Må gjøre noe før ting går galt - gå tilbake til jobb e.l.??

[Gjest Jente31]

Hadde et kraftig oppgjør m meg selv i dag: jeg kan ikke fortsette m d jeg tror jeg gjør: å grave meg ned i "dritten".Her trenger jeg virkelig litt råd..så skal jeg gi meg..

Jeg sa opp jobben fordi jeg ikke greode å fortelle legen hvor ille d var. Dumt - hadde jeg vært ærlig nok, så ville jeg kansje fått den 2 ukers sykm jeg trengte da osv..Men dette sier bare at min lege gjør jobben sin (bra).

Jeg lærte iallefall noe:Å gå hjemme er"døden" for meg..

Så nå må jeg ta ansvar: snakke m min arb.giver, tror jeg. Jeg var hjertelig velkommen tilbake senere om jeg ville, for de var så fornøyde m meg, sa de:-)

D viktigste for meg er å ha noe fast å gå til. Tror ikke dagsenter e.l er tingen for meg. Hvor mye skal jeg jobbe til å begynne m, slik at jeg ikke "tryner" igjen? Eller er d dumt å starte nå?

Og hvordan skal jeg takle alle spm som trolig vil komme, ang min helse? For akkurat dette har jeg store probl m, og jeg er heller ikke sterk nok til å si at jeg ikke vil snakke om d.

Veldig takknemlig for råd ang dette..er lei og vil videre. (Dere er sikkert også lei av meg - forståelig nok:)

[Gjest melmøll]

Så fint at du får tilbake jobben! Klarer du å snakke med sjefen din tror du? Kanskje h*n kan snakke med dine medarbeidere og bringe videre at du ikke ønsker å snakke om sykdommen?

[Gjest melmøll]

bare en ting til, kan det være en ide å være aktivt sykemeldt en periode, så du kan finne ut hvor mye du orker å jobbe? Tror det er viktig at du ikke føler mye press på deg, jeg opplever ihvertfall at stress gjør alt mye værre.

[Gjest Jente31]

Så fint at du får tilbake jobben! Klarer du å snakke med sjefen din tror du? Kanskje h*n kan snakke med dine medarbeidere og bringe videre at du ikke ønsker å snakke om sykdommen?

Takk for svar. Sjefen min vet alt, moren min hjalp meg m dette. Jeg har forsøkt men ikke klart å si noe selv enda.

Av erfaring vet jeg at mine kollegaer vil spørre. Takler ikke om de blir "forhåndsinformert" heller, jeg..

Kan bytte arb.sted om jeg vil (jobber i kommunen). Men uansett vil jeg møte de.. og da er de på "hugget" tvert.

Aktiv s.m var et godt forslag, men har ikke d kommet mer el mindre bort? Ja, stress er et stort probl for meg også - derfor må jeg være litt forsiktig nå.

[Gjest melmøll]

Takk for svar. Sjefen min vet alt, moren min hjalp meg m dette. Jeg har forsøkt men ikke klart å si noe selv enda.

Av erfaring vet jeg at mine kollegaer vil spørre. Takler ikke om de blir "forhåndsinformert" heller, jeg..

Kan bytte arb.sted om jeg vil (jobber i kommunen). Men uansett vil jeg møte de.. og da er de på "hugget" tvert.

Aktiv s.m var et godt forslag, men har ikke d kommet mer el mindre bort? Ja, stress er et stort probl for meg også - derfor må jeg være litt forsiktig nå.

Hvis sjefen din sier til dine kollegaer at du ikke ønsker å snakke om det, så er det da veldig usympatisk av dem å gjøre det likevel. De bør respektere dette. De har ingen rett til å vite hva som feiler deg. Jeg var aktivt sykemeldt et par uker i høst og det fungerte greit det.

[Gjest Jente31]

Hvis sjefen din sier til dine kollegaer at du ikke ønsker å snakke om det, så er det da veldig usympatisk av dem å gjøre det likevel. De bør respektere dette. De har ingen rett til å vite hva som feiler deg. Jeg var aktivt sykemeldt et par uker i høst og det fungerte greit det.

Vel,jeg tror mye av årsaken til at jeg tryna så fullstendig i høst var mine kollegaers holdning. Vel og merke ikke alle, men de fleste.

D gikk på baksnakking, de hengte seg opp i små detaljer -en flue ble ofte til en elefant osv. og respekt? Hm..De var iallefall svært negative.

D gikk så langt at jeg snakket m fagforbundet om d. Men i samme omfang var jeg så sliten at jeg ikke orka mer.

[Gjest melmøll]

Vel,jeg tror mye av årsaken til at jeg tryna så fullstendig i høst var mine kollegaers holdning. Vel og merke ikke alle, men de fleste.

