Psykisk syk??

[Gjest Sliten datter]

Jeg setter pris på om noen kan gi meg noen svar på dette innlegget.

Problemet er at jeg sliter veldig med min mor. På meg virker det som hun har "splittet personlighet" uten at jeg kan si dette med sikkerhet.

Hun respekterer overhode ikke mine grenser, og viser til stadighet "to ansikter".

I det ene øyeblikket er hun snill, og beklager alt hun har sagt/gjort, og i det neste sårer hun meg på det dypeste.

Hun har aldri gitt noe særlig nærkontakt. Hun bryr seg også svært lite om barnebarna. Hun synes det er greit, når de er høflige og "usynlinge". Når hun kommer på besøk, er hun mer opptatt av seg selv og sitt, fremfor å prate med dem.

Jeg har foreslått psykolog for henne mange ganger, men hun mener det er alle andre det er noe feil med. Jeg ringte til og med legen hennes, med spørsmål om han kunne ta en samtale med henne.

Problemet er at hun ser bra ut, har god jobb, og tar på seg en "offerrolle" for at hun har det som hun har det. Det er alle andres feil, at ting i livet har gått galt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tenker ofte på å bryte alle bånd, men det er ikke så lett. Ber jeg henne om å ikke ringe meg, ringer hun allikevel. Har hun oppført seg riktig ille, tar det ikke mange dagene før hun later som om ingenting har hendt.

Tar jeg ikke telefonen, ringer hun ungene, eller mannen min på mobilene deres.

Jeg mener hun er syk, og synes det er leit at hun skyver meg mer og mer vekk. Hva kan en egentig gjøre??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok en personlighetsforstyrrelse. Dessverre er det intet å gjøre med det om hun ikke innser at endring er nødvendig og selv søker hjelp for det.

[Gjest mynonaa]

Dette er nok en personlighetsforstyrrelse. Dessverre er det intet å gjøre med det om hun ikke innser at endring er nødvendig og selv søker hjelp for det.

Finnes det noen smarte triks man kan ta i bruk for å hjelpe slike mødre til å innse problemet?

[Gjest en som spekulerer]

Finnes det noen smarte triks man kan ta i bruk for å hjelpe slike mødre til å innse problemet?

Kanskje sette hardt mot hardt og krve respekt. Det hjelper ikke å prøve å være "snill"....det gjør nesten vondt værre.

Jeg har prøvd alt og ingen ting virket. Til slutt måtte jeg kreve respekt og smelle igjen døra. Heller ikke det ble forstått...Deretter må en gjøre det som er riktig for en selv.......

Det er hårde bud!!!!

[Gjest Jente31]

Jeg vil bare si at jeg føler m deg. Jeg har en far m mye av den samme problematikken, og der er håpløst å hjelpe han. Han var i ferd m å bli tvangsinnlagt noen ganger, men klarte å lure/overbevise legen/politiet. Men d er lenge siden, da.

Tror desverre ikke du kan gjøre stort, så lenge hun ikke vil selv.. Vet d er vondt for deg..

[Gjest Sliten datter]

Jeg vil bare si at jeg føler m deg. Jeg har en far m mye av den samme problematikken, og der er håpløst å hjelpe han. Han var i ferd m å bli tvangsinnlagt noen ganger, men klarte å lure/overbevise legen/politiet. Men d er lenge siden, da.

Tror desverre ikke du kan gjøre stort, så lenge hun ikke vil selv.. Vet d er vondt for deg..

Nei, det er vel ikke stort å gjøre, enn å prøve å sette egne grenser for hva en tillater. Det er allikevel ikke lett, når disse grensene ikke blir respektert.

Det å skulle forholde seg til en person som du av og til liker, og av og til nesten hater, er ikke lett.

Har lest litt om personlighetsforstyrrelse, og finner mange trekk som min mor har. Det er særlig en bestemt type som matcher henne.

En personlighetsforstyrrelse er ikke noe en blir kvitt, men behandling kan hjelpe. Håper bare en dag at de ser at de trenger behandling. Ikke bare for våres del, men for sin egen og.

Lykke til, du og:)

[frosken]

Jeg tror at i slike situasjoner er det viktig å akseptere at man neppe får endret en annen person som ikke selv innser behovet for endring.

