. Er dette veldig ille?

Han gir meg akkurat det jeg trenger, men samtidig er jeg livredd for å bli utnyttet. Har akkurat kommet meg ut av et annet avhengighetsforhold som varte i 10 år, der jeg ble utnyttet seksuelt. Sykepleieren har vært ansatt i psykiatrien i 20 år. Jeg har bare kjent han i to måneder, men kommer til å ha mye med han å gjøre i året som kommer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dessverre. Det har gått alt for langt.

[Gjest rozella23]

Ja, dessverre. Det har gått alt for langt.

Vet du er kan være ganske konservativ. Men kan du si noe mer om hvorfor du mener dette har gått for langt? Hva kan konsekvensene bli om dette fortsetter?

[McLoud]

At du i det hele tatt stiller spørsmålet forteller meg at du egentlig vet svaret allerede.

[thinkerbell]

Jeg kan ikke engang få sagt hvor langt over grensen dette er. Denne pleieren burde/må klages inn for sine overordnede.

[Gjest rozella23]

Jeg kan ikke engang få sagt hvor langt over grensen dette er. Denne pleieren burde/må klages inn for sine overordnede.

Han er en slik "kosegutt" da. Går ofte å masserer kollegaer å slikt. Jeg har blitt utsatt for mange overgrep, og tenker med meg selv at grensen gå ved sex. Men uff... Har jeg viklet meg inn i et nytt avhengighetsforhold? Han spanderer også ting på meg av sine private penger.

[McLoud]

Han er en slik "kosegutt" da. Går ofte å masserer kollegaer å slikt. Jeg har blitt utsatt for mange overgrep, og tenker med meg selv at grensen gå ved sex. Men uff... Har jeg viklet meg inn i et nytt avhengighetsforhold? Han spanderer også ting på meg av sine private penger.

Det du minst av alt trenger er enda et overgrep og en som går inn og kontrollerer dit liv.

Dette må du ta opp med ansvarlige.

[thinkerbell]

Han er en slik "kosegutt" da. Går ofte å masserer kollegaer å slikt. Jeg har blitt utsatt for mange overgrep, og tenker med meg selv at grensen gå ved sex. Men uff... Har jeg viklet meg inn i et nytt avhengighetsforhold? Han spanderer også ting på meg av sine private penger.

Du ser at dette -ikke- er akseptabelt, ikke sant? Jeg er svært opptatt av berøring som en del av selve pleien/behandlingen når man er innlagt, og da i form av massasje,hjelp til å lede pusten, kroppsbevissthet osv. men denne pleieren finnes ikke profesjonell. Enda verre, om mulig, blir det med din tragiske bakgrunnshistorie. Jeg begriper ikke hva det er som får en pleier til å gjøre dette, men du skal gå til overlegen og gjøre dte klart at dette aksepterer du ikke. Selvsagt er det godt for deg, det er trolig det som gjør dette så vanskelig også, -men her må du være bevisst på at dette -ikke- er akseptabelt av en pleier.

[Mista nikket]

Egentlig innvaderer han deg. Det er han som har et behov som han ønsker at du skal tilfredsstille. Du er nok i en sårbar stilling som han vet å utnytte. Etter 20 år i jobb burde han vite bedre. NHD sa det veldig kort og konsist, men han har helt rett

[Gjest rozella23]

Du ser at dette -ikke- er akseptabelt, ikke sant? Jeg er svært opptatt av berøring som en del av selve pleien/behandlingen når man er innlagt, og da i form av massasje,hjelp til å lede pusten, kroppsbevissthet osv. men denne pleieren finnes ikke profesjonell. Enda verre, om mulig, blir det med din tragiske bakgrunnshistorie. Jeg begriper ikke hva det er som får en pleier til å gjøre dette, men du skal gå til overlegen og gjøre dte klart at dette aksepterer du ikke. Selvsagt er det godt for deg, det er trolig det som gjør dette så vanskelig også, -men her må du være bevisst på at dette -ikke- er akseptabelt av en pleier.