D gikk på baksnakking, de hengte seg opp i små detaljer -en flue ble ofte til en elefant osv. og respekt? Hm..De var iallefall svært negative.

D gikk så langt at jeg snakket m fagforbundet om d. Men i samme omfang var jeg så sliten at jeg ikke orka mer.

uff, sånt tar på. Har nok ikke noen flere råd da, men jeg synes ihvertfall at det er fint å se hvordan du står på for din egen helse. Du er sterk!

[optimisten1365380986]

Hei jente 31!

Jeg tror det er meget fornuftig å gå tilbake til jobb. Har selv vært "ute av drift" i flere år og dette har ikke gjort meg noe friskere.

Det er også forferdelig vanskelig å komme tilbake når du har vært borte lenge. Jeg ble så ille at min mann måtte levere sykmeldinga mi til slutt. Torde ikke gå dit og møte alle blikkene.

Nå har jeg, faktisk, etter mange år startet på arbeid igjen. Det er kjempetøfft, men det går bedre for hver dag som går.

Spør meg selv hvorfor jeg ikke gikk tilbake til jobb tilligere? Jo, jeg trodde på behandlerne mine, som sa at jeg ikke tålte stress og at jeg måtte ha ro. En av dem sa også at "Du skal be på dine knær, før du får lov til å arbeide igjen."

Nå når jeg har begynt i arbeid,jobber noen timer pr. uke foreløbig, lurer jeg på hva som var så lurt med ikke å arbeide?

Jeg er sikker på at jeg ville blitt fortere frisk ved å fylle dagene med noe fornuftig, istedet for å gå hjemme med alle problemene og tankene.

Så jeg tror det er best å arbeide, men delvis sykmelding (som jeg nå har), er veldig bra. Så kan du kjenne etter selv hvor mye du tåler. Sosialt sett er det jo veldig positivt å være i jobb.

[Gjest Jente31]

uff, sånt tar på. Har nok ikke noen flere råd da, men jeg synes ihvertfall at det er fint å se hvordan du står på for din egen helse. Du er sterk!

Takk for d..har ikke vært så sterk siste tida da.. Men jeg vil opp nå, og forsøker derfor å stoppe denne gravingen min..var d jeg innså idag også, - at jeg bare har gravd og gravd i stedet for å klatre opp. Har innimellom greid å lure meg selv også..

Derfor må jeg forsøke å finne en slags balanse i dette m å gå tilbake på jobb igjen, så jeg ikke gjør meg selv en bjørnetjeneste bare. Aktiv s.m var jo et godt forslag da.. Men jeg har også mulighet til å bestemme arb.tid selv.

Jeg vet bare ikke hvor hardt jeg skal gå på, hva som er fornuftig. For kjenner jeg meg selv riktig, så tar jeg mer hensyn til andre/jobb enn egne signaler:) Takk igjen..

[Gjest melmøll]

Takk for d..har ikke vært så sterk siste tida da.. Men jeg vil opp nå, og forsøker derfor å stoppe denne gravingen min..var d jeg innså idag også, - at jeg bare har gravd og gravd i stedet for å klatre opp. Har innimellom greid å lure meg selv også..

Derfor må jeg forsøke å finne en slags balanse i dette m å gå tilbake på jobb igjen, så jeg ikke gjør meg selv en bjørnetjeneste bare. Aktiv s.m var jo et godt forslag da.. Men jeg har også mulighet til å bestemme arb.tid selv.

Jeg vet bare ikke hvor hardt jeg skal gå på, hva som er fornuftig. For kjenner jeg meg selv riktig, så tar jeg mer hensyn til andre/jobb enn egne signaler:) Takk igjen..

-"For kjenner jeg meg selv riktig, så tar jeg mer hensyn til andre/jobb enn egne signaler"

I slike tilfeller vet jeg at mange opplever aktiv sykemelding som et press, siden mange arbeidsplasser regner med deg, selv om du ikke skal regnes med, du skal kunne komme og gå som du vil.

Isåfall kan det kanskje være greiere å jobbe redusert. Begynn i det små da, ikke ta deg vann over hodet. Du kan heller øke friskmeldingsprosenten etterhvert.

[Gjest Jente31]

Hei jente 31!

Jeg tror det er meget fornuftig å gå tilbake til jobb. Har selv vært "ute av drift" i flere år og dette har ikke gjort meg noe friskere.

Det er også forferdelig vanskelig å komme tilbake når du har vært borte lenge. Jeg ble så ille at min mann måtte levere sykmeldinga mi til slutt. Torde ikke gå dit og møte alle blikkene.

Nå har jeg, faktisk, etter mange år startet på arbeid igjen. Det er kjempetøfft, men det går bedre for hver dag som går.

