Nhd/andre - Sammenbrudd, reaksjon eller søvnmangel...?

[Gjest Jente31]

Hei.. hvordan vet man om man er på randen av et "sammenbrudd" eller ikke..?

Skjelver..gråter..stor klump i halsen..fortvilet.. redd...vondt..negative tanker som at en ikke fortjener å være mor/ kone..vil dø men tenker likvel fornuftig ang dette..tar legen meg på alvor..orker ikke mer.. gjennomsliten..får ikke sove..orker ikke bære maska lenger..ingen forstår meg..ingen bryr seg..osv osv..

Har vært deprimert i mange år. Ikke fått hjelp før nå (ny lege) unntatt AD for 4/5 år siden og diagnose tilbakevendende depressiv lidelse. Er gjennomsliten og orker ingenting. Redd nå..

[Gjest Jente31]

Må bare tilføye at dette ikke er ment som noe sutreinnlegg. Jeg er bare redd, fordi jeg føler jeg er i ferd med å eksplodere, både fysisk og psykisk.

[cathlin]

Må bare tilføye at dette ikke er ment som noe sutreinnlegg. Jeg er bare redd, fordi jeg føler jeg er i ferd med å eksplodere, både fysisk og psykisk.

Sitter og leser innlegget ditt, og prøver å komme på noe beroligende å si:-) Vet du noe om hva du trenger som kan hjelpe?

Sammenbrudd kan også bety endring. Men det er jo jævlig når det står på som verst.

[Gjest Jente31]

Sitter og leser innlegget ditt, og prøver å komme på noe beroligende å si:-) Vet du noe om hva du trenger som kan hjelpe?

Sammenbrudd kan også bety endring. Men det er jo jævlig når det står på som verst.

Aner ikke.. Jeg vet bare at jeg er veldig langt nede, sliten og ikke har opplevd dette før.

Jeg har fremdeles fornuften i behold, som bl.a sier at jeg må beskytte barna og fam. min mot dette/meg, men likevel "lekker" det mer og mer frustrasjon for hver dag som går. Dette gir meg bekymringer. Men vanskelig å holde igjen.

Særlig fordi jeg ikke møter noen forståelse hjemme av hvorfor jeg er så sliten som jeg er.

[cathlin]

Aner ikke.. Jeg vet bare at jeg er veldig langt nede, sliten og ikke har opplevd dette før.

Jeg har fremdeles fornuften i behold, som bl.a sier at jeg må beskytte barna og fam. min mot dette/meg, men likevel "lekker" det mer og mer frustrasjon for hver dag som går. Dette gir meg bekymringer. Men vanskelig å holde igjen.

Særlig fordi jeg ikke møter noen forståelse hjemme av hvorfor jeg er så sliten som jeg er.

Ok.

Kanskje er tiden inne for å forklare familien din at du er syk og sliten for tiden? Det høres vanskelig ut å skulle føle at du må beskytte de mot deg.

[Gjest Jente31]

Ok.

Kanskje er tiden inne for å forklare familien din at du er syk og sliten for tiden? Det høres vanskelig ut å skulle føle at du må beskytte de mot deg.

Har forklart etter beste evne, men møter desverre ingen forståelse.

Ja er vanskelig å måtte beskytte og ta vare på dem når jeg er så sliten/syk og ingen som tar vare på meg liksom.

Møter f.eks negativ kritikk fordi jeg har funnet min støtte her. Mener jeg heller må gjøre noe som er mer fornuftig..osv osv..

Har vurdert å bare reise bort, legge meg inn på hotell eller noe - så jeg møter mer forståelse. Men da går det jo desverrre utover barna igjen.

[cathlin]

Har forklart etter beste evne, men møter desverre ingen forståelse.

Ja er vanskelig å måtte beskytte og ta vare på dem når jeg er så sliten/syk og ingen som tar vare på meg liksom.

Møter f.eks negativ kritikk fordi jeg har funnet min støtte her. Mener jeg heller må gjøre noe som er mer fornuftig..osv osv..

Har vurdert å bare reise bort, legge meg inn på hotell eller noe - så jeg møter mer forståelse. Men da går det jo desverrre utover barna igjen.

I starten da jeg hadde det vanskelig hadde jeg god støtte i fastlegen min når jeg tenker tilbake på det. Var der ganske ofte en periode i fortvilelse. Så de kan brukes.