Ååååååååååå..... At det går ann. Ble helt ødelagt etter det forrige avhengighetsforholdet som også var til en person med en høy stilling som skulle "ta seg av meg". Det som førte til at jeg ble innlagt, og så starter det virkelig igjen? Hva gjør jeg galt?

Er dere bombesikker på at dette har gått alt for langt?

I såfall må jeg psyke meg opp til å spørre han neste gang han kommer om han er blitt forelsket i meg. Han har sagt jeg er råsexy, men at jeg ikke måtte si til noen at han hadde sagt det, og at kollegaene hans er så seriøse. Han har snakket negativt om samboeren sin ovenfor meg, og sier han er glad i meg.

[thinkerbell]

Ååååååååååå..... At det går ann. Ble helt ødelagt etter det forrige avhengighetsforholdet som også var til en person med en høy stilling som skulle "ta seg av meg". Det som førte til at jeg ble innlagt, og så starter det virkelig igjen? Hva gjør jeg galt?

Er dere bombesikker på at dette har gått alt for langt?

I såfall må jeg psyke meg opp til å spørre han neste gang han kommer om han er blitt forelsket i meg. Han har sagt jeg er råsexy, men at jeg ikke måtte si til noen at han hadde sagt det, og at kollegaene hans er så seriøse. Han har snakket negativt om samboeren sin ovenfor meg, og sier han er glad i meg.

Naturligvis har dette gått for langt, og du må kontakte hans overordnede.

Hva du gjør feil? Du er sårbar, har det trolig rimelig grusomt og ønsker kontakt, enkelte benytter seg av dette for å tilfredsstille egne behov. Det du gjør feil i er å ikke bryte og sette klare grenser, men det kommer du til i terapien, vær trygg (alt tar tid å lære).

[Gjest skal]

Ååååååååååå..... At det går ann. Ble helt ødelagt etter det forrige avhengighetsforholdet som også var til en person med en høy stilling som skulle "ta seg av meg". Det som førte til at jeg ble innlagt, og så starter det virkelig igjen? Hva gjør jeg galt?

Er dere bombesikker på at dette har gått alt for langt?

I såfall må jeg psyke meg opp til å spørre han neste gang han kommer om han er blitt forelsket i meg. Han har sagt jeg er råsexy, men at jeg ikke måtte si til noen at han hadde sagt det, og at kollegaene hans er så seriøse. Han har snakket negativt om samboeren sin ovenfor meg, og sier han er glad i meg.

Jeg tror ikke det er lurt å ta det opp med han, men som de andre sier, med en overordnet. Ikke gi han sjansen til å overtale deg til at det ikke er noe galt.

[Gjest bekymringstelefonen]

Ååååååååååå..... At det går ann. Ble helt ødelagt etter det forrige avhengighetsforholdet som også var til en person med en høy stilling som skulle "ta seg av meg". Det som førte til at jeg ble innlagt, og så starter det virkelig igjen? Hva gjør jeg galt?

Er dere bombesikker på at dette har gått alt for langt?

I såfall må jeg psyke meg opp til å spørre han neste gang han kommer om han er blitt forelsket i meg. Han har sagt jeg er råsexy, men at jeg ikke måtte si til noen at han hadde sagt det, og at kollegaene hans er så seriøse. Han har snakket negativt om samboeren sin ovenfor meg, og sier han er glad i meg.

Tuller du??

[Gjest rozella23]

Jeg kan ikke engang få sagt hvor langt over grensen dette er. Denne pleieren burde/må klages inn for sine overordnede.

Psykologen min sa at det var bra for meg å kunne oppleve kroppslig nærhet fra denne pleieren uten å bli krenket. Men hun har ikke sett oss i sofakroken eller hørt kommentarene hans.

Jeg blir mest forvirret. Når vet jeg at grensen er trukket over, når jeg ikke har noen grenser selv?