Du må finne ut hvordan forholde deg til henne på en måte som blir mest mulig ok for deg. Kanskje innebærer det å holde henne på avstand, og bruke andre mennesker som samtalepartnere og "reserve-familie" .

[Gjest Sliten datter]

Jeg tror at i slike situasjoner er det viktig å akseptere at man neppe får endret en annen person som ikke selv innser behovet for endring.

Du må finne ut hvordan forholde deg til henne på en måte som blir mest mulig ok for deg. Kanskje innebærer det å holde henne på avstand, og bruke andre mennesker som samtalepartnere og "reserve-familie" .

Ja, jeg har forstått at jeg ikke kan forandre henne. Jeg har forsøkt det meste, for å få henne til å se det, men desverre har det ikke nyttet.

Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal forholde meg til henne, eller hvilket forhold som er det beste for min egen del. Det er mange hensyn og ta. Deler av hennes "sykdomsbilde" utviklet seg da min bror døde. Det er ikke så lett å gi henne en kald skulder, heller.

Problemet er at jeg blir "sykere". Så jeg håper jeg klarer å finne en balansert løsning.

Akkurat nå, har jeg unngått telefoner noen dager. Har rett og slett bedt de rundt meg om å si at jeg ikke ønsker telefon.

Får litt dårlig samvittighet, og det er et problem, jeg skulle ønske ikke dukket opp:(

Takk for svar!!

[frosken]

Ja, jeg har forstått at jeg ikke kan forandre henne. Jeg har forsøkt det meste, for å få henne til å se det, men desverre har det ikke nyttet.

Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal forholde meg til henne, eller hvilket forhold som er det beste for min egen del. Det er mange hensyn og ta. Deler av hennes "sykdomsbilde" utviklet seg da min bror døde. Det er ikke så lett å gi henne en kald skulder, heller.

Problemet er at jeg blir "sykere". Så jeg håper jeg klarer å finne en balansert løsning.

Akkurat nå, har jeg unngått telefoner noen dager. Har rett og slett bedt de rundt meg om å si at jeg ikke ønsker telefon.

Får litt dårlig samvittighet, og det er et problem, jeg skulle ønske ikke dukket opp:(

Takk for svar!!

Kanskje det kan fungere å legge en plan for en periode fremover hvor du bestemmer deg for hva slags og hvor mye kontakt du vil ha. Etter en stund kan du vurdere om det har fungert eller ikke.

Tror ingen klarer å fremkalle så mye dårlig samvittighet i mange døtre som mødre, så dersom du gjennomfører noe du har tro på er konstruktivt, så vil det være en fordel om du velger å neglisjere hva den dårlige samvittigheten forteller deg.

Når man har foreldre som ikke helt er "voksne", så kan det hjelpe å selv bruke sin mest voksne side i kontakten.

En annnen sak er at det kan være vanskelig å gi avkall på håpet om "den gode mor".

[Gjest Jente31]

Nei, det er vel ikke stort å gjøre, enn å prøve å sette egne grenser for hva en tillater. Det er allikevel ikke lett, når disse grensene ikke blir respektert.

Det å skulle forholde seg til en person som du av og til liker, og av og til nesten hater, er ikke lett.

Har lest litt om personlighetsforstyrrelse, og finner mange trekk som min mor har. Det er særlig en bestemt type som matcher henne.

En personlighetsforstyrrelse er ikke noe en blir kvitt, men behandling kan hjelpe. Håper bare en dag at de ser at de trenger behandling. Ikke bare for våres del, men for sin egen og.

Lykke til, du og:)

D er vondt og vanskelig. Du har fått noen gode råd av frosken.

Personlighetsforstyrrelser passer på min far også. Men vi kan desverre intet gjøre. Han har vært slik hele livet, og å forandre på han, vil være d samme som å tro på julenissen.

Husk, du har ditt eget liv. Du må ikke slite ut deg selv på moren din, d virker som du har gjort d du kan for å hjelpe henne.

Kan du egentlig gjøre så mye mer?? Hun er voksen og har tatt et valg..

Jeg synes du bør begynne å ta litt vare på deg selv, og la henne ta ansvar for sitt liv.

D er drastisk å si d, men er d ikke sant også da??

Tenker på deg..

