Til nhd.. hva tror du om dette?

[Gjest et dårlig nick]

Kan man få "senvirkninger" av en traumatisk oppvekst og omsorgssvikt?

Eller er det urettferdig av en å skylde på dette?

Vi er en familie preget av endel psykiske tilstander. Kansje har arv en viss rolle?

Jeg er 30 og sliter mye med usikkerhet og nervøsitet i forhold til andre mennesker samt humørsvingninger. Særlig i depressive perioder.

Men jeg er ikke "ond", snarere altfor snill - dumsnill.

Har aldri gjort noen andre vondt, og har problemer med å forstå at noen kan være ond mot andre.

Men jeg er mye trist, jeg hater å være til bry for noen, og plutselig kan jeg være i godt humør. Gjerne impulsiv også, i form av å ville gi av mitt gode jeg/ros til andre.

Har lett for å engasjere meg. Liker å være sosial, men usikkerheten tar ofte overhånd.

Jeg sliter ut meg selv på dette, tror jeg..

Hva tror psykiateren dette, mon tro.. Glad om du svarer..

[Gjest et dårlig nick]

Når det gjelder broren min, kan jeg vel neppe gjøre stort. Det er synd, men sant.

Jeg har helt sikkert mange negative sider jeg også, som jeg ikke er klar over.

Men jeg er iallefall åpen for alt.

Har opplevd så mye psykt, men mine venners familie har holdt meg på beina, tror jeg.

Vet ikke om det er riktig av meg å skylde på oppvekstvilkår.

Det er uansett ikke det viktigste for meg, jeg henger meg ikke opp i det.

Det viktigste for meg er å få et så bra liv som mulig.

Hvis det i hele tatt er mulig da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan man få "senvirkninger" av en traumatisk oppvekst og omsorgssvikt?

S: Ja, helt klart. En vond og vanskelig barndom gir ofte negative følger for den psykiske helsen.

Eller er det urettferdig av en å skylde på dette?

S: Urettferdig er det ikke. Barndommen kan forklare hvorfor en er som en er.

Det viktige blir dog neste steg: Hva gjør en med det i dag? Det som har vært, kan ikke forandres. Det er bare dagen i dag og de som kommer, som du kan påvirke i gunstig retning. Ha derfor fokus fremover.

[Gjest et dårlig nick]

Kan man få "senvirkninger" av en traumatisk oppvekst og omsorgssvikt?

S: Ja, helt klart. En vond og vanskelig barndom gir ofte negative følger for den psykiske helsen.

Eller er det urettferdig av en å skylde på dette?

S: Urettferdig er det ikke. Barndommen kan forklare hvorfor en er som en er.

Det viktige blir dog neste steg: Hva gjør en med det i dag? Det som har vært, kan ikke forandres. Det er bare dagen i dag og de som kommer, som du kan påvirke i gunstig retning. Ha derfor fokus fremover.

Ja, jeg tenker ikke på det som har skjedd.

Det viktigste for meg er som du sier, å ha fokusen fremover.

Men jeg står fast likevel.

Kansje har det gjort noe med meg, siden jeg er så nervøs, unnvikende og usikker..?

[Orio]

Jeg er helt sikker på at en traumatisk oppvekst og omsorgssvikt kan gi senvirkninger. Og det kan også ha mye for seg å legge ansvaret der det hører hjemme; årsaken til at problemene startet finnes i oppveksten. Det er ikke din skyld at du har fått problemer.

Men, du har nå en gang de problemene du har, og det er ditt ansvar hva du velger å gjøre med dem. Om du prøver å gjøre noe i det hele tatt, eller om du fortsetter å skylde på oppveksten langt inn i voksen alder. Mange problemer kan løses, og din atferd/tenkemåte kan være med på å forsterke den onde sirkelen, eller den kan være et forsøk på å bryte ut av den. Det er ditt ansvar.