Eldre mennesker og depresjon

[Gjest sisley]

Har en far som er dypt deprimert, og har vært det i lang tid (et par år). Årsaken til depresjonen er bl.a at han er blitt svaksynt og føler ikke at han har noe innhold i livet lenger. Pga forskjellige omstendigheter har han ikke noen omgangskrets der han bor nå, så han er nok i tillegg veldig ensom.

Han er ekstremt passiv. Sover det meste av døgnet, gråter mye og er generelt nedfor nesten hele tiden. Fosrtåelig nok er dette en uutholdelig situasjon for mora mi.

I tillegg til depresjonen er jeg redd for at han har begynnende demens. Han glemmer mye og er ofte desorientert. En konsekvens av dette er at han ikke lenger klarer å delta i samtaler f.eks ved familiesammenkomster. Dette forsterker selvsagt ensomhetsfølelsen.

Jeg lurer på om det finnes hjelp å få for såpass gamle mennesker (han er 74)? Jeg er alvorlig bekymret for at han ikke skal klare å nyttiggjøre seg behandling. Ingen form for medisinering hjelper, så da er det vel samtaleterapi som kanskje kunne hjulpet. Men nettopp dette er jeg redd for at han ikke kan ha nytte av. Jeg tror rett og slett ikke at han har mental kapasitet til den "snuoperasjonen" som trengs i tankegangen...

Finnes det muligheter for hjelp?