greit om jeg skriver litt?

[Gjest Ferri]

Jula er hard, Nyttårsaften er trist.

I jula så er det angsten som hersker, redd for hvem som kan dukke opp og ting jeg ikke har kontrol over. Så er nyttårsaften en påminnelse om at jeg er så veldig alene.

At jeg har dyttet bort alle vennene jeg hadde, at de ikke ville ha noe med meg og gjøre, at jeg er glemt eller at de ler av meg.

Men jeg vil være glemt også, værste scenarioet ville vært om noen dukket opp her og spurte etter meg, jeg vil ikke være her! bare gjømme meg, være glemt. For jeg er så flau!!

Flau over og ikke ha venner, flau over at jeg ikke er normal. Flau over at jeg bor hjemme. Jeg skulle jo være den første som flyttet hjemmenifra, jeg var jo den crazy rebellen av oss som ikke ble redd for og danse på linja!

Fasaden min for lenge siden når jeg var mye ute før og "alle viste hvem jeg var" var så bekymringsløs.

Det er min feil at jeg er her idag!!

Hvis jeg skulle møtt en "venn" fra fortiden i morgen så hadde den masken kommet på igjen; jeg hadde blitt helt uten egne meninger, og ingenting hadde brydd meg.

Er jeg den personen uten egne meninger som bare smiler til alt?

Jeg pratet ikke nok, jeg var ikke morsom nok, jeg ga for mye blaffen.

De vil bare le av meg idag..

Rot, jeg har en ideè om hvem jeg er, men jeg er jo ikke den personen for jeg har ingen. For lat, så lat at ingen brydde seg.

For rolig når jeg var innlagt, alle andre som var innlagt skrek og lagde styr, jeg bare løftet på øyebrynet og var stille og lagde ikke no bråk.. de slapp meg ut...

Hvis jeg bare hadde skreket og vært en bajas så hadde de på avdelingen kanskje sett meg og hjulpet meg?

De andre som var innlagt tok opp all plassen.. surt.. de hadde ikke tid til meg.

Dere skulle sett meg også da!! Satt meg på plass, selv om jeg ikke skrek!

Trøstet meg selv om jeg aldri gråt!

Dere skulle sett at det ikke kom til og gå bra med meg når dere slapp meg ut selv om jeg hatet og være innlagt; skulle dere sett at jeg var for likegyldig til og klare virkeligheten!!!

Dere skulle sett at; fikk jeg sjansen og muligheten til og gi faen i megselv; så hadde jeg hoppet på den og isolert meg.

Hvorfor så dere ikke at dette ikke kom til og gå bra??

Alle årene, poff borte, fordi jeg ga faen, så dere ingenting, var jeg så rolig til at dere fikk inntrykk av at jeg kom til og klare alt alene??

Hvorfor dro dere aldri hjem til oss for og se hvor fullstendig kaotisk vi levde, hvorfor så dere ikke at det ikke var et hjem for en ung gutt og vokse opp i??

Og forreldrene mine... Jeg har hjulpet dem med alt her, jeg har ryddet her og hjulpet dem med alt de har spurt meg om i godt over 20 år.. Hvorfor kan ikke jeg få lov til og få min tid nå?! Må de dø før jeg kommer meg bort??!

Må jeg ha denne skyldfølelsen over at jeg vil flytte ut og klare meg selv?

Nå er de snart veldig gammle... Klarer de seg selv hvis jeg stikker av`?

Jeg gleder meg til neste år, jeg gruer meg til nyttårsaften. Hadde jeg fått et spark i rævva for lenge siden så hadde jeg hatt venner og feste sammen med.. Men jeg er alene hver dag!

Aldri gledet meg til og starte på ett nytt år før, men nå gjør jeg det!! Psyk.sykepleier har sendt meg liste over sammtale timer med henne!!!

1 time hver 14'dag...! Det er litt lite synes jeg... men jeg gleder meg noe enormt til og komme igang med noe!!

