Kan barn være overgripere?

[Gjest svaneprinsessen]

Hei.

Jeg er ei jente på 20 år som i det siste har blitt litt plaget av tanker fra en hendelse som skjedde for lenge siden..

Jeg var ca.7 år gammel. Jeg og søskenbarnet mitt(en gutt) overnattet hos bestemor. Jeg og denne gutten som var et par år eldre enn meg, skulle overnatte i en dobbelseng på gjesterommet.

Han sa at jeg måtte ta av meg trusen og han gjorde det samme selv. Han tvingte meg til å ta på tissen hans og beføle den. Etterpå måtte jeg legge meg oppå han, slik at tissen hans berørte underlivet mitt.. Han fortalte meg ting mens jeg lå der, som jeg ikke husker nå. Men hvertfall at dette var noe som voksne brukte å gjøre.

Etter denne natten var jeg ganske redd og forstod ikke helt hva som hadde vært meningen med det han fikk meg til å gjøre, og jeg trodde det var noe som var veldig farlig. Jeg turte ikke si i fra om det til noen voksne.

Etter en stund så må jeg nok ha greid å fortrenge hele denne hendelsen. Jeg har ikke tenkt på det en eneste gang på mange år. Men nå i det siste har jeg ufrivillig hatt tanker om denne hendelsen som jeg bare husker bruddstykker av.

Ble jeg utsatt for et "overgrep" da jeg var 7 år gammel? Men i og med at gutten også var et barn, så kan det vel ikke akkurat være et overgrep? Var dette bare en uskyldig barnelek som jeg ble presset med på, og som jeg dermed har overreagert på?

Akkurat nå er jeg bare forvirret...

[oslojente22]

Nei dette er nok et overgrep.

[Gjest skal]

Det er et overgrep selvom han var barn. Du har ikke overreagert! Får du noen hjelp?

[vanilje]

Dette er / var et overgrep. Finnes mange artikler på nett om det med barn som forgriper seg på andre barn, men akkurat nå fant jeg ikke...

Vet at smi-oslo har skrevet en del om dette, men kommer ikke inn på siden deres

[Gjest svaneprinsessen]

Det er et overgrep selvom han var barn. Du har ikke overreagert! Får du noen hjelp?

Jeg får ikke noe hjelp nei.. Det er vel for sent å få hjelp uansett, siden det er så lenge siden.

Men tror dere jeg burde åpnet meg for noen og pratet om det? En venninne kanskje? Men hva om venninna mi føler seg utilpass ved at jeg forteller om det da?

Jeg synes at det er så merkelig i seg selv at jeg sånn helt uten videre skal begynne å få ubehagelige tanker om noe som jeg hadde fortrengt. Får håpe det går over av seg selv, like plutselig som det dukket opp..!

[Gjest skal]

Jeg får ikke noe hjelp nei.. Det er vel for sent å få hjelp uansett, siden det er så lenge siden.

Men tror dere jeg burde åpnet meg for noen og pratet om det? En venninne kanskje? Men hva om venninna mi føler seg utilpass ved at jeg forteller om det da?

Jeg synes at det er så merkelig i seg selv at jeg sånn helt uten videre skal begynne å få ubehagelige tanker om noe som jeg hadde fortrengt. Får håpe det går over av seg selv, like plutselig som det dukket opp..!

Er aldri for sent å få hjelp! Se det litt an om du vil. Hvis det plager deg mye, så ikke vær redd for å ta det opp med noen. Kan være greit å snakke med noen som har litt peiling!

Lykke til!

[vanilje]

Jeg får ikke noe hjelp nei.. Det er vel for sent å få hjelp uansett, siden det er så lenge siden.

Men tror dere jeg burde åpnet meg for noen og pratet om det? En venninne kanskje? Men hva om venninna mi føler seg utilpass ved at jeg forteller om det da?

Jeg synes at det er så merkelig i seg selv at jeg sånn helt uten videre skal begynne å få ubehagelige tanker om noe som jeg hadde fortrengt. Får håpe det går over av seg selv, like plutselig som det dukket opp..!

bryter inn her litt...

det er aldri for sent å få hjelp

[flisa]

En sånn opplevelse hadde jeg også -og flere andre jeg kjenner. Jeg tror det er farlig å ta "offer"-rollen i slike saker. Man må se på det som barn som tvinger andre til ting de ikke vet noe om selv engang. Det er klart det er ubehagelig -nettopp fordi man fornemmer den følelsen det var den gang man var veldig umoden i følelseslivet sitt. Det at du NÅ skjønner hva dette var - gjør at du syns ennå mer "syns" på deg selv som barn.