Spør meg selv hvorfor jeg ikke gikk tilbake til jobb tilligere? Jo, jeg trodde på behandlerne mine, som sa at jeg ikke tålte stress og at jeg måtte ha ro. En av dem sa også at "Du skal be på dine knær, før du får lov til å arbeide igjen."

Nå når jeg har begynt i arbeid,jobber noen timer pr. uke foreløbig, lurer jeg på hva som var så lurt med ikke å arbeide?

Jeg er sikker på at jeg ville blitt fortere frisk ved å fylle dagene med noe fornuftig, istedet for å gå hjemme med alle problemene og tankene.

Så jeg tror det er best å arbeide, men delvis sykmelding (som jeg nå har), er veldig bra. Så kan du kjenne etter selv hvor mye du tåler. Sosialt sett er det jo veldig positivt å være i jobb.

Hei igjen.. jeg er helt enig m deg i at d er mye bedre å være i jobb enn å gå hjemme. Jeg er nok et godt eksempel på dette.. Du og, tydelivis!

Gikk du tilbake til gamle jobben, eller ny jobb? Godt å høre at d hjelper deg å være i jobb. Man føler seg mye mer verdt da, bare man tar hensyn til kroppens signaler, som du gjør ved å jobbe gradert.

[Gjest Jente31]

-"For kjenner jeg meg selv riktig, så tar jeg mer hensyn til andre/jobb enn egne signaler"

I slike tilfeller vet jeg at mange opplever aktiv sykemelding som et press, siden mange arbeidsplasser regner med deg, selv om du ikke skal regnes med, du skal kunne komme og gå som du vil.

Isåfall kan det kanskje være greiere å jobbe redusert. Begynn i det små da, ikke ta deg vann over hodet. Du kan heller øke friskmeldingsprosenten etterhvert.

Godt du sa d der om aktiv s.m!Kansje jeg bør begynne m et par timer annen hver dag eller noe.. og så øke sakte men sikkert..

Har litt lite peiling på dette m delvis sykm osv:)

[optimisten1365380986]

Hei igjen.. jeg er helt enig m deg i at d er mye bedre å være i jobb enn å gå hjemme. Jeg er nok et godt eksempel på dette.. Du og, tydelivis!

Gikk du tilbake til gamle jobben, eller ny jobb? Godt å høre at d hjelper deg å være i jobb. Man føler seg mye mer verdt da, bare man tar hensyn til kroppens signaler, som du gjør ved å jobbe gradert.

Jeg gikk til slutt tilbake til gamle-jobben. Tenkte på alt mulig annet først, men fant ut at jeg ikke orket omskolering og nye arbeidskollegaer.

Det gjør veldig godt og arbeide ja, men må ta det veldig gradvis. Har heldigvis muligheten til å ta ting i mitt eget tempo nå da. Og ja, det er veldig godt å føle seg nyttig, at noen har bruk for en. Vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg kan arbeide fullt, kanskje klarer jeg aldri det. Men litt arbeid er mye bedre enn ingenting, uansett.

Jeg kan bare gi deg det rådet at du må "tviholde" på arbeidet ditt. Kanskje må du ha full sykmelding i perioder, men jeg har erfart at uansett hvor syk man er, så kan man gjøre litt. Bare det å møte andre mennesker, snakke, føle at man har en sosial tilknytning er jo super-medisin!!

[Gjest Jente31]

Jeg gikk til slutt tilbake til gamle-jobben. Tenkte på alt mulig annet først, men fant ut at jeg ikke orket omskolering og nye arbeidskollegaer.

Det gjør veldig godt og arbeide ja, men må ta det veldig gradvis. Har heldigvis muligheten til å ta ting i mitt eget tempo nå da. Og ja, det er veldig godt å føle seg nyttig, at noen har bruk for en. Vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg kan arbeide fullt, kanskje klarer jeg aldri det. Men litt arbeid er mye bedre enn ingenting, uansett.

Jeg kan bare gi deg det rådet at du må "tviholde" på arbeidet ditt. Kanskje må du ha full sykmelding i perioder, men jeg har erfart at uansett hvor syk man er, så kan man gjøre litt. Bare det å møte andre mennesker, snakke, føle at man har en sosial tilknytning er jo super-medisin!!

Gjør meg godt å høre hvordan du har klart å komme deg på beina ved ikke å gi opp. Virker som du er en sterk person!! Og m positive holdninger. D har jeg også(Bortsett fra siste tiden her på dol, og jeg tror d er d som hjelper deg å holde hodet over vannet. Bare de ikke blir så positive at du bare "lurer" deg selv da.. har gjort d noen ganger også jeg, da:-)

Sosiale relasjoner er kjempe viktig. D har vi vel også erfart??!

