Hjelp jeg er GRAVID

[Gjest Litt start problemer på nyåret]

Dette var ikke planlagt!!!Jeg må desverre ta abort.

Må jeg fortelle dette til barnefaren?(vi er ikke sammen)

Er det egoistisk av meg å belaste han med dette?

[Hellbillie]

hvis du ikke har tenkt å få barnet, ville det jo være unødvendig å utsette barnefaren får å få greie på det.

[Gjest Ferri]

Du er SIKKER på at du må ta abort?

Lurer på hvorfor jeg, men du MÅ jo ikke svare meg på det altså..!

Men jeg er vel enig med Hellbille, selv om det er kjipt og ikke fortelle om det altså. Prinsipielt så synes jeg dere skulle bestemme sammen, men det nytter vel ikke når dama allerede har bestemt seg.

Kan jo tenke det selv, om det var kjæresten din som bar ditt barn, og ikke du som bar hans. hvordan du ville følt det - om du ville at han skulle ha fortalt det til deg.

Da har du i allefall et argument for degselg - om at du tenkte godt igjennom det, og prøvde og se det fra han sin side skulle det komme opp senere også..

Lykke til

[hidi]

Jeg synes du skal fortelle det! Du ble ikke gravid alene...

Hvorfor du vil ta abort, vet vi ikke, men jeg mener du bør oppsøke helsevesenet får råd og veiledning. Ikke sikkert at abort er beste løsning, likevel!

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I dette tilfellet kan du helt klart ta abort uten å varsle barnefaren. Sannsynligvis er det også det beste.

Ikke la deg påvirke av alle abortmotstanderne som skal prøve å overtale deg. Gjør det som du mener er riktig for deg.

[Gjest klem til deg]

Hvis du er sikker på at du ikke kommer til å ha et (nært) forhold til han som er barnefaren, ser jeg flest fordelermedå ikke informere ham om dette.

Men søk gjerne hjelp til å gå gjennom avgjørelsen, slik at du tar et valg du kan leve godt med.

Oppsøk legen fort, desto tidligere i svangerskapet du kan ta abort, desto greiere er det både fysisk og sikkert også psykisk.

[Gjest Litt start problemer på nyåret]

Du er SIKKER på at du må ta abort?

Lurer på hvorfor jeg, men du MÅ jo ikke svare meg på det altså..!

Men jeg er vel enig med Hellbille, selv om det er kjipt og ikke fortelle om det altså. Prinsipielt så synes jeg dere skulle bestemme sammen, men det nytter vel ikke når dama allerede har bestemt seg.

Kan jo tenke det selv, om det var kjæresten din som bar ditt barn, og ikke du som bar hans. hvordan du ville følt det - om du ville at han skulle ha fortalt det til deg.

Da har du i allefall et argument for degselg - om at du tenkte godt igjennom det, og prøvde og se det fra han sin side skulle det komme opp senere også..

Lykke til

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ta imot barnet med åpene armer!

Men jeg føler det er uforsvarlig å gjøre nå som jeg er så ustabil i psyken.

Gutten min på ti år har jeg daglig

dårlig samvittighet for(jeg strekker ikke til)Jeg er livredd jeg skal ødelegge livet hans.

Jeg kan ikke utsette enda et barn for en slik mor.

jeg tenker også på barnefarens fremtid,jeg vil ikke binde han til meg for resten av livet!

Han har nylig sluppet fri:(

Det er en vond avgjørelse,men jeg mener det er det eneste rette.

[Mista nikket]

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ta imot barnet med åpene armer!

Men jeg føler det er uforsvarlig å gjøre nå som jeg er så ustabil i psyken.

Gutten min på ti år har jeg daglig

dårlig samvittighet for(jeg strekker ikke til)Jeg er livredd jeg skal ødelegge livet hans.

Jeg kan ikke utsette enda et barn for en slik mor.

jeg tenker også på barnefarens fremtid,jeg vil ikke binde han til meg for resten av livet!

Han har nylig sluppet fri:(

Det er en vond avgjørelse,men jeg mener det er det eneste rette.

Jeg synes du virker reflektert på din livssituasjon. Gjør det du synes er riktig for deg. Og jeg synes ikke du har meldeplikt til han du hadde sex med.

[Gjest Litt start problemer på nyåret]

I dette tilfellet kan du helt klart ta abort uten å varsle barnefaren. Sannsynligvis er det også det beste.

Ikke la deg påvirke av alle abortmotstanderne som skal prøve å overtale deg. Gjør det som du mener er riktig for deg.

Tusen takk for støttende ord:)

Jeg kontaktet legen min idag

[Gjest Litt start problemer på nyåret]

I dette tilfellet kan du helt klart ta abort uten å varsle barnefaren. Sannsynligvis er det også det beste.

Ikke la deg påvirke av alle abortmotstanderne som skal prøve å overtale deg. Gjør det som du mener er riktig for deg.

Jeg er redd for hvordan jeg vil reager på aborten.

Er det sånn at jeg må forvente meg å bli dårlgere i psyken?

Hvor lenge raser hormonene rundt i kroppen?(jeg er9 uker på vei)

dette er bare helt grusomt

[flisa]

Syns du har kommet frem til en klok avgjørelse -du trenger nok aller minst et barn som krever deg helt og fullt akkurat nå - men be de sette inn hormonspiral i farta -så slipper du å tenke på sånt i alle fall 5 år til.

*Klem på nyåret*

[Gjest Ferri]

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ta imot barnet med åpene armer!

Men jeg føler det er uforsvarlig å gjøre nå som jeg er så ustabil i psyken.

Gutten min på ti år har jeg daglig

dårlig samvittighet for(jeg strekker ikke til)Jeg er livredd jeg skal ødelegge livet hans.

Jeg kan ikke utsette enda et barn for en slik mor.

jeg tenker også på barnefarens fremtid,jeg vil ikke binde han til meg for resten av livet!

Han har nylig sluppet fri:(

Det er en vond avgjørelse,men jeg mener det er det eneste rette.

Ja, jeg forstår. Skjønner at det ikke er lett for deg dette!

Og nå som du har fortalt litt mere om hvordan situasjonen er så tror jeg du har kommet til den rette avgjørelsen. Om du velger og si det til han eller ikke får være opp til deg. Er jo du som skulle måtte bære barnet frem i 9+ månder også.

Du får komme tilbake og fortelle om hva som har skjedd da om noen uker igjen