Hvis du går og venter på utredningen går det an å ringe for å høre om de har satt en dato på når det er. Eventuelt få fastlegen til å ringe.

[Gjest Jente31]

I starten da jeg hadde det vanskelig hadde jeg god støtte i fastlegen min når jeg tenker tilbake på det. Var der ganske ofte en periode i fortvilelse. Så de kan brukes.

Hvis du går og venter på utredningen går det an å ringe for å høre om de har satt en dato på når det er. Eventuelt få fastlegen til å ringe.

Skulle gjerne brukt fastlegen. Men vet ikke om han tar meg så alvorlig. Hver gang jeg har vært der, har jeg fått maks 5 minutter og plutselig sier han bare "skal vi si det sånn".

Jeg fortalte han hvor ille det har vært siste tiden (for første gang klarte jeg å si jeg har det forferdelig og er redd fordi det blir verre)men.. satt igjen med en følelse av å syte.

Må det egentlig et selvmordsforsøk til for å bli tatt på alvor?? Er for feig til det jeg.. Men hva om jeg mister denne fornuften da?

Han har alltid vært opptil en time forsinket.

Liker ikke å være innpåsliten når han har så mye å gjøre.

Tusen takk for god støtte cathlin. Det betyr mye for meg. For det er en så himla vond følelse å ha at folk ikke gidder å bry seg. Man føler seg så lite verdt da..

[cathlin]

Skulle gjerne brukt fastlegen. Men vet ikke om han tar meg så alvorlig. Hver gang jeg har vært der, har jeg fått maks 5 minutter og plutselig sier han bare "skal vi si det sånn".

Jeg fortalte han hvor ille det har vært siste tiden (for første gang klarte jeg å si jeg har det forferdelig og er redd fordi det blir verre)men.. satt igjen med en følelse av å syte.

Må det egentlig et selvmordsforsøk til for å bli tatt på alvor?? Er for feig til det jeg.. Men hva om jeg mister denne fornuften da?

Han har alltid vært opptil en time forsinket.

Liker ikke å være innpåsliten når han har så mye å gjøre.

Tusen takk for god støtte cathlin. Det betyr mye for meg. For det er en så himla vond følelse å ha at folk ikke gidder å bry seg. Man føler seg så lite verdt da..

Ja, den følelsen er skikkelig vondt. Leit at du kjenner på det.

Leger er ofte forsinket. Likevel skal de ta seg tid til pasientene. (Selv om det ikke hjelper at jeg skriver det her). Det ville jeg blitt stresset av. I stedet for å gjøre et selvmordsforsøk syns jeg du skulle ta kontakt med fastlegen (igjen) eller dpset(?) du er henvist til. Og ikke la deg avskrive med et "skal vi si det sånn". Kanskje det hjelper å skrive ned ting du vil ta opp for å huske alt. Du nevnte at du sover dårlig, og av og til hjelper det godt med en god døgnrytme og søvn.

Det hjelper også å være i aktivitet med noe som kan gi deg pause. Det har jo blitt mye å tenke på for deg i det siste.

[Gjest Jente31]

Ja, den følelsen er skikkelig vondt. Leit at du kjenner på det.

Leger er ofte forsinket. Likevel skal de ta seg tid til pasientene. (Selv om det ikke hjelper at jeg skriver det her). Det ville jeg blitt stresset av. I stedet for å gjøre et selvmordsforsøk syns jeg du skulle ta kontakt med fastlegen (igjen) eller dpset(?) du er henvist til. Og ikke la deg avskrive med et "skal vi si det sånn". Kanskje det hjelper å skrive ned ting du vil ta opp for å huske alt. Du nevnte at du sover dårlig, og av og til hjelper det godt med en god døgnrytme og søvn.

Det hjelper også å være i aktivitet med noe som kan gi deg pause. Det har jo blitt mye å tenke på for deg i det siste.

Ja, det har vel rett og slett bare "toppet" seg. At man sover dårlig, gjør nok også sitt.

Dessuten kommer "alle" til meg.. min mor, bror, venninner..I tillegg har jeg min datters vanskelige adferd, egoistisk/sint mann, meg selv, jobbsituasjon, ansvar for økonomi ++.