Fikk sms fra en venninne idag, som sa hun savnet våre trim turer oppi marka(Bor nå 40 mil unna). Var så tungt å gå alene. Derfor har nok ikke trimturene mine her hjulpet mot depr.. For da er tankene der..

[Gjest Jente31]

Jeg gikk til slutt tilbake til gamle-jobben. Tenkte på alt mulig annet først, men fant ut at jeg ikke orket omskolering og nye arbeidskollegaer.

Det gjør veldig godt og arbeide ja, men må ta det veldig gradvis. Har heldigvis muligheten til å ta ting i mitt eget tempo nå da. Og ja, det er veldig godt å føle seg nyttig, at noen har bruk for en. Vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg kan arbeide fullt, kanskje klarer jeg aldri det. Men litt arbeid er mye bedre enn ingenting, uansett.

Jeg kan bare gi deg det rådet at du må "tviholde" på arbeidet ditt. Kanskje må du ha full sykmelding i perioder, men jeg har erfart at uansett hvor syk man er, så kan man gjøre litt. Bare det å møte andre mennesker, snakke, føle at man har en sosial tilknytning er jo super-medisin!!

Tusen takk for råd, forressten! Skal følge den at man kan jobbe LITT uansett hvor syk man er..

Natti, natt:)

[optimisten1365380986]

Gjør meg godt å høre hvordan du har klart å komme deg på beina ved ikke å gi opp. Virker som du er en sterk person!! Og m positive holdninger. D har jeg også(Bortsett fra siste tiden her på dol, og jeg tror d er d som hjelper deg å holde hodet over vannet. Bare de ikke blir så positive at du bare "lurer" deg selv da.. har gjort d noen ganger også jeg, da:-)

Sosiale relasjoner er kjempe viktig. D har vi vel også erfart??!

Fikk sms fra en venninne idag, som sa hun savnet våre trim turer oppi marka(Bor nå 40 mil unna). Var så tungt å gå alene. Derfor har nok ikke trimturene mine her hjulpet mot depr.. For da er tankene der..

Hei, takk for positive ord ).

Vet ikke om jeg er så sterk, føler meg ihvertfall ikke sånn. Skjelver her jeg sitter, men blir jo ikke noe mindre skjelven av å ikke ha kontakt med folk.

Håper det går bra med deg i det nye året! Og husk du har to føtter under deg som står der, uansett hvor vanskelig ting måtte være!!

Gonatta

[Gjest Jente31]

Hei, takk for positive ord ).

Vet ikke om jeg er så sterk, føler meg ihvertfall ikke sånn. Skjelver her jeg sitter, men blir jo ikke noe mindre skjelven av å ikke ha kontakt med folk.

Håper det går bra med deg i det nye året! Og husk du har to føtter under deg som står der, uansett hvor vanskelig ting måtte være!!

Gonatta

Mye av din styrke ligger i nicket ditt, tror jeg:) Håper nhd svarer deg på spm ditt ang medisiner, så du får d bedre..

[optimisten1365380986]

Mye av din styrke ligger i nicket ditt, tror jeg:) Håper nhd svarer deg på spm ditt ang medisiner, så du får d bedre..

Tusen takk . Skal forsøke å finne sengen, sover så dårlig for tiden, mye rare tanker og mareritt. Skulle visst hatt noen som kunne slå meg i hodet med noe hardt, så kanskje jeg fikk slappet av en stund

Men imorgen er det en ny dag, så kanskje alt blir så mye bedre for oss to da!!

[Gjest Jente31]

Tusen takk . Skal forsøke å finne sengen, sover så dårlig for tiden, mye rare tanker og mareritt. Skulle visst hatt noen som kunne slå meg i hodet med noe hardt, så kanskje jeg fikk slappet av en stund

Men imorgen er det en ny dag, så kanskje alt blir så mye bedre for oss to da!!

Å nå måtte jeg "le" litt for meg selv, du er nå go`å da, midt oppi alt dette tragiske..:-) er så utrolig viktig å kunne beholde humøret også når livet går en imot.. hold på dette!! Tror d har berget meg mange ganger også..

Skal finne sengen jeg også, og så tar jeg deg på ordet: I morgen skal bli en bra dag, også for oss to! Sov godt, da..

[Gjest en som spekulerer]

Godt du sa d der om aktiv s.m!Kansje jeg bør begynne m et par timer annen hver dag eller noe.. og så øke sakte men sikkert..

Har litt lite peiling på dette m delvis sykm osv:)

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, Jente31. Det kan hende dette blir ett svar du har fått før.

Du må jobbe alt du kan for å beholde jobben din. Det er så ødeleggende å være uten jobb. bruk den hjelpen du kan få og klamre deg til jobben med nebb og klør....

Kjemp og slåss for å beholde din sosiale fungeringsevne. Det gir deg frukter til slutt.