Tror veldig mange unger har opplevd sånt - men det er altså helt vanlig. Men eklere enn den jenta/gutten som holdt deg for lenge under vannet i svømmehallen -eller som presset snø i ansiktet ditt.

Dette at det var seksuelt gjør at vi som voksne syns det er vemmelig.

Legg det bak deg -og tenk på at du har opplevd noe som du deler med MANGE.

:-)

[Gjest jentetjuesju]

Hva er overgrep og hva er vanlig utforsking blant barn? Dette kan sikkert for noen oppleves ekkelt og vondt og som et overgrep, mens andre ikke vil definere det slik.

Har noen lignende, men antagelig mye mildere opplevelser enn deg.. Tror det er relativt vanlig, men ikke godt å vite da det er litt tabu å snakke om.

Jeg hadde en kompis da jeg var i 4-8 års alderen som alltid ville se og ta på rompa mi uten klær. Husker jeg ikke syns så mye om det, men ser ikke på det som overgrep nå.

Vi var bare unger...

Hadde også doktorlek med en som puttet en pinne inn i rompa, det var "termometeret". Husker jeg syns det var litt spennende, men det var jo litt skam og da.

For min del tror jeg at det var mest foreldre og besteforeldres reaksjoner og holdninger til utforskning av seksualitet som var det som gjorde slike opplevelser litt problematiske. Husker jeg var ivrig til å tilfredstille meg selv, men ble latterliggjort for det. Om de hadde visst om "doktorleken" osv og gjort en greie ut av det så tror jeg deres inngripen ville vært det egentlige problemet for meg. Jeg er skeptisk til å kalle slikt for overgrep - overgrepet kan ofte være fagfolks og familiens reaksjoner.

Jeg mener ikke at den opplevelsen du hadde ikke var et overgrep, men prøver å nyansere litt.. Ser du har fått svar fra andre som helt klart mener dette er overgrep. Jeg er mer usikker. Men din opplevelse av hendelsen er jo det du må legge vekt på - ikke hva andre mener.

De følelsene man har - har man og kanskje er det lurt å snakke med noen om det? Ikke nødvendigvis noen som vil kalle dette for overgrep, men noen som kan lytte?

Syns flisa skriver mye fornuftig rundt det.

[Gjest skal]

Hva er overgrep og hva er vanlig utforsking blant barn? Dette kan sikkert for noen oppleves ekkelt og vondt og som et overgrep, mens andre ikke vil definere det slik.

Har noen lignende, men antagelig mye mildere opplevelser enn deg.. Tror det er relativt vanlig, men ikke godt å vite da det er litt tabu å snakke om.

Jeg hadde en kompis da jeg var i 4-8 års alderen som alltid ville se og ta på rompa mi uten klær. Husker jeg ikke syns så mye om det, men ser ikke på det som overgrep nå.

Vi var bare unger...

Hadde også doktorlek med en som puttet en pinne inn i rompa, det var "termometeret". Husker jeg syns det var litt spennende, men det var jo litt skam og da.

For min del tror jeg at det var mest foreldre og besteforeldres reaksjoner og holdninger til utforskning av seksualitet som var det som gjorde slike opplevelser litt problematiske. Husker jeg var ivrig til å tilfredstille meg selv, men ble latterliggjort for det. Om de hadde visst om "doktorleken" osv og gjort en greie ut av det så tror jeg deres inngripen ville vært det egentlige problemet for meg. Jeg er skeptisk til å kalle slikt for overgrep - overgrepet kan ofte være fagfolks og familiens reaksjoner.

Jeg mener ikke at den opplevelsen du hadde ikke var et overgrep, men prøver å nyansere litt.. Ser du har fått svar fra andre som helt klart mener dette er overgrep. Jeg er mer usikker. Men din opplevelse av hendelsen er jo det du må legge vekt på - ikke hva andre mener.

De følelsene man har - har man og kanskje er det lurt å snakke med noen om det? Ikke nødvendigvis noen som vil kalle dette for overgrep, men noen som kan lytte?

Syns flisa skriver mye fornuftig rundt det.

Ville bare kommentere at det jeg mener gjør det til et overgrep, er tvangen.