Depresjon osv

[Gjest Destiny]

Våkner med en følelse av tomhet. Sovner med en følelse av tomhet.

Krangler pga en følelse av tomhet.

Gråter pga en følelse av tomhet.

Skygger unna pga en følelse.... Drikker meg full pga en følelse.

Skjønner ingenting lenger. Ingenting.

På utsiden er jeg den samme som før. Sjelelig er alt forandret. Gråter over hva slags menneske jeg har vært. Hater meg selv for at jeg kunne bli like kald som de menneskene jeg selv ble utsatt for. Tenkte på det i dag... Hadde verdens beste kjæreste, og likevel behandlet jeg han som dritt... Jeg tror jeg elsker han fortsatt. Hvor jævlig kan man egentlig bli?

Skygger unna. Ser ned. Klarer ikke å gi. Orker ikke. Alt som virker som om det kan gi livet litt flere lyspunkt gir meg angst. Kan ikke la meg bli følelsesmessig involvert. Jeg er ikke verdt det.

[thinkerbell]

Det er depresjonen dette Destiny. Jeg ville gitt deg råd om å tenke mindre og handle mer, handle i den forstand at du må gjøre noe slik at du fratar de depressive tankene retten til å herje fritt, -men det er vanskelig (nesten umulig å følge et slikt råd, -hele- tiden). Depresjon kan spise deg opp fra innsiden. Får du noen form for hjelp? Snakker du med de som står deg nær?

[Gjest Destiny]

Det er depresjonen dette Destiny. Jeg ville gitt deg råd om å tenke mindre og handle mer, handle i den forstand at du må gjøre noe slik at du fratar de depressive tankene retten til å herje fritt, -men det er vanskelig (nesten umulig å følge et slikt råd, -hele- tiden). Depresjon kan spise deg opp fra innsiden. Får du noen form for hjelp? Snakker du med de som står deg nær?

Har du noen råd for hva jeg skal gjøre i forhold til handling?

Jeg prøver så godt jeg kan for å gjøre noe som får tankene mine bort fra depresjonen... Jobber, studerer, skal begynne på kurs, setter av tid til venner, leser en del selvhjelpsbøker o.l. Problemet er de gangene jeg får tid til å tenke. Da går det rett ned med en gang. Depresjonen forsvinner ikke, den bare gjemmer seg litt når jeg holder meg beskjeftiget med andre ting.

Får ikke hjelp nei. Ble henvist til DPS i sommer, men jeg var i gang med å flytte da. Skal prøve igjen nå... Det tar vel noen måneder før jeg får time på nytt.

Snakker ikke så mye om ting... De fleste av mine nærmeste vet at jeg er deprimert, men tror ikke de liker å snakke om det. Mamma: "Går det bra med deg for tiden?" Meg: "Ikke så veldig nei" Mamma: "Åja... *bytte tema*"

Tror folk begynner å bli lei meg. Er en del ting jeg bare ikke fikser å gjøre for tiden... Får ondt i magen av selskaper. Julen var kjip. Folk blir så skuffet liksom