Ja, hva hjemme situasjon angår er dette noe jeg redd jeg etterhvert blir nødt til å gjøre noe med. Men det er en annen sak.

Det blir nok for mye, over tid.. Jeg får så sjelden noe tilbake. Det blir vel så man til slutt går på underskudd av omsorg og alt. Man blir sliten av hele tiden å måtte være så sterk.

Selvmord er ingen løsning for meg. Går turer hver dag, ca en time i slengen. Liker å være i aktivitet, og det har hjulpet meg.

Har fått "avreagert" litt her. Det har hjulpet betydelig.

Men har nok en følelse av at folk blir lei av innleggene mine, at det har blitt for mye osv. Kansje føler jeg at jeg er i ferd med å miste denne viktige støtten:-)at der ikke er noen som holder like godt lenger, liksom. Jeg vet ikke. Har ikke vært her så lenge til å vite. Kansje har denne følelsen noe med min personlighet å gjøre igjen, at jeg ikke liker å være "synlig".

Vanskelig..

[frosken]

Skulle gjerne brukt fastlegen. Men vet ikke om han tar meg så alvorlig. Hver gang jeg har vært der, har jeg fått maks 5 minutter og plutselig sier han bare "skal vi si det sånn".

Jeg fortalte han hvor ille det har vært siste tiden (for første gang klarte jeg å si jeg har det forferdelig og er redd fordi det blir verre)men.. satt igjen med en følelse av å syte.

Må det egentlig et selvmordsforsøk til for å bli tatt på alvor?? Er for feig til det jeg.. Men hva om jeg mister denne fornuften da?

Han har alltid vært opptil en time forsinket.

Liker ikke å være innpåsliten når han har så mye å gjøre.

Tusen takk for god støtte cathlin. Det betyr mye for meg. For det er en så himla vond følelse å ha at folk ikke gidder å bry seg. Man føler seg så lite verdt da..

Det er ingen grunn til å tro at fastlegen din ikke har tatt deg på alvor. Du er blitt henvist videre, og du får i tillegg medikamenter.

Selv om det er vanskelig, så må du ta frem den voksne delen av deg selv og være villig til å vente de ukene det tar før du får time til utredning mm.

Det er ingen grunn til å tro at du vil få bedre hjelp på sikt om du "krisemaksimerer".

Fortsett med fysisk aktivitet, og førsøk å dra i gang en vurdering av din datters situasjon.

[Gjest Jente31]

Det er ingen grunn til å tro at fastlegen din ikke har tatt deg på alvor. Du er blitt henvist videre, og du får i tillegg medikamenter.

Selv om det er vanskelig, så må du ta frem den voksne delen av deg selv og være villig til å vente de ukene det tar før du får time til utredning mm.

Det er ingen grunn til å tro at du vil få bedre hjelp på sikt om du "krisemaksimerer".

Fortsett med fysisk aktivitet, og førsøk å dra i gang en vurdering av din datters situasjon.

Har ikke sagt at jeg ikke er villig til å vente på utredningen.. det er jeg klar over. Er mange som står i kø. Mange som har det mye mye verre enn meg.

Ang. legen mener jeg at jeg skrev at jeg _ikke vet_ om han tar meg på alvor eller ikke. Det bare _føles_ sånn pga hans dårlige tid. Jeg klandrer ikke han heller. Da har du miforstått.

Her var det snakk om å bruke han i mellomtiden. Noe jeg ser på som en dårlig løsning pga hans dårlige tid.

Er ikke sikker på hva du mener med at jeg "krisemaksimerer", at jeg truer med selmord..?

I så fall har du misforstått. Jeg har skrevet flere ganger at dette ikke er en løsning for meg.

At jeg gjerne skulle sluppet å vært til - ja det har jeg skrevet. Men det er mine innerste tanker, som jeg kun har delt her, og som kommer meg og kun meg, tilsyne når det røyner på som verst.

Dessuten har jeg hele tiden forsøkt å holde masken, være sterk og voksen. Også når det gjelder min datter. Jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig det er for meg å få henne til BUP, noe jeg også har bedt om.

I utgangspunktet spurte jeg bare om hva som skjer med meg. Kansje var det helt feil av meg..unnskyld..

[frosken]

Har ikke sagt at jeg ikke er villig til å vente på utredningen.. det er jeg klar over. Er mange som står i kø. Mange som har det mye mye verre enn meg.