Vi hadde time i romjula, det gikk kjempe bra, hun er snill og forstår meg, hun vil hjelpe! Jeg vil gjøre noe for henne, men vet ikke hva..

Men hun synes ikke det er smart enda for meg og flytte ut, jeg må prøve og overtale henne til og hjelpe meg for og komme meg bort hjemmenifra på en måte, men hvordan?

Det er så tungt og være her hjemme fortsatt, at jeg ikke kan klare meg selv, at jeg må hoppe og gjøre alt her når de ber meg om noe så det ikke skal bli bråk..

Jeg kan godt hjelpe forreldrene mine med alt, men jeg vil ha min frihet uten denne skyldfølelsen!!!

Må få henne til og se at det ikke er sundt for meg og bo her, at alt står stille her hjemme, at jeg føler meg undertrykt her, at jeg bare sitter på rommet mitt og ikke prater med dem likevel. At dette er et fengsel som jeg konstant er flau over at noen skulle vite at jeg sitter i.

Må overtale verden om at jeg har vært 8 år i afrika og sett verden, ikke bare sittet innelåst i 1 rom forran PC'en og kjederøyket en million cigaretter.

Jeg drømmer om ting, ting jeg skulle ha gjort, ting jeg må gjøre. jeg fikk en presang til Jul, den kan lede meg mot drømmen min, men jeg er redd for og trene på det. Redd for og feile..

Hvis jeg kommer meg bort, og ikke er flau over og være her, og være meg her, vil jeg da ikke være så redd for og finne grensene jeg kan nå?

Hva om jeg feiler, hva om det jeg lager ikke er bra nok, jeg er redd for og prøve for det blir kanskje ikke bra nok..

Bra nok for hvem? Bra nok for alle! Det kan umulig gå..

Gleder meg til neste år, lete etter grenser..

rot, men takk hvis du har lest!!!!

Jeg tror jeg skriver på assosiasjoner, hvis det går ann..

[Gjest Serafin]

Hei Ferri.

Jeg synes det er greit det du skriver.

Jeg bruker å skrive litt med

Mental Helse: sidetmedord.no. Det er veldig virksomt å formulere det en har på hjertet. Jeg anbefaller deg det.

Det virker som du er godt i gang med å sette deg mål og endre på livet ditt.

Det er nok viktig for deg og ikke storme frem, har jeg følelsen av.

Du har støtte i en psykiatrisk sykepleier. Ikke gi opp.

Det vil nok også gi deg selvtillit å kunne kjempe deg hjemmefra etterhvert. Vi har måttet jobbe oss ut av foreldres klør en del av oss her på forumet. Det er ikke lett.

Du skulle skrevet ut det du har skrevet her og vist den psykiatriske sykepleieren din. Da vil hun se hva du vil fremover. Dine mål og refleksjoner.

Godt nyttår!

Hilsen:

[Gjest Ferri]

Hei Ferri.

Jeg synes det er greit det du skriver.

Jeg bruker å skrive litt med

Mental Helse: sidetmedord.no. Det er veldig virksomt å formulere det en har på hjertet. Jeg anbefaller deg det.

Det virker som du er godt i gang med å sette deg mål og endre på livet ditt.

Det er nok viktig for deg og ikke storme frem, har jeg følelsen av.

Du har støtte i en psykiatrisk sykepleier. Ikke gi opp.

Det vil nok også gi deg selvtillit å kunne kjempe deg hjemmefra etterhvert. Vi har måttet jobbe oss ut av foreldres klør en del av oss her på forumet. Det er ikke lett.

Du skulle skrevet ut det du har skrevet her og vist den psykiatriske sykepleieren din. Da vil hun se hva du vil fremover. Dine mål og refleksjoner.

Godt nyttår!

Hilsen:

Hei Serafin!

Tusen takk! Var en fin side ja, hmm.. vet ikke, blir jo litt redd for alt som er nytt - også er det så tryggt HER inne.. forventer ikke svar på rotet mitt altså, men gjør veldig godt og få skrevet ned ja, og at noen ser det selv om de ikke svarer - som er helt allright.

