takker så meget

[Gjest rrrissh]

Så fort tiden flyr.

For noen år siden fikk jeg dette rådet av nhd - "skjønner du er fortvilet over å ha fått diagnosen xxxxx pf i en alder av 11 år, men det er mere kontruktivt å ved sin adferd motbevise den, enn å bekrefte den"

Det stakk der og da, på den tiden ble jo alt tolket på det verst negative da. Men i ettertid er det det smarteste rådet noen har gitt meg. Jeg fikk den hjelpen jeg trengte til slutt, og rådet var i bakhodet og jeg fikk da hjelp for min mentale status uten å få noen pf diagnose i det hele tatt :-)

Kun bip.rapid cycle med noeustabile og umodne trekk i sin struktur eller noe sånt, nærmeste jeg har kommet noe sånt. Og det var det legen skrev for 2 år siden. Nå står det KUN bipolar.

Masse prøving og feiling, zyprexa funket så bra, men ga noen kg ekstra, noe i ettertid bare var bra, My man liker en dame med litt pupp og litt rompe, og kan si det slik at bulimi er en saga blott, trenger ikke skrike fordi jeg veier 55 istedet for 50, når det er like så fint og kledelig på meg å veie 60?! Takket være hans komplimenter..så så jeg det selv også..hehe... Vektøkning-verstingen kurerte min bulimi. Ironic ?

og så ender jeg på litium og lamictal og får -- et helt normalt og godt liv! Uten den smerten som gjorde meg så SINT og fortvilet.

*Jeg ser nærmest på stemningsstabiliserende meds som smertestillende for psyken, i mitt tilfelle.*

Jeg skjønner nesten i ettertid ikke hvordan jeg holdt ut, men alle innleggene her som jeg var flau over etterpå, siden ble skrevet i affekt! og svarene jeg fikk, særlig fra Frosken, hjalp meg holde ut.

Og idag er livet bare bra, så klart kan en natt falle i tårer, men jeg føler ikke den uutholdelige smerten fordet. Og fullførte skolen med kun 1 dag fravær og de var ikke fordi jeg ikke greide stå opp fordi jeg hadde en grusom natt,... det var fordi kneet mitt var så betent at jeg ikke greide å gå hehe. Fra 60 dager fravær til 1.

Så nå feires julen med familie, vi er ikke mange, utvandret som vi har blitt, men vi holder sammen og koser oss. Er hyggelig.

My man og jeg har det toppen, sammen snart i ett år. Er så glad i han. Nye venner ville aldri trodd jeg var så dårlig før. Snakket på MSN med en kompis som bor langt unna så har bare truffet han når jeg ikke har hatt depresjoner. Også sa jeg til han "vet du hva, jeg er manisk depressiv jeg." "psj, det tror jeg ikke på i det hele tatt" svarte han.

Da ble jeg glad høhø...

Er synd at en ikke får en grundig utredning med en gang, psykiateren jeg gikk til i ett år, var på en måte bare small talk, jeg holdt jo ut, satte pris på han, men ble jo ikke bedre. Men så fikk jeg SS og da ble jo jeg helt bra. Amazing thing...

Men SS og rett diagnose fikk jeg ikke før sammenbruddet var komplett og jeg ble lagt inn, for da fikk en se meg over en lengre periode, ikke bare 45 min i uka, prate litt, og jeg greier ikke si så mye heller, beskjeden.

Hvis jeg en dag får barn og de og får bipolar lidelse, håper jeg de får medisin med den aller første depresjonen, og ikke 5 år etter når du ligger i ruiner.*angst for at det skal skje*

For nå er livet bare fint, tenker lite på fortiden, tiden flyr...

tusen takk frosken, og tusen takk for rådet nhd

gud jul

vet ikke om jeg tørr sende dette da, er så flau lissom

Synd innleggene mine var skikkelig umodne.

Men hvor søt og nusselig oppførsel greier en komme med da, når livet er så smertefullt (fortid :-)

[frosken]

Dette var utrolig hyggelig å lese! Jeg tror jeg husker det meste av det du skrev, og synes ikke du har grunn til å være flau over noe. Du hadde en intens smerte, og det tok laaaang tid før du fikk riktig hjelp.

Fasinerende at du hadde nytte av det litt "krasse" svaret nhd ga det i forhold til at noen altfor tidlig hadde satt diagnosen xxx . Evnen til å nyttiggjøre seg en slik tilbakemelding synes jeg viser en personlig styrke som jeg tror du vil ha mye nytte av også i fremtiden.

Høres ut som om du har en snill kjæreste - det synes jeg du fortjener! Ingenting gjør bedre for selvbildet enn at noen faktisk liker en akkurat som en er.

Ha en fortsatt fin jul:-)

Og takk for at du skrev dette innlegget.

[Gjest Jente31]

Fin historie:)

[thinkerbell]

jeg husker. og jeg ble kjempeglad over å lese dette, du har virkelig tatt rådene til etterretning og jobbet hardt. flott!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det gledet meg meget å lese ditt innlegg :-)