Ang. legen mener jeg at jeg skrev at jeg _ikke vet_ om han tar meg på alvor eller ikke. Det bare _føles_ sånn pga hans dårlige tid. Jeg klandrer ikke han heller. Da har du miforstått.

Her var det snakk om å bruke han i mellomtiden. Noe jeg ser på som en dårlig løsning pga hans dårlige tid.

Er ikke sikker på hva du mener med at jeg "krisemaksimerer", at jeg truer med selmord..?

I så fall har du misforstått. Jeg har skrevet flere ganger at dette ikke er en løsning for meg.

At jeg gjerne skulle sluppet å vært til - ja det har jeg skrevet. Men det er mine innerste tanker, som jeg kun har delt her, og som kommer meg og kun meg, tilsyne når det røyner på som verst.

Dessuten har jeg hele tiden forsøkt å holde masken, være sterk og voksen. Også når det gjelder min datter. Jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig det er for meg å få henne til BUP, noe jeg også har bedt om.

I utgangspunktet spurte jeg bare om hva som skjer med meg. Kansje var det helt feil av meg..unnskyld..

Det virker som om jeg har såret deg med det jeg skrev, det var ikke meningen.

Det jeg mente å formidle var primært at det er mer konstruktivt for deg å fokusere på at du faktisk er blitt henvist videre, i stedet for å lure på om det er noe du kunne ha gjort for å bli tatt "mer på alvor".

Du kan selvfølgelig bestille timer hos fastlegen og forsøke å nyttiggjøre deg disse i ventetiden, men fastleger har ulikt talent i forhold til slike samtaler.

[Gjest Jente31]

Det virker som om jeg har såret deg med det jeg skrev, det var ikke meningen.

Det jeg mente å formidle var primært at det er mer konstruktivt for deg å fokusere på at du faktisk er blitt henvist videre, i stedet for å lure på om det er noe du kunne ha gjort for å bli tatt "mer på alvor".

Du kan selvfølgelig bestille timer hos fastlegen og forsøke å nyttiggjøre deg disse i ventetiden, men fastleger har ulikt talent i forhold til slike samtaler.

Ok. Takk for råd,og unnskyld at jeg misforsto din hensikt..:-)

[Gjest Jente31]

Ok. Takk for råd,og unnskyld at jeg misforsto din hensikt..:-)

Merker jeg ikke tåler så mye nå. Er vel lov innimellom:)

[Gjest potetopptaker]

Merker jeg ikke tåler så mye nå. Er vel lov innimellom:)

Kjøp en kasse øl, og kos deg.

[cathlin]

Ja, det har vel rett og slett bare "toppet" seg. At man sover dårlig, gjør nok også sitt.

Dessuten kommer "alle" til meg.. min mor, bror, venninner..I tillegg har jeg min datters vanskelige adferd, egoistisk/sint mann, meg selv, jobbsituasjon, ansvar for økonomi ++.

Ja, hva hjemme situasjon angår er dette noe jeg redd jeg etterhvert blir nødt til å gjøre noe med. Men det er en annen sak.

Det blir nok for mye, over tid.. Jeg får så sjelden noe tilbake. Det blir vel så man til slutt går på underskudd av omsorg og alt. Man blir sliten av hele tiden å måtte være så sterk.

Selvmord er ingen løsning for meg. Går turer hver dag, ca en time i slengen. Liker å være i aktivitet, og det har hjulpet meg.

Har fått "avreagert" litt her. Det har hjulpet betydelig.

Men har nok en følelse av at folk blir lei av innleggene mine, at det har blitt for mye osv. Kansje føler jeg at jeg er i ferd med å miste denne viktige støtten:-)at der ikke er noen som holder like godt lenger, liksom. Jeg vet ikke. Har ikke vært her så lenge til å vite. Kansje har denne følelsen noe med min personlighet å gjøre igjen, at jeg ikke liker å være "synlig".

Vanskelig..

Så bra at du går tur! :-)

Ønsker deg i allefall alt godt. God natt.

[Gjest Jente31]

Så bra at du går tur! :-)

Ønsker deg i allefall alt godt. God natt.

Takk:)

Turgåing er en fin måte å holde seg i form på, både fysisk og psykisk. Det har hjulpet lite den siste mnd, men det blir vel igjen!

