Kreativ og ubestemt - hva feiler det meg?

[Gjest kreativ, men vinglete og ubestemt]

Nå er det nok.

Jeg må ha et svar:

Jeg er en kreativ og kunstnerisk person med gode karakterer fra universitetet (psykologi-faget). Men problemet er at jeg er depressiv i perioder, og da er alt håpløst og mørkt. Denne formen kan vare et par måneder, og så går formen over. Jeg blir kreativ, sitter gjerne et par uker og komponerer eller skriver skjønnlitterære tekster. Blir jeg avbrutt så eksploderer jeg, eller blir nokså irritert. Jeg elsker det jeg gjør, men kan være irritert samtidig - særlig hvis jeg får følelsen av å bli avbrutt eller forhindret i å bli ferdig.

Jeg har i tillegg angst/panikk/agorafobi i perioder. Dette er greitt fordi jeg forstår innholdet i dette, og jeg er blitt vant med angsten. Det som er problemet er at jeg kan gå fra å være depressiv til å bli

1) enten glad og kosete, og kikker opp mot himmelen og synes livet er magisk og deilig

2) eller oppkavet og irritert, og føler at alt er "typisk" når noe plager meg.

Andre ganger er jeg helt vanlig.

Har forsøkt Cipramil for seks år siden etterosm legen trodde at mitt første angstanfall var panikk, og at denne angsten kunne lindres med Cipramil. Men det virket ikke.

Jeg føler ike at jeg har en typisk depresjon heller, for jeg kan godt le av en skikkelig god spøk. Deretter kan jeg godt gli ned i misnøye igjen. Jeg har periode-hobbier, periode-hypokonder, periode-kunstnerisk, periode-trist etc. Det synes som om jeg må "jakte" på formen min for å finne ut hva som gjør at jeg bli glad/deprimert/irritert slik at jeg vet svaret til neste gang. Kort fortalt: jeg forsøker hele tiden å finne løsningen på de "lykkelige øyeblikkene". Det er slitsomt for jeg vet aldri svaret. Noen ganger er det miljøet som "trigger" formen min, andre ganger påvirker ikke miljøet med i det hele tatt.

I oppjagede øyeblikk kommer jeg på 23 jobber jeg kunne tenkt meg (har jo utdanning). Neste dag er alt glemt, og jeg vil heller pusle med kunst, eller tapetsere, eller noe helt annet. Dette har ført til at jeg har avbrutt studier, og jeg har problemer med tanken på å jobbe grunnet angsten som minner meg om generell angst-lidelse.

Men problemet er egentlig ikke angsten. Problemet er FORMEN min. Hva kan det feile meg?

[Mihra]

Beskrivelsen din passer på meg som hånd i hanske.

Diagnosen min er Bipolar 2. Etter at jeg fikk riktig medisin (Lamictal) har livet mitt vært helt forandret.

Jeg skal bli overrasket om ikke NHD er enig med meg. I så fall må min diagnose også revurderes!

[Gjest miijaa]

du har nok en bipolar 2 lidelse.

det er vanlig at en da også har angstlidelser.

Kanskje om svingningene ikke er veldig alvorlige så kan du ha cyklotymi.

Men det er jo vanskelig å vite over nettet.

Det fins medisiner mot lidelsen, samtaleterapi hjelper ikke, iallfall ikke alene.