Nhd - Kan dette være tegn på depresjon?

[Gjest den bekymrede søsteren]

Søsteren min tok ut separasjon for 7-8 måneder siden etter å ha levd i et vanskelig samliv i nærmere 10 år. Hennes eks var totalt uforstående til at hun ikke ville fortsette ekteskapet, og har vært svært vanskelig i forbindelse med bruddet.

De har to barn som bor hos henne annen hver uke. Barna er på hhv 7 og 3, og særlig den eldste er i sterk opposisjon til moren. H*n har alltid hatt mange konflikter med sin mor, men det har blitt vesentlig verre etter bruddet.

Min søster viser mindre og mindre tålmodighet i forhold til barna, og har for tiden svært liten toleranse for støy eller barnas manglende vilje til å samarbeide/gjøre som de får beskjed om. Hun sier at hun ikke orker støy, og når 3-åringen sutrer og piper, får det moren nesten til å hyle til ungen. I forhold til den eldste er det mye "hyl og skrik" fra både mor og barns side. Det er ingen tvil om at ungen oppfører seg dårlig for tiden, men også moren utviser mye mer umodne reaksjoner enn vi har sett tidligere.

Hun har lite overskudd, sover dårlig og har mye hodepine.

Hun sier også ofte at hun ikke orker denne tilværelsen, men viser samtidig liten evne til å gjøre endringer som kan føre til forbedring.

Objektivt sett har hennes eksmann oppført seg svært dårlig over lengre tid i forhold til henne, og også barna har "vanskelige" temperament.

Det som bekymrer er at min søster ser ut til å få mindre og mindre overskudd, og hun håndterer konfliktene med barna stadig dårligere. Hun ser også ganske "kjørt ut", er blek og beveger seg stivere enn før. Særlig hennes "korte lunte" gjør oss rundt litt undrende.

Kan dette være utslag av en litt atypisk depresjon?

Vi rundt henne mener hun burde ta en diskusjon med sin lege og få en sykemelding over noen uker slik at hun kan fokusere på hvordan snu den negative utviklingen hos barna (den eldste på 7 har begynt å plage den minste uten å stoppe når den minste viser tegn på smerte og frykt, forsøkt å "rømme" hjemmefra en kveld, nekter konsekvent å gjøre det mor ber om og sier det er gøy at de voksne kjefter). Etterhvert trenger kanskje den eldste profesjonell hjelp, men dersom moren kunne oppføre seg som en voksen og ikke bli sint i tide og utide, så ville kanskje også barnets adferd bli ok (skolen sier at de ikke ser noe til uønsket atferd der, tvert i mot god konsentrasjon og bra oppførsel). Mor og far er overhodet ikke på talefot, slik at det foreligger ikke reelt samarbeid rundt barna.

Morens ønske er for tiden at barna skal leke på sine rom og ikke lage støy, alt annet blir for mye.

Kan man sykemelde en periode for at mor skal komme i gang med et systematisk opplegg som både omfatter restitusjon og bedre planlegging rundt barnas hverdag?

Mor går til foreldreveiledning hos erfaren fagperson, slik at det bør være håp på sikt om valg av bedre strategier.Foreløpig har hun i liten grad klart å gjennomføre de forslag til endringer som har blitt fremsatt. Hun går også til fysioterapi da hun har en rygglidelse som i tillegg til alt annet også er en belastning.

[Gjest policy]

Dette synes jeg absolutt kan høres ut som en depresjon. Hun burde sykemeldes og fått egenterapi evt. i kombinasjon med medisiner. Få henne til og be fastlegen sin om hjelp fortest mulig, slike ting løser seg ikke selv sånn uten videre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette kan godt være tegn på depresjon.

Hun bør oppsøke fastlegen for hjelp.

Jeg er, som nevnt tidligere, svært skeptisk til hel sykemelding ved de fleste ikke-psykotiske lidelser.

Derimot kan halv sykemelding i en måneds tid være meget nyttig i en slik situasjon.