[Gjest Sliten datter]

Kanskje det kan fungere å legge en plan for en periode fremover hvor du bestemmer deg for hva slags og hvor mye kontakt du vil ha. Etter en stund kan du vurdere om det har fungert eller ikke.

Tror ingen klarer å fremkalle så mye dårlig samvittighet i mange døtre som mødre, så dersom du gjennomfører noe du har tro på er konstruktivt, så vil det være en fordel om du velger å neglisjere hva den dårlige samvittigheten forteller deg.

Når man har foreldre som ikke helt er "voksne", så kan det hjelpe å selv bruke sin mest voksne side i kontakten.

En annnen sak er at det kan være vanskelig å gi avkall på håpet om "den gode mor".

Med ett nytt år, kommer nye forsett:)

Har mange på listen. Ett av dem er å finne ut hvordan jeg skal forholde meg til min mor.

Har jobbet med problemstillingen i mange år. Det tok meg mange år å innse at det ikke var meg det var noe i veien med. (Min mor mente jeg fantaserte, og ikke visste "sannheten". Jeg var jo bare ett barn). Når jeg bestemte meg for å sette ned foten (noe min samboer hjalp meg med) tok det mange år for å komme dit jeg er i dag. Ennå ser jeg at det er en vei å gå, og jeg vil kanskje aldri klare å få det forholdet jeg ønsker, men jeg ser at jeg må ta noen valg, for å få det bedre med meg og mine.

Takk for råd!!

Godt nyttår til deg!!

[frosken]

Med ett nytt år, kommer nye forsett:)

Har mange på listen. Ett av dem er å finne ut hvordan jeg skal forholde meg til min mor.

Har jobbet med problemstillingen i mange år. Det tok meg mange år å innse at det ikke var meg det var noe i veien med. (Min mor mente jeg fantaserte, og ikke visste "sannheten". Jeg var jo bare ett barn). Når jeg bestemte meg for å sette ned foten (noe min samboer hjalp meg med) tok det mange år for å komme dit jeg er i dag. Ennå ser jeg at det er en vei å gå, og jeg vil kanskje aldri klare å få det forholdet jeg ønsker, men jeg ser at jeg må ta noen valg, for å få det bedre med meg og mine.

Takk for råd!!

Godt nyttår til deg!!

Godt nyttår til deg også:-)

[Gjest Sliten datter]

D er vondt og vanskelig. Du har fått noen gode råd av frosken.

Personlighetsforstyrrelser passer på min far også. Men vi kan desverre intet gjøre. Han har vært slik hele livet, og å forandre på han, vil være d samme som å tro på julenissen.

Husk, du har ditt eget liv. Du må ikke slite ut deg selv på moren din, d virker som du har gjort d du kan for å hjelpe henne.

Kan du egentlig gjøre så mye mer?? Hun er voksen og har tatt et valg..

Jeg synes du bør begynne å ta litt vare på deg selv, og la henne ta ansvar for sitt liv.

D er drastisk å si d, men er d ikke sant også da??

Tenker på deg..

Jo da, det er sant at en bør tenke på seg selv. Det er vel først når en har det godt med seg selv, at en kan gi noe til andre.

Det at jeg får dårlig samvittighet, er jo noe av det min mor spiller på.

Akkurat nå, har jeg faktisk viktigere ting i livet, enn å slite med henne. Jeg har mange andre som trenger meg, og så skal jeg tenke på meg selv litt midt oppi det hele:)

Takk for at du svarte innlegget mitt. Godt nyttår til deg!!!

[Gjest Jente31]

Jo da, det er sant at en bør tenke på seg selv. Det er vel først når en har det godt med seg selv, at en kan gi noe til andre.

Det at jeg får dårlig samvittighet, er jo noe av det min mor spiller på.

Akkurat nå, har jeg faktisk viktigere ting i livet, enn å slite med henne. Jeg har mange andre som trenger meg, og så skal jeg tenke på meg selv litt midt oppi det hele:)

Takk for at du svarte innlegget mitt. Godt nyttår til deg!!!

Ja, de kan å utnytte samvittigheten vår. De er jo så utrolig feil frie!! Er jo alle andre d er no galt m, hmmm..

Ønsker deg også et godt nytt år, m nye og forhåpentligvis bedre, muligheter!!

PS. Begynn å prioter deg selv og ikke din mor. Dette rådet fikk jeg selv, her inne, før jul:)