Det gjorde virkelig godt å få "avreagere" i dag. Få ut de fæle tankene. Takk for at du hørte på..

Tror jeg fikk opp øya på gubben litt idag, også. For jeg begynte å stor grine da han kom hjem fra jobben. Og da forsto han mer..Det vet jeg, pga hans utrykk. Det ble så sterkt..

Jeg hadde sikkert fått det bedre om jeg bare torte å være meg selv, både på godt og vondt. Ikke bare på godt, liksom..Her har jeg mye å jobbe med.

God natt, cathlin:) Du har vært en verdifull hjelp for meg idag..

[Gjest Jente31]

Det virker som om jeg har såret deg med det jeg skrev, det var ikke meningen.

Det jeg mente å formidle var primært at det er mer konstruktivt for deg å fokusere på at du faktisk er blitt henvist videre, i stedet for å lure på om det er noe du kunne ha gjort for å bli tatt "mer på alvor".

Du kan selvfølgelig bestille timer hos fastlegen og forsøke å nyttiggjøre deg disse i ventetiden, men fastleger har ulikt talent i forhold til slike samtaler.

Hei..Vil bare si at jeg ikke ser det som noen løsning å bruke legen i slike tilfeller. Iallefall ikke min, da kan jeg like gjerne prate til en vegg.

Dessuten vet jeg ikke helt hva jeg evt skulle pratet om. Det er generelt ikke tanker som plager meg. Jeg tenker lite på ting som HAR skjedd. Det jeg er opptatt av er nåtid/framtid. Jeg kan ikke gjøre om fortid likevel.

Var en vending i jula jeg tenkte på det ja.. men jeg tror det kom av at jeg kom nærme faren min igjen når vi flyttet hit, og så dukket det opp "bilder" og "minner" som jeg var sikker på at jeg hadde glemt. Men nå går det greit. Jeg jobbet meg på en måte gjennom det.

Jeg har kommet betydelig langt på vei. Jeg har vært ustabil. Litt frem. Litt tilbake. Så frem igjen. Jeg begynte etter hvert å føle at jeg mistet grepet helt, derfor valgte jeg å spørre her inne idag, om hva som skjer. For dette har vært en skremmende og ny opplevelse for meg. Som cathlin også skrev, så var dette kansje en endring. Nå vet jeg iallefall at dette ikke er "farlig".

Nå er jeg altså en ny erfaring rikere, og takler dette bedre ved en ent neste gang.

For jeg har gjort meg mange erfaringer her på dol. Både på godt og vondt. Men jeg har stort sett lært. EKS: En tid "diagnostiserte" jeg meg selv, som du skrev dengang, men jeg var ikke klar over det selv. Etterpå slutttet jeg!

Så som regel lærer jeg. De gangene jeg evt står fast, håper jeg noen sier fra...

Og nok en gang unnskyld at jeg misforsto din mening. Du skal vite at jeg setter stor pris på svarene dine. Håper ikke du slutter av den grunn. Du er en av de som har hjulpet meg på riktig vei. Klem :-)

[Gjest Jente31]

Takk:)

Turgåing er en fin måte å holde seg i form på, både fysisk og psykisk. Det har hjulpet lite den siste mnd, men det blir vel igjen!

Det gjorde virkelig godt å få "avreagere" i dag. Få ut de fæle tankene. Takk for at du hørte på..

Tror jeg fikk opp øya på gubben litt idag, også. For jeg begynte å stor grine da han kom hjem fra jobben. Og da forsto han mer..Det vet jeg, pga hans utrykk. Det ble så sterkt..

Jeg hadde sikkert fått det bedre om jeg bare torte å være meg selv, både på godt og vondt. Ikke bare på godt, liksom..Her har jeg mye å jobbe med.

God natt, cathlin:) Du har vært en verdifull hjelp for meg idag..

PS: Det du skrev om endring tidligere i dag, fikk meg til å få opp øynene litt idag. At dette kan være en reaksjon på at jeg er kommet videre.

Det har vært skremmende di siste dagene.. derfor disse innleggene. Men nå er jeg altså en erfaring rikere, ved en evt neste gang vet jeg at dette ikke er "farlig". Så tusen tusen takk, du har hjulpet mer enn du aner:)

Håper du gikk deg tur den dagen forresten, og at du fikk kjøpt deg røyk;)) Klem fra