[Gjest skal]

Psykologen min sa at det var bra for meg å kunne oppleve kroppslig nærhet fra denne pleieren uten å bli krenket. Men hun har ikke sett oss i sofakroken eller hørt kommentarene hans.

Jeg blir mest forvirret. Når vet jeg at grensen er trukket over, når jeg ikke har noen grenser selv?

Det er fryktelig vanskelg, man er nesten avhegi av hjelp. Og når de som skal hjelpe er de som trakker over.. Men du kommer til å lære dine grenser å kjenne mer og mer.

Kan du klare åvære blodig ærlig med psykologen din når det gjelder dette?

[Gjest rozella23]

Det er fryktelig vanskelg, man er nesten avhegi av hjelp. Og når de som skal hjelpe er de som trakker over.. Men du kommer til å lære dine grenser å kjenne mer og mer.

Kan du klare åvære blodig ærlig med psykologen din når det gjelder dette?

Nei, jeg ønsker å holde forholdet "skjult". For jeg tror at dersom jeg forteller dette til ledelsen ved sykehuset vil jeg miste han, og den nærheten jeg trenger desperat. Kanskje jeg faktisk er blitt forelsket. Jeg føler også at det er et likeverdig forhold, til tross for rollene vi har. Vi har de samme spesielle interessene, verdiene, smak og humor.

[thinkerbell]

Psykologen min sa at det var bra for meg å kunne oppleve kroppslig nærhet fra denne pleieren uten å bli krenket. Men hun har ikke sett oss i sofakroken eller hørt kommentarene hans.

Jeg blir mest forvirret. Når vet jeg at grensen er trukket over, når jeg ikke har noen grenser selv?

Din psykolog har åpenbart ikke forstått hvor intenst dette er blitt. Jeg vil som sagt råde deg til å ta dette opp med hans overordnede, å konfrontere vedkommende er i beste fall dødfødt. Bare det at du stiller spørsmål om dette bør si deg at noe er galt. Jeg håper, for din egen skyld, at du kommer deg raskt og ryddig vekk fra denne personen. Vedkommende bør få en saftig repimande.

[Gjest skal]

Nei, jeg ønsker å holde forholdet "skjult". For jeg tror at dersom jeg forteller dette til ledelsen ved sykehuset vil jeg miste han, og den nærheten jeg trenger desperat. Kanskje jeg faktisk er blitt forelsket. Jeg føler også at det er et likeverdig forhold, til tross for rollene vi har. Vi har de samme spesielle interessene, verdiene, smak og humor.

Ja, du vil miste han! Og jeg forstår at det er godt og at det kjennes vanskelig å klare seg uten.

Men, ved å ikke gjøre det, risikerer du å miste deg selv.

[Mista nikket]

Psykologen min sa at det var bra for meg å kunne oppleve kroppslig nærhet fra denne pleieren uten å bli krenket. Men hun har ikke sett oss i sofakroken eller hørt kommentarene hans.

Jeg blir mest forvirret. Når vet jeg at grensen er trukket over, når jeg ikke har noen grenser selv?

Det er vanskelig å si, men når du føler at det som skjer ikke er det du ønsker, men du gjør det for å være "snill" mot andre. Jeg tror du innerst inne vet at grensen er nådd, men vil ha aksept for at dine følelser er riktig.

[Gjest rozella23]

Din psykolog har åpenbart ikke forstått hvor intenst dette er blitt. Jeg vil som sagt råde deg til å ta dette opp med hans overordnede, å konfrontere vedkommende er i beste fall dødfødt. Bare det at du stiller spørsmål om dette bør si deg at noe er galt. Jeg håper, for din egen skyld, at du kommer deg raskt og ryddig vekk fra denne personen. Vedkommende bør få en saftig repimande.

I dag var han hos meg igjen, og hva gjorde vi? Sov et par timer på sofaen ved siden av hverandre. Da han la seg ned sa han at hadde behandleren min sett dette hadde h-n blitt rasende... Jeg blir så usikker på om jeg kan stole på at denne pleieren ikke går lengre.... uff og dobbeltuff.