Sikkert mye av det jeg skriver som det ikke er mulig og kommentere også fordi det er så "far out there" iblandt. Eller at det bare er egne tanker om noe, hmm, I dunno.

Kanskje hvis jeg hadde skrevet til den sidetmedord siden der, så ville de tatt alt veldig alvorlig, og følt de måtte svare på alt jeg skriver? Vet ikke helt det..hmmm

Her er det jo bare et åpent forum på en måte, og de som vil kan svare om de orker, blir på en måte litt mere avslappet. Vet ikke åssen det sidetmedord siden fungerer men virker litt mere som at man skriver til 1 person alene?

Her inne er vi jo mange, og merker at det er blitt godt og bli litt kjent med dere også.. I allefall i fravær av et annet miljø så er holder dere meg vel litt på jorda, og får meg til og se fremmover, noe jeg trenger ja..

Tenkte litt på og kanskje vise dette til henne ja, kanskje tilogmed ALT rotet jeg har skrevet her inne hvis jeg fant det.. men jeg vet ikke.. skal tenke mere på det også.

Ønsker deg et flott nytt år du også! Takk igjen

[Gjest Ferri]

Hei Ferri.

Jeg synes det er greit det du skriver.

Jeg bruker å skrive litt med

Mental Helse: sidetmedord.no. Det er veldig virksomt å formulere det en har på hjertet. Jeg anbefaller deg det.

Det virker som du er godt i gang med å sette deg mål og endre på livet ditt.

Det er nok viktig for deg og ikke storme frem, har jeg følelsen av.

Du har støtte i en psykiatrisk sykepleier. Ikke gi opp.

Det vil nok også gi deg selvtillit å kunne kjempe deg hjemmefra etterhvert. Vi har måttet jobbe oss ut av foreldres klør en del av oss her på forumet. Det er ikke lett.

Du skulle skrevet ut det du har skrevet her og vist den psykiatriske sykepleieren din. Da vil hun se hva du vil fremover. Dine mål og refleksjoner.

Godt nyttår!

Hilsen:

Håper virkelig at det kan gi meg bedre selvtillit og selvfølelse hvis jeg klarer og komme meg bort hjemmenifra ja.

Ga det det til deg når du kom deg bort? At du ble sterkere av det?

Det er blitt veldig tungt å være her så lenge. Vet jo hva forreldrene mine skal spørre om før de snakker, det er blitt helt sprøtt. Kan høre på tonefallet i første ordet om hva de skal spørre om!

Håper og tror at jeg... vi... skal kunne få meg ut herifra til neste år ja, må gå.. bare må! Men skjer det ikke, så fortsetter jeg vel som vanlig, tørr ikke ta mitt eget liv, og tørr ikke ta kontakt med andre... men skal bli bedre neste år, må!

Godt Nyttår igjen !!

[Orio]

Det var så deilig å lese. Du gleder deg til neste år. Gleder deg til neste år. Har du tenkt over hvor fantastisk det egentlig er?

Du gruer deg til nyttårsaften, men hva er vel en kveld og natt mot et helt år? Det året hvor du virkelig skal ta tak i ting og få det bedre.

[Gjest Ferri]

Det var så deilig å lese. Du gleder deg til neste år. Gleder deg til neste år. Har du tenkt over hvor fantastisk det egentlig er?

Du gruer deg til nyttårsaften, men hva er vel en kveld og natt mot et helt år? Det året hvor du virkelig skal ta tak i ting og få det bedre.

Orio babe!

Ja, det er helt merkelig ! Det slo meg her om dagen det at jeg gleder meg noe utrolig !! Skjønte ikke hva hvorfor med engang, og og glede seg til noe som dette har aldri skjedd før, så ja, YES! hehe

Nå er vel nyttårsaften snart over også, litt tungt nå.. men snart over!!!

Håper du får en fin natt idag, og lykke til neste år med alt